Oljeservicetopp: Vi får aldri en ny oljeopptur

Den norske oljenæringen går inn i en stabil periode, men en ny opptur kommer aldri, mener oljeservicetoppen Ståle Kyllingstad. Han ser gode muligheter for leverandørindustrien i havvind – og etterlyser større offentlig satsing på karbonfangst og -lagring.

Kyllingstad er kjent som gründeren fra Klepp på Jæren som bygde opp oljeservicekonsernet IKM Gruppen. Det er satt sammen av en rekke selskaper som leverer et bredt spekter av tjenester og produkter til olje- og gassnæringen. Konsernet sysselsetter om lag 2450 medarbeidere og budsjetterte med en omsetning på 4,3 milliarder kroner i 2019.

Leverandørindustrien, en av Norges viktigste næringer, har gått gjennom omfattende omstilling, kostnadskutt og tap av arbeidsplasser i årene etter fallet i oljeprisen i 2014. Nå ser tidene noe lysere ut – ifølge en fersk analyse fra konsulentselskapet EY er bunnen nådd og en gradvis forbedring av lønnsomhet i sikte.

Men hvordan vil næringen klare seg gjennom overgangen til et lavutslippssamfunn? Hvor eksponert er leverandørindustrien for klimarisiko?

Det er utgangspunkt for en egen artikkel og Energi og Klimas intervju med Kyllingstad. Konsernsjefen i IKM Gruppen er opptatt av hvordan industrien kan finne nye markeder i “grønne” næringer, og han er en aktiv deltaker i samfunnsdebatten om disse temaene.

Energi og Klima: Er det deler av leverandørindustrien som er mer utsatt ved tilstrammet klimapolitikk og overgang til lavutslippssamfunn enn andre deler?

Kyllingstad: – Selskap som har spesialisert seg innenfor arbeid på allerede eksisterende plattformer og felt i drift, vil ha mindre risiko enn selskap som har spesialisert seg på å levere til nybygg. Rett og slett fordi at det er dårlig økonomi og dårlig for samfunnet å slutte av de feltene som er i produksjon, nesten uansett hvordan en måler og ser på det. Så det å være spesialisert inn mot vedlikehold, og inn mot det som går på opprydding, altså decommissioning, rydding etter utført bruk av plattformen. Den delen av bransjen vil merke nedgangen mye mindre enn de som baserer seg på rene nybygg. Særlig for større plattformer. Det har ikke bare sammenheng med klima, det har også sammenheng med at vi ikke har så mange store oljefelt å bygge ut i Norge etter 2023.

– Klima er noe som bransjen tar veldig alvorlig. Equinor og Konkrafts klimamål innebærer å redusere utslipp med 40 prosent innen 2030 og være nær null i 2050. Equinor har besluttet at frem mot 2030 skal de investere ca. et halvt Johan Sverdrup for å nå disse målene, i størrelsesorden 50 milliarder kroner. Der er det mye arbeid, også for vår leverandørindustri. Men det er likevel ikke på langt nær nok til å opprettholde leverandørindustrien som den er i dag. Vindkraft og en forbedringsbølge som nå går ut på å fjerne mest mulig CO₂ fra produksjonen er ikke nok til å erstatte dagens aktivitet.

– Generelt, på klimaets alter, er vi nødt til å gjøre noe med forbruket. Det er forbruket som genererer et behov, som gjør at det blir produsert olje. Så forbruksskam er et mye mer korrekt ord å bruke enn oljeskam. Oljeskam knyttet til norsk oljeproduksjon er egentlig meningsløst.

Men er det egentlig så mange som bruker ordet oljeskam?

– Det varierer, noen få bruker det veldig mye. Men det var faktisk mer i bruk for tre måneder siden enn nå. Jeg tror det har gått opp for folk at vi må ha en faktabasert debatt, temaet er altfor alvorlig til at vi kan polarisere det så mye.

Tror du på en ny oljeopptur, eller må ny vekst i leverandørindustrien komme fra andre typer oppdrag – for eksempel fra fornybar?

– Jeg tror at det vil være en grei aktivitet på norsk sokkel, men jeg tror ikke på en ny oljeopptur. Jeg tror faktisk litt mer på en stabil oljebransje som også, kanskje om noen år, vil gå gradvis nedover. Men vi vil jobbe mer med klimaløsninger som går på vind – offshore vind og bunnfaste vindmøller. Havsul, for eksempel, er et veldig interessant og spennende prosjekt som gir veldig mye grønn energi. Så tror jeg vi også vil jobbe mye med decommissioning på sokkelen, rydde opp og avslutte med stil i forhold til installasjoner som er der. Bransjen vil nok fremdeles ha mye arbeid på mindre oljefelt knyttet mot eksisterende infrastruktur, som er bra vedlikeholdt og som kan ta imot ny olje og gass. Så jeg tror på en stabil periode, men ikke på en ny oljeopptur.

Aldri?

– Nei, jeg gjør ikke det. Da kommer det i så fall ting jeg ikke klarer å se i glasskula. Men jeg håper kanskje mer på at vi kan bruke den spennende sokkelen vi har til å bidra aktivt i CCS-arbeidet (karbonfangst og -lagring, red.anm.). Hvis forsøket med CCS lykkes, da løser Norge et verdensproblem. Det hadde vært fantastisk. Personlig synes jeg Norge har råd og burde ha brukt enda mer penger på dette.

Når det gjelder omstilling i retning “grønne” løsninger som havvind, hvilke deler av leverandørindustrien har best forutsetning for å klare det?

– Der tror jeg egentlig alle har lik sjanse, i den forstand at noen skal både planlegge dem, noen skal bygge dem, altså sveise stålet og legge kabler. Noen skal designe løsningene, noen skal sjekke havbunnen, og plassere vindmøllene på plass, enten med anker eller bunnfeste. Men det er jo alltid de som er mest fremoverlent som vil få det til.

Så det er havvind det dreier seg om, i stor grad?

– Ja, både bunnfast og flytende. Vi må ta hele landet i bruk, det gjelder også sokkelen med vind.

Dere i IKM har allerede begynt med havvind – hvor viktig blir det for dere?

– Det spørs hvor godt vi lykkes. Vi jobber veldig hardt med å få på plass en helelektrisk ROV (fjernstyrt undervannsfarkost, red. anm.), som vi ønsker at skal lades med strøm fra offshore vind, så skal vi kjøre hele inspeksjonsprogrammet og alt arbeid knyttet til å gjøre vedlikehold på enten en flytende struktur eller en fast struktur som Doggerbank. Så vi har noen klare målsetninger i den retningen. I tillegg har vi jobbet en del med vedlikehold på vindmølleparker på land. Så kompetansen vi har utviklet håper og tror vi at vil kunne brukes på de nye teknologiene, det være seg på CCS, hydrogen eller offshore flytende vind eller offshore bunnfast vind.

Hvor stor er fornybar-andelen av omsetningen i IKM Gruppen?

– Den er altfor liten ennå. Det eneste som er sikkert, er at den er økende.

Har du en ide om hvor stor den skal bli, og når?

– Nei, men lykkes vi, blir den ganske stor. Som andre selskaper så bruker vi en del penger på FoU nå, for vi har en ide om hva vi kan få til. Vi er ikke helt i mål, men vi nærmer oss veldig.

Hva slags forventninger har du til myndighetene i omstillingen? Trengs det særskilte satsinger på fornybar?

– Jeg forventer at myndighetene stiller opp i forhold til CCS mer enn de gjør i dag. Jeg synes at Norge som har en formue i verdipapirer på ti tusen milliarder og mer enn det, burde ta seg råd til å satse mer på CCS, som går direkte på oppfølgingen av skadene av det produktet som vi selv produserer. Så synes jeg myndighetene har et virkemiddelapparat som de bruker, og det må de fortsette med.

Så ikke noe spesielt på havvind, f.eks.?

– Nei, økning på CCS, ellers synes jeg de stiller ganske godt opp på andre områder.

Tilbake til oljen – hvis det skulle bli en stopp for utvinning i Barentshavet, vil det være et signal om at det går mot slutten for oljen i Norge? Hvor viktig er dette spørsmålet for leverandørindustrien?

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Det er klart at det spørsmålet er veldig viktig for meg og for hele bransjen. Men slutten på oljen følger ikke Barentshavet. Det er så mye olje i Nordsjøen, Norskehavet og deler av Barentshavet som likevel vil være åpent. Men du vil kanskje få en lavere aktivitetsperiode, og du utnytter ikke alle mulighetene. Jeg er også for at vi har respekt for naturen, og passer på at vi ikke ødelegger noe i de fem-seks milene som er nærmest iskanten, der du har mer ferskvann enn saltvann og en veldig oppblomstring av liv. Men vi skal ikke lage skrekkscenarioer, iskanten er der hvor iskanten er, vi skal ikke lage teoretiske iskanter. Debatten er sporet av der også. Iskanten er faktisk noe du kan se, og vi må alltid være i behørig avstand fra den.

Men argumentet om at det allerede er funnet mer olje enn vi burde brenne, er det relevant også for Barentshav-debatten?

– Nå er det engang slik at det utvinnes 100 millioner fat olje om dagen, og det skal øke. Om vi skal legge ned deler av industrien i Norge for å kjøpe det fra andre land som har mindre restriksjoner – Norge har jo vært foregangsland i restriksjoner på CO₂, for eksempel. Så det blir en feil måte å løse problemene på. Da vasker du leiligheten din og er fornøyd med det, mens hele komplekset står i brann. Jeg tror ikke det er en god løsning.