#Klimarisiko: – Viktig å forstå dimensjonen i endringene som skjer innen finans i EU – Energi og Klima

#Klimarisiko: – Viktig å forstå dimensjonen i endringene som skjer innen finans i EU

– Med økt kunnskap om klimarisiko og treffsikre regler for bærekraftig finans kan både finansnæringen og samfunnet unngå store tap, sier Geir Olsen i Finansdepartementet.

– EUs taksonomi kan virke komplisert, men er nyttig og nødvendig fordi den slår fast hvilke investeringer som bidrar til å nå klimamålene og hvilke som ikke gjør det, sier statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet.

Fra sitt utsiktspunkt i Finansdepartementet slår statssekretær Geir Olsen fra Venstre fast at fremtiden for norsk finansnæring i høy grad formes i EU: 

  • EU har besluttet å være verdens ledetog innen bærekraftig og klimariktig finans.
  • Det gjør EU ved å sette stadig flere detaljerte standarder.
  • EUs regler knyttet til finans og rapportering er på linje med Paris-målene om klimanøytralitet i 2050 og vil bidra sterkt til å nå målene.
  • Ved å være først vil EU bruke posisjonen som et konkurransefortrinn for eget næringsliv.
  • EUs grundige arbeid gjør det lettere å prise klimarisikoen til ulike prosjekter.
  • Aktører som tar seg bryet med å forstå dimensjonen knyttet til den økende finansielle klimarisikoen – er godt posisjonert til å bli morgendagens vinnere. 

EU-kommisjonen har i høy grad sysselsatt også det norske Finandepartementet de siste par årene. Stadig nye initiativ som samlet skal bidra til å kanalisere mye privat kapital til prosjekter som tar oss til netto nullutslipp i 2050, finner veien fra Brussel til departementet i Akersgata i Oslo. Mye ligger på tallerkenen, som for eksempel:

  • Forslag til ny lov om opplysning om bærekraft som hadde høringsfrist i januar 2021 og som fremdeles er under behandling i Finansdepartementet.
  • Klimareferanseverdiforordningen som i form av forskrifter trer i kraft i norsk rett 1. mai og som gir regler for to nye typer referanseverdier for lavkarboninvesteringer: EU-referanseverdi for klimaomstilling («EU Climate Transition Benchmark») og EU-referanseverdi for tilpasning til Paris-avtalen («Paris-aligned Benchmark»).
  • Etablering av en EU-standard for grønne obligasjoner.
  • Og 21. april i år la kommisjonen fram et nytt forslag til et rapporteringsdirektiv for bærekraft – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). «Bærekraftig finans og EU-taksonomi: Kommisjonen tar ytterligere skritt for å kanalisere penger mot bærekraftige aktiviteter», heter det på EU-kommisjonens nettside. «Forslaget utvider hvem som skal rapportere, hva som skal rapporteres og foreslår krav til attestasjon av rapporteringen», skriver den norske Revisorforeningen på sin nettside.
  •  EU-kommisjonen har akkurat slått fast kriteriene som avgjør om en investering anses som bærekraftig – kjent som taksonomien. Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for investeringer med formål å «dytte» kapital til prosjekter som tar oss mot «netto null». Men hvordan naturgass skal klassifiseres er fremdeles uklart, og andre «norske» næringer som havbruk og fiskeri er ennå ikke tatt med. Her gjenstår mye arbeid også for norske aktører og myndigheter.

– Den nye norske loven om opplysninger om bærekraft er en form for «oversettelse» av EUs forordninger til norske forhold. Er det rom for å gjøre særnorske justeringer eller må vi «sluke rått» alt som kommer fra EU?

– Det er rom for tilpasninger, og vi gjør noen små, særnorske justeringer med den hensikt å bygge opp under norsk konkurransekraft. Når det er hensiktsmessig, legger vi oss i ytterkanten av det handlingsrommet vi tross alt har, sier statssekretæren.

– Det er mye nytt å forholde seg til her, hvordan sikrer dere at lover og regler som blir vedtatt, treffer riktig og ikke fører til mye mer byråkrati for finansnæringen?

– Noe mer arbeid kan det nok bli i starten, derfor må finansnæringen sette seg inn i det nye og forstå hensikten med de nye reglene og kravene. Finansbransjen er tradisjonelt god til å få på plass automatiserte standarder for å unngå at arbeidet for den enkelte aktør blir for avansert og vanskelig, sier Olsen.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

– Finansdepartementet inviterer også til høringsrunder og får god respons og viktige tilbakemeldinger fra finansnæringen. Nå har vi også satt ned en referansegruppe for bærekraftig finans og som hadde sitt første møte nå i april. Medlemmer er blant andre Finansforbundet, Den norske Revisorforening, Finans Norge, LO, NHO, NHH, Verdipapirfondenes forening og CICERO Senter for klimaforskning, for å nevne noen.

– Hva er målet med referansegruppen?

– Målet er å samarbeide med næringen om å finne og definere framtidige reguleringer som bidrar til at finansnæringen blir enda mer treffsikker i arbeidet med å forebygge klimarisiko. Vi må også finne regler som gjør at privat kapital finner veien til investeringer som bidrar til et bærekraftig samfunn med stadig lavere klimagassutslipp. Tett og gjensidig informasjonsutveksling med finansnæringen er nyttig og nødvendig.

– Vi har allerede et godt samarbeid med Finans Norge og opplever av og til at aktører i norsk finansnæring fanger opp nyheter fra EU før oss. Næringen er jo selv nærmest til å identifisere forhold som er viktige for Norge – både positive og negative.

– Enkelte sektorer av stor betydning for Norge er ennå ikke vurdert og kategorisert selv om taksonomien nå trer i kraft, og vil derfor ikke anses som grønne. Dette gjelder ikke minst fiske- og oppdrettsnæringen. Har norske myndigheter vært for lite aktive i arbeidet med å påvirke hvilke sektorer som inkluderes i taksonomien?

– Vi har spilt inn i flere runder, men kunne vært enda mer offensive. Når sant skal sies har det vært svært mye å følge med på som gjelder EUs Green Deal, taksonomien og finansnæringen. Men vi fortsetter påvirkningen og vil bidra til at alle sektorer så snart som mulig dekkes av taksonomien. 

Taksonomien kan virke komplisert, men er nyttig og nødvendig fordi den slår fast hvilke investeringer som bidrar til å nå klimamålene og hvilke som ikke gjør det, sier Olsen.

Investeringer i økende grad utsatt for klimarisiko

– Du nevnte klimarisiko, som jo handler om hvordan klimaendringer, strengere klimapolitikk og ny teknologi påvirker lønnsomheten til selskaper og prosjekter. Har dette med finansiell klimarisiko «seget inn» her til lands?

– Det er mange som fremdeles ikke har skjønt i hvilken grad klimarisiko vil påvirke oss som enkeltpersoner og samfunn. Klimarisiko påvirker i alle retninger. For enkeltpersoner kan klimarisiko avgjøre hvor vi velger å bo, om vi får lån til det vi ønsker oss, prisen på lånet vi skal ta opp, og priser på tjenester som forsikring, bank og pensjonssparing.

– En rekke investeringer blir i økende grad utsatt for klimarisiko og vil kunne avgjøre om en bedrift får lån og om investorer klarer å reise kapital til sine prosjekter, sier Olsen.

– Den forferdelig tragiske hendelsen i Gjerdrum i romjula viser at problemstillinger knyttet til klimarisiko er nærmere enn vi liker å tenke på. Var det tatt nok hensyn til risiko knyttet til klimaendringer i et område som ble påvirket av at klimaet har blitt varmere og våtere? Det går an å stille spørsmål om det per i dag blir gjort grundige nok vurderinger før det investeres i boligprosjekt. Uoppdaget og uhåndtert klimarisiko er et stort samfunnsproblem som kan slå svært uheldig ut i mange retninger, og ikke minst for finansnæringen.  

– Det er viktig at alle som forvalter verdier og kapital forstår dimensjonen i endringene som nå skjer innen finans i EU. Med økt kunnskap om klimarisiko og treffsikre regler for bærekraftig finans kan finansnæring og samfunn unngå store tap, sier Olsen.

– Mye av EU-kommisjonens formål med alle sine initiativ er å forebygge nettopp klimarisiko og å kanalisere penger i retning av grønne prosjekter fordi stater selv ikke kan avsette nok kapital til dette. Hvordan angriper finansnæringen dette initiativet?  

– Her ligger finansnæringen langt foran. For et drøyt år siden var jeg i Singapore sammen med Siv Jensen som da var finansminister. Det dreide seg om en samling der myndigheter møtte investeringsfond, investorer og banker. Samtlige vi traff på, snakket uoppfordret om finansiell klimarisiko, prising av klimarisiko og prising av det å slippe ut klimagasser. Møtet fikk fram det veldige skiftet i tankesettet rundt hvor de store pengene nå må og skal ta veien. Samtlige var ekstremt tydelige på hvem som vil være vinnere og tapere i morgendagens marked. Vinnerne er dem som vrir aktiviteten mot bærekraft og nullutslipp – i tide.  

Kommentarfeltet er stengt.