Økt satsing på elbuss - Energi og Klima

Økt satsing på elbuss

Kollektivselskapet Ruter satser ikke bare på fossilfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus innen 2020. De ønsker også å gjøre Oslo til Europas ledende elbuss-by.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

– Ved å bytte ut sin egen privatbil til vanlig buss kutter man utslippene med omtrent 30 prosent. Det er vel og bra, men bytter man fra privatbilen sin til en elektrisk buss, kutter man utslippene med 100 prosent. Bedre enn det blir det ikke.

Det sier rådgiver for transport i ZERO, Jenny Skagestad. Hun har stor tro på at elbussene er fremtiden for kollektivtransporten, og at Norge kan være ledende i denne utviklingen.

– Det finnes mange gode alternative drivstoff, men nå er batteriene blitt så bra og gått så mye ned i pris at det å lage store batterier til store kjøretøyer er ikke lenger er så utfordrende som det var. På toppen av dette har el-motoren en virkningsgrad som er tre-fire ganger høyere enn forbrenningsmotorens. Det vil si at man kan kjøre tre ganger lenger med den samme energimengden dersom man bytter ut forbrenningsmotoren med el-motoren. Dette kommer til å bli en veldig viktig løsning, spesielt for byer, og Norge er et av landene som kan gå i front, sier Skagestad.

Vil ha råd fra markedsaktører

Hun viser til at det Oslo- og Akershusbaserte kollektivselskapet Ruter allerede har et anbud ute på minibusser på el i Akershus. I løpet av de neste to årene satser Ruter på å ha mellom 30 og 50 elbusser i drift. Det tilsvarer den største enkeltanskaffelsen i Europa.

– Det skjer mye på én gang. Rogaland vil være ute med de to første elbussene i ordinær drift på nyåret, og nå følger Oslo tett bak. Norge samarbeider også med resten av Europa, blant annet gjennom EU-prosjektet «E-mobility» som i mai i år hadde en stor konferanse i Gøteborg, der blant annet Ruter deltok, forteller Skagestad.

Elbuss til framvisning på høstens Zero-konferanse i Oslo (foto: ZERO/Nathalie Wik Lystad)
Elbuss til framvisning på høstens Zero-konferanse i Oslo (foto: ZERO/Nathalie Wik Lystad)

Nå skal Ruter avholde sin egen konferanse. Mandag 15. desember inviterer de til leverandørkonferanse for å informere om strategien sin, og for å innhente informasjon om elbussteknologi, infrastruktur, tjenester, organisering og forretningsmodeller knyttet til drift av elbuss i kollektivtrafikken.

– Først ønsker vi å informere bredt om våre og politikernes ambisjoner, slik at de som deltar skal forstå realiteten i satsingen. Skal vi ha en helt annerledes busspark, slik vi tenker, må folk være forberedt. Det andre er at vi tror at markedet bør bidra. Det er urealistisk at vi skal vite bedre enn markedet hvilket av alternativene som foretrekkes. For eksempel hva slags ladeteknologier som er best og hvor rutene bør gå. Derfor inviterer vi til konferanse, for at leverandørene og bedriftene skal gå i dialog med oss og kan bli en del av elbuss-satsingen, sier Frode Hvattum, strategisjef i Ruter.

60 prosent av utslippene fra transport

Han er en av dem som jobber med prosjektet Fossilfri 2020, som har en ambisjon at all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus skal kjøre på fornybar energi i 2020. Fra før har Ruter allerede hydrogen- og biobusser på rutene sine, men de ser at elbusser kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.

– Både elektrisitet og biodrivstoff er spennende å se på som brikker i den globale utviklingen. Det handler blant annet om sirkularitet, at vi ønsker å bli del i den sirkulære økonomien. I tillegg til å være riktig løsning er biodrivstoff bra fordi vi bruker avfall som transport. Når det gjelder elektrisitet, er det bra som en del av en global innsats for å få ned elektrisitetsbruken i flere sektorer, og samtidig bruke elektrisitet for å erstatte fossilt der det er hensiktsmessig, for eksempel innen transportsektoren.

– Hvorfor er akkurat utviklingen av elbusser viktig?
– Det er en kombinasjon av at eierne våre og vi i Ruter vil dette. 60 prosent av klimagassutslippene i Oslo er fra transport. Dette må man klare å redusere, og man må få mest mulig av det som kjører på veiene fossilfritt. Vi har et mål om å ta den voldsomme befolkningsveksten i Oslo-området på alvor. Vi trenger busser av høy kvalitet for å sikre at ikke én person setter seg alene inn i bilen. Elbusser er lydfrie, og det er bedre for deg og meg å sitte i en stille buss som ikke forurenser enn i en bil som gjør det. Slik er det også bedre for helsen, sier Hvattum.

Strategisjefen og andre i Ruter har reist mye rundt i Europa for å hente inspirasjon til prosjektet, og ser at deres prosjekt har enda tøffere mål enn andre byer de har snakket med. Den største utfordringen Ruter ser, er kapasiteten på bussene.

– Per i dag ser vi ikke busser på det europeiske markedet som kan ta de tyngste linjene, altså leddbussene. Men for hvert år som går skjer det mye, spørsmålet er bare hvor langt elbussutviklingen kan nå fram til 2020. Vi skal forsøke å tilpasse oss til å bruke disse bussene der de passer best. Vi følger også med på elbussen-testen i Stavanger, og vil hente inspirasjon fra dem. Spørsmålet er hvor mye av bussparken i 2020 som skal være elbusser, og hvor mye skal være andre teknologier som bio. Viktigst er at det er 100 prosent fossilfritt.

Rogaland først ute

Hvattum forteller at erfaringer fra andre byer antyder at elbuss er dyrt, men at vedlikehold og drift kan bli billigere enn med dagens dieselbusser.

– Vi forventer at økt etterspørsel og forbedring av teknologi vil føre til lavere priser i fremtiden. Når vi vurderer busser, ser vi på det totale regnestykket, det vil si at vi vurderer kvalitet, miljø og kostnad. Det må gå inn i en total kost/nytte-vurdering. På miljø er det krav på fossilfritt, men vi ser også på andre miljøeffekter som lavere lokale utslipp og støy, sier Hvattum.

I Rogaland er de stolte over å være først i Norge med å teste ut elbusser i ordinær drift. Det skriver konsernleder i Boreal Transport Norge AS, Kjetil Førsvoll, til Energi og Klima i en e-post. Han forteller også at nå er planen å teste bussene i mest mulig varierte forhold.

«De skal kjøres i rushtiden, på trafikktunge, kuperte og lange ruter. Vi ønsker også å kjøre bussene i streng kulde for å teste rekkevidde, driftssikkerhet og organisering av lading og drift under ulike forhold. Vi skal registrere alle feil og mangler, som skal loggføres og analyseres. Dette kan være alt fra tekniske utfordringer til hvordan kundene opplever reisen. Det er viktig for oss å tilegne oss kompetanse og erfaring på elektriske busser, og vi håper at andre kan dra nytte av jobben vi gjør.»

Ønsker flere pilotprosjekt

Førsvoll forteller at gjennom en ekstern evalueringsrapport fra IRIS (International Research Institute of Stavanger) vil Boreal Transport dele kunnskapen de oppnår gjennom prosjektet. Det innebærer at blant annet oppdragsgivere i kollektivtrafikkbransjen kan få et grunnlag for å vurdere hvorvidt de ønsker å inkludere elbusser i anbud. Boreal Transports pilotprosjekt varer fram til sommeren 2016.

Elbusser i test
Fakta om elbussene som nå prøves ut i Stavanger.

  • Batterikapasitet: 249 kWh
  • Rekkevidde: 250 km om sommeren, ca. 175 km om vinteren
  • Antall seter: 40
  • Antall passasjerer totalt: 80
  • Ladetid: ca. 5 timer fra tomt til fullt batteri

«Vi vet at utslipp fra en gjennomsnittlig dieselbuss er 1075g CO2 per km og 7gNOx per km. Ved bruk av elektriske busser (70.000 km per år) kan vi redusere CO2-utslipp med ca. 75 tonn per buss per år, og NOx-utslipp med ca. et halvt tonn per buss per år. NOx-utslippene er særlig skadelige for luftveiene, slik at det er viktig å redusere disse utslippene der det ferdes mye mennesker. Det gir oss motivasjon til å teste ut elektriske busser,» skriver Førsvoll.

– Hva tenker dere om kostnader? Elbusser er vel foreløpig ganske mye dyrere, forventer dere at prisene vil gå ned?

«For vår del handler det om å skaffe erfaring med sikte på en framtid der elbusser blir det vanligste. Kostnadene for elbuss er høye, men vi vil være best mulig forberedt for å møte en ny framtid, og forventer at kostnadene går ned når elbusser blir mer vanlige.»

Boreal Transport ønsker seg flere pilotprosjekt i Norge, og flere norske studier av pilotprosjekt i utlandet, for å løse utfordringer som finnes på veien.

«Vi trenger blant annet mer kunnskap om batterityper og ladesystemer. Så langt ser vi ingen direkte hindringer, men vi vet av erfaring at det er svært krevende å sette av sted der ingen har gått før. Derfor er det helt nødvendig at det offentlige bidrar med støtte til flere pilotprosjekt for elektrifisering av transportsektoren.»

Vil være med på laget

Én av leverandørene som skal delta på konferansen på mandag, er Siemens. Selskapet ønsker å bidra med teknologi som gir sikrere og mer effektiv transport som både byen, innbyggerne og klimaet tjener godt på, og mener fremtidens transport er elektrisk. Det skriver divisjonsdirektør Lars Andresen i en e-post til Energi og Klima.

– Hvorfor skal Siemens delta på Ruters leverandørkonferanse?

«Siemens har i mange år levert elektriske driftsløsninger for busser til bussprodusenter globalt, og har opparbeidet bred erfaring innen de krav som stilles til ytelse og tilgjengelighet for eksempel i kollektivtrafikken. Nå ønsker vi å delta for å lære mer om de utfordringer Oslo og Ruter står overfor, og hvordan Siemens kan være med på å oppnå de mål som er satt.»

Kreative klimatiltak
I en serie på ti artikler viser Energi og Klima frem konkrete klimatiltak som er innført i et land, i en kommune eller i en bedrift, til inspirasjon for norske beslutningstakere. Serien publiseres med støtte fra Hordaland fylkeskommune.

Per i dag leverer Siemens tekniske løsninger til flere bussprodusenter for elektriske busser. Et eksempel er i Wien hvor Siemens har levert den elektriske driftsløsningen, mens italienske Rampini har levert bussene. Ellers er Siemens aktive i form av hurtigladere til elhybridbusser i Tyskland (Hamburg), Sverige (Stockholm og Gøteborg) og Canada. Interessen for elektrifisering er stor i hele Norden, skriver Andresen.

«Bussene i Wien lader ved endestasjoner og i depot. Når de lader på endestasjonene, benytter de strømforsyningen som allerede er bygget ut for trikker. For busser i Oslo og andre byer må den elektriske driftsløsningen dimensjoneres og optimaliseres i forhold til byens infrastruktur, ladepunkter, kjørerute, og så videre. De største utfordringene ligger i å finne en optimal kapasitet på den elektriske løsningen, som for eksempel batteri, i forhold til infrastruktur og kjøreruter. Dette vil helt sikkert kreve nye måter å tenke på.»

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.