Kutte i kjøtt- og meieriprodukter? Folkevalgte mer mot enn velgerne

Det er større motstand mot å redusere kjøtt- og meieriproduksjon blant folkevalgte enn blant folket.

Respondentene fikk følgende spørsmål:

Våren 2020 svarte respondenter i Norsk medborgerpanel og Representantpanelet på spørsmål om reduksjon av kjøtt- og meieriproduksjonen i Norge. Resultatene viser generell stor motstand, og en større motstand blant folkevalgte (i kommunestyrer/bystyrer) enn folket. Motstanden er større blant representanter enn velgerne i alle politiske parti, bortsett fra Venstre. Fordelt på aldersgrupper er det størst støtte blant de yngste, og aldersforskjellen er tydeligere blant medborgere enn representanter. Når det gjelder kjønn, er det større støtte blant kvinner enn menn.

Forskning tyder på at husdyrhold kan være negativt for miljøet. Samtidig er kjøtt- og meieriprodukter en viktig matkilde. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand:

Norge bør halvere dagens kjøtt- og meieriproduksjon innen 2050.

Svaralternativene de fikk, var: Svært enig // Enig // Noe Enig // Verken enig eller uenig // Noe uenig // Uenig // Svært uenig.

1246 respondenter i Norsk medborgerpanel og 1716 respondenter i Representantpanelet svarte på spørsmålet.

Representantpanelet er en internettbasert undersøkelse av folkevalgte i Norge på alle politiske nivåer (kommunestyrer, fylkesting, Stortinget og Sametinget). Undersøkelsen omhandler saker som er viktige for samfunnet, representasjon og demokrati. Panelet er initiert og drives av forskere ved Universitetet i Bergen, og er et non-profit-prosjekt som skal tjene forskningsformål. Representantpanelet er en del av Kjernefasilitet for Digital Samfunnsvitenskap ved Universitetet i Bergen (DIGSSCORE), og tilknyttet Norsk medborgerpanel.

Spørsmålet om kjøtt- og meieriproduksjon ble kun stilt til representanter på lokalt nivå (kommunestyre/bystyre).

Den første grafen inkluderer alle svaralternativene. I de etterfølgende grafene er de opprinnelige svaralternativene (1-7) redusert til tre kategorier. «Enig» inkluderer respondentene som er svært enig, enig og noe enig. «Uenig» inkluderer de som er noe uenig, uenig og svært uenig. De som er verken enig eller uenig, står for seg selv. Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Generelt er det stor uenighet i påstanden om reduksjon av kjøtt- og meieriproduksjon. 24 prosent av medborgerne er svært uenig, mens hele 39 prosent av representantene svarer det samme.

Kun 5 og 4 prosent av henholdsvis medborgerne og representantene er svært enig i påstanden. I begge grupper er det et klart flertall som er uenig, i ulik grad, med 75 prosent i Representantpanelet og 63 prosent i Medborgerpanelet.

Grafene fordelt på kjønn viser at menn er mer uenige i reduksjon av kjøtt- og meieriproduksjon enn det kvinner er, både blant representanter og medborgere. Kvinner er litt mer enige enn menn. Andelen uenige er større blant representantene enn medborgerne for begge kjønn.

Når det gjelder alder, er de yngste mer enige enn eldre aldersgrupper. I medborgerpanelet er 50 prosent av den yngste aldersgruppen enige i reduksjon av kjøtt- og meieriproduksjon, mens 41 prosent er uenige.

Den midterste og eldste aldersgruppen er nokså samstemte. Andelen uenige er større blant representantene enn medborgerne i alle tre aldersgrupper.

Fordelt på parti er det noen tydelige forskjeller på holdninger til reduksjon av kjøtt- og meieriproduksjon. I de fleste partiene er andelen uenige større enn andelen enige, men MDG skiller seg tydelig ut med over 70 prosent enige både blant representanter og medborgere. Blant medborgerne er det litt flere som er enige enn uenige i SV, og blant representantene er det like mange som er enige og uenige i Venstre.

De tre partiene med høyest andel uenige blant både representanter og velgere er Frp, Sp og KrF. Den aller høyeste andelen uenige er blant Sp-representantene, med hele 97 prosent. Blant Sp-velgerne er det 80 prosent som er uenige. Andelen uenige er større blant representanter enn velgerne i alle politiske parti, bortsett fra Venstre, hvor en større andel velgere er uenig i påstanden enn representantene.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

I analysene av dataene fra Medborgerpanelet er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Representantpanelet er en internettbasert undersøkelse av folkevalgte i Norge på alle politiske nivåer. Les mer om Representantpanelet.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 18. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Peters, Y. et.al [2020]. Representantpanelet, Runde 3. Data er samlet inn av ideas2evidence for Representantpanelet, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel og Representantpanelet er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD. Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.