Milliarder i spill for norsk kraftkrevende industri når EU legger frem «Fit for 55»

Den norske ordningen med CO₂-kompensasjon til kraftkrevende industri kan bli avviklet om EU innfører karbontoll. Det kan bety 2,52 milliarder kroner tapt for 46 norske bedrifter.

Brussel åpnes opp. Det normale livet vender tilbake i de belgiske ølstuer.  Den 1. juli slipper journalistene inn igjen i EU-kommisjonen. Alles øyne er nå rettet mot 14. juli. Da planlegger EU-kommisjonen å legge frem en pakke med lovforslag som skal gjøre det grønne skiftet til virkelighet. På EU-dialekt kalt «Fit for 55».

Pakken er nødvendig for å virkeliggjøre målet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030.  Selv om ikke alle forslagene omfatter EØS-landet Norge, vil de kunne endre  hverdagen dramatisk for Equinor, Hydro, Yara, Statkraft og rederiene for å nevne noen.

Energi og Klima har gått igjennom høringsuttalelser fra bedrifter og organisasjoner og snakket direkte med flere større aktører. Vi har forsøkt å danne oss et bilde av de viktigste utfordringene for norske interesser som kan komme i «Fit for 55».

Lobbyistene fra selskaper, regjeringer og organisasjoner har pusset skoene og strammet slipset. Nå starter kampen om å fordele byrdene.

Gassen viktig for Norge

Norge er i en energipolitisk særstilling i Europa som en av verdens største eksportører av olje og gass, samtidig som vi har vannkraft som strømkilde.

Hele 95 prosent av all norsk gass selges i rør til Europa, mesteparten til EU. I 2020 eksporterte Norge gass for 116 milliarder kroner.

I mars sa EU-kommisjonens klimasjef Frans Timmermans at gassen i det lange løp bare vil spille en marginal rolle i EUs energimarked. EUs ambisjoner, som forslagene 14. juli skal bidra til, er å gjøre energiproduksjonen mer utslippsfri. Det vil ramme gassmarkedet. Hvordan og hvor raskt får man trolig et signal om 14. juli.

Vannkraften står for 90 prosent av Norges elektrisitetsmarked. Få land har en så stor andel fornybar energi i sin innenlandske portefølje. Det betyr at Norge er opptatt av vannkraftens stilling når EU utformer regelverk. Det er ikke gitt at EU og Norge er enige om at vannkraft er like bærekraftig som vind- og solkraft.

Tøft for kraftkrevende industri

Forslaget om å innføre karbontoll (CBAM) oppfattes som en trussel i norsk kraftkrevende industri. EU vil legge en avgift på importerte produkter som sement, gjødsel, stål og aluminium, dersom disse produseres uten utslippskostnader eller CO₂-avgift.  Sektorer som skal beskyttes med karbontoll er det som er omfattet av EUs kvotehandel.

Når ordningen er innført skal den, ifølge signaler fra Kommisjonen, erstatte CO₂-kompensasjon og frikvoter for industrien. Dette handler om store penger.

På statsbudsjettet for 2021 brukes det 2,52 milliarder kroner i CO₂-kompensasjon, fordelt på 46 virksomheter.

Hydro understreker at dette kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Det er kun europeisk industri som er eksponert for prising av strøm på denne måten. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen. El-produsentene velter kostnadene ved CO₂-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke kan sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked. Uten en CO₂-kompensasjon øker faren for såkalt karbonlekkasje.

LO og NHO hånd i hånd til Brussel

LO, Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Industri og NHO har i en felles henvendelse uttrykt bekymring over konsekvensene for norske arbeidsplasser om CO₂-kompensasjonen forsvinner.

De frykter at resultatet blir at land som Kina selger sine produkter laget med «grønn» strøm til EU og produkter laget med energi fra for eksempel kull til land som ikke stiller klimakrav. Det kan gi Kina en konkurransefordel på verdensmarkedet. De mener dagens ordninger er gode og lobber sterkt for at karbontoll ikke skal erstatte CO₂-kompensasjon.

Industrien er også interessert i hva som skal skje med inntektene fra karbontoll (CBAM) hvis det innføres en slik ordning. De norske organisasjonene slutter seg til sine europeiske frender. Industrien i Europa vil at inntektene finansierer bærekraftsforbedringer som støtter ambisjonene i EUs klimapolitikk. De peker på EUs Innovasjonsfond som et forbilde. Det er et av verdens største investeringsfond for demonstrasjon og kommersialisering av innovativ lavutslippsteknologi.

Her kommer det til å stå et politisk slag i EU og i medlemslandene.

Nye sektorer inn i kvotehandel (ETS)

EUs ambisjoner om 55 prosent utslippskutt krever revisjon av systemet for kvotehandel. Den store striden synes å stå omkring utvidelsen. Spørsmålet er om skipsfart, bygg og veitransport blir en del av systemet.

En gjenganger i innspill fra Rederiforbundet til NHO er at man er skeptisk til dette. Flere norske aktører er positive til kvotehandel som virkemiddel og støtter en revidering av ETS-direktivet. Statkraft støtter for eksempel innføring av karbonprising i så mange sektorer som mulig, men er likevel skeptiske til en utvidelse av ETS nå. Begrunnelsen er at det kan forsinke den nødvendige reformen som trengs for å stramme til «dagens» kvotesystem. Derfor argumenter de for en to-trinns-løsning: Kjapp tilpasning av dagens ETS til det nye 2030-målet. Parallelt kan man innføre karbonprising i andre sektorer og så integrere dem over tid i ETS.

Blir skipsfarten inkludert i kvotemarkedet? Foto: Rederiforbundet

Rederiforbundet: Ja, men…

Rederiforbundet skulle helst sett en global løsning for kvotehandel gjennom Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Dette har vist seg vanskelig. EU ønsker nå regionale regler. Rederne mener det er problematisk at skipsfarten i Europa skal omfattes av kvotehandel, mens resten av verdens skipsfart står utenfor. De peker på at dette vil ha administrative utfordringer, være konkurransevridende og øke risikoen for karbonlekkasje.

Gitt at de regionale reglene nå kommer, har Rederiforbundet gjennom Den europeiske rederiorganisasjonen (ECSA) engasjert seg i å utarbeide en grønn plan som rederinæringens innspill til EUs grønne skifte. I kvotespørsmålet ønsker rederinæringen seg en form som ligner mer på en fast CO₂-avgift og er spesielt opptatt av at inntektene derfra returneres til næringen for å støtte overgangen til mer klimavennlig skipsfart.

EU har også signalisert planer om å stille krav til drivstoff skipsfarten bruker for å redusere klimautslipp. Rederne vil at dette kravet rettes til drivstoffprodusenten.

Revidere energiskattdirektivet (ETD): EU-kommisjonen ønsker å fjerne muligheten til å subsidiere fossil energi – også i form av skatteunntak og -reduksjoner. Målet med revisjonen er at EU-landene skal harmonisere klimaavgiftene.

Norge er ikke omfattet av dette direktivet, fordi skattepolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Derimot er statsstøtteregelverket helt sentralt i EØS-avtalen, og dette griper inn i hverandre.

Derfor vil en revisjon av dette direktivet få indirekte betydning for Norge, slik regjeringen skriver i sitt innspill til «Fit for 55.»

Hva det konkret kan bety, for eksempel for fremtidige støttepakker til olje- og gassindustrien, er uvisst.

Fornybardirektivet skal revideres. Foto: EnergiNorge, Camilla M. Granheim

Advarer mot subsidier

Oppdatering av fornybardirektivet (RED): Revisjonen skal sikre at direktivet er i tråd med EUs grønne giv. Dette direktivet åpner for støttesystemer for fornybar energi.

Statkraft mener at utbyggingen av fornybar energi primært bør være markedsdrevet og at støttesystemer ikke bør forstyrre kraftmarkedene. Dersom det kommer mye subsidiert kraft inn i markedet, kan dette også svekke kvotemarkedet. Grunnen er at kraft allerede er dekket gjennom kvotehandelssystemet. Subsidier til fornybar energi vil føre til at etterspørselen etter kvoter reduseres og dermed lavere kvotepriser. Dette er bakgrunnen for at flere norske aktører, ikke bare Statkraft, har spilt inn at det er viktig med markedstilpasning og ikke for mye subsidier.

Oppdatere energieffektiviseringsdirektivet (EED): Her kommer også Norges spesielle situasjon med fornybar vannkraft inn. Når EU signaliserer at de i oppdateringen fokuserer mer på energibruken enn klimagassutslippene, skaper det spesielle utfordringer for Norge.

Norske bedrifter vil ikke ha en klimagevinst ved å skifte energibærer fra dagens vannkraft til sol eller vind. Det samme gjelder byggsektoren i Norge. NHO har understreket denne utfordringen for Norge i sine innspill.

Norge har ikke innført EUs bygningsenergidirektiv, selv om det er revidert flere ganger. Det gjør Norge til en sinke på dette området i Europa. Det betyr at de norske bygningsstandardene ikke er tilpasset de klimamål som Norge har sluttet seg til med avtalen med EU. Det er et utbredt krav fra NHO og andre aktører at dette innføres. I energimeldingen varsler regjeringen at de nå skal innføres i Norge. Du kan lese mer om dette direktivet i dette notatet.

Kommisjonens mange forslag skal behandles i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Det betyr endringer, og det kan ta et par år før de det hele trer i kraft.

For EU og medlemslandene blir dette den store testen på om de samles om de tiltakene som skal til for å få et grønt skifte.