Oljenæringens fremtid

Den norske oljenæringen bør om 20-30 år være minst mulig eller mindre enn i dag, mener et flertall i befolkningen. Men en betydelig andel vil beholde en stor oljenæring.

oljerigger i opplag
Hvor stor bør oljenæringen være i fremtiden? Oljerigger i opplag på Hanøytangen utenfor Bergen. (Foto: Bjørnar Morønning / NTB)

Spørsmålet respondentene svarte på, var:

I mai og juni 2021 spurte vi respondentene i Norsk Medborgerpanel om deres syn på oljenæringens fremtid. Svarene viser at de fleste nordmenn (omtrent seks av ti) mener at den norske oljenæringen om 20-30 år bør være minst mulig eller mindre enn den er i dag. Likevel er det også en betydelig andel (≈ 27 prosent) som mener at næringen bør være like stor. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i svarene, og vi kan heller ikke slå fast at det er forskjell mellom aldersgruppene når vi tar hensyn til feilmarginene, som er brede i den yngste aldersgruppen. Imidlertid ser vi noen tydelige forskjeller mellom velgerne til de ulike politiske partiene.

Produksjon av olje og gass er en viktig næring for Norge. Næringen gir mange arbeidsplasser og betydelige inntekter. Samtidig er forbrenning av fossil energi hovedårsaken til klimaendringer. Åpning av nye områder er omstridt fordi det kan påvirke livet i havet og ved iskanten. Det er ofte diskutert hvordan olje- og gassnæringen i Norge bør utvikles de neste 20 til 30 årene. Hvilket av de følgende alternativene kommer nærmest ditt syn?

Spørsmålet kunne besvares med de følgende svaralternativene:

Om 20 til 30 år bør næringen være …

  • Størst mulig
  • Større enn i dag
  • Like stor som i dag
  • Mindre enn i dag
  • Minst mulig

2025 personer svarte på spørsmålet.

Svaralternativene er rundet til nærmeste hele tall, og totalen utgjør derfor ikke alltid 100 prosent.

Grafen viser at de fleste nordmenn mener at den norske oljenæringen om 20-30 år enten bør være minst mulig (25 prosent) eller mindre enn i dag (38 prosent). Videre mener rundt 27 prosent at den bør være like stor. Få mener at oljenæringen bør være større (5 prosent) eller størst mulig (5 prosent).

Politisk tilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du stemt på om det var Stortingsvalg i morgen?» stilt i mai/juni 2021.

Frps velgere skiller seg klart ut ved at rundt fire av ti ønsker en større eller størst mulig norsk oljenæring om 20-30 år. På den andre siden av spekteret finner vi velgerne til MDG, hvor rundt syv av ti mener at næringen bør være minst mulig. Over halvparten av velgerne til SV og Rødt ønsker også at oljenæringen skal være minst mulig. Utover dette mener de fleste at næringen enten bør være like stor eller mindre enn i dag.

Merk at dette spørsmålet ble stilt før den siste rapporten fra FNs klimapanel ble utgitt, og før årets stortingsvalg. Vi kan ikke se bort fra at dette kan ha påvirket folks holdninger. Saken vil oppdateres når vi vet om holdningene er endret i løpet av de siste månedene.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

Ivarsflaten, E. et.al [2021]. Norsk medborgerpanel, Runde 21. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.