#Klimarisiko: Tror nye transportvaner vil redusere etterspørselen etter ordinære billån - Energi og Klima

#Klimarisiko: Tror nye transportvaner vil redusere etterspørselen etter ordinære billån

– Ungdommene som i dag streiker for klimaet, vil stille helt andre krav til oss som bank. De vil kreve økt åpenhet om hva vi gjør og ønske seg helt nye produkter. Jeg tror for eksempel at tradisjonelle billån er på vei ut, sier administrerende direktør i Sbanken Magnar Øyhovden.

– Klima må inn i våre strategiske valg, sier Sbankens administrerende direktør Magnar Øyhovden. (Foto: Sbanken)

Sbanken ble etablert i 2000 som Norges første rene nettbank. Den gang het den Skandiabanken. Banken har ingen filialer, men fra selskapets hovedkontor i Bergen jobber rundt 420 personer. Siden 2015 har selskapet gjennomført en børsnotering og et navnebytte. Snart lanserer det også sin egen bedriftsbank. Sbanken hadde i 2018 et resultat etter skatt på 722 millioner kroner.

Energi og Klima:– Hva tenker du om klimaendringene og den enorme omstillingen som må til for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader?

Øyhovden: – Det som er helt klart, er at vi må gjøre noe annet enn det vi har gjort til nå, og det haster. Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal fortelle oss hva vi skal gjøre. Klima må inn i våre strategiske valg. For en bedrift med 420 ansatte kan vi begynne med å lytte til de som jobber her. De sitter på mye verdifull kunnskap. Dessuten forventer de at vi som bank skal være en agent for endring.

– Hvordan jobber Sbanken med å redusere eget klimafotavtrykk?

Nivåer av utslipp

I klimaregnskapene skilles det mellom tre nivåer av klimagassutslipp – nivå eller «scope» 1, 2 og 3:

Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks bruk av fossilt brensel).

Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/‐kjøling.

Scope 3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller tjenester). Eks: flyreiser, logistikk/transport, avfall.

– Vi fører regnskap med og rapporterer på klimagassutslipp fra scope 1 og 2 (se tekstboks, red.anm.). Som elektronisk bedrift med bare ett kontor er det viktig at vi ser utover våre direkte utslipp. Det har langt større effekt om vi klarer å få kundene våre til å ta grønne valg. For noen år siden bestemte vi oss for å innføre etisk merking av nesten 500 fond som i dag er tilgjengelig i vårt fondstorg. Fond som ikke innfrir de etiske kravene merkes røde, mens de beste fondene merkes grønne. Det er de grønne fondene vi anbefaler.

– Mot leverandører og samarbeidspartnere krever vi også egenerklæring på samfunnsansvar, selv om vi ikke har en organisasjon som er rigget for å følge dette opp.

– Jeg må også være såpass ærlig og si at rapporteringskrav utenfra hjelper. Vi kan like det eller ikke, men initiativ som Etisk Bankguide får oss til å gjøre mer. Vi vil ikke være bekjent av å ikke være god, sier Øyhovden.

– Har klimarisiko vært tema i styret eller ledelsen?

– Det er på agendaen, ja, men vi har ikke gjennomført egne klimarisiko-analyser av virksomheten enda.

– Hvordan vil du vurdere den klimarisikoen Sbanken står overfor?

– Vi skal klare å tilpasse oss markedet, selv om vi lever i en tid med raske endringer. Ikke minst på kundesiden. For oss som lever tett på kundene, handler det om å følge godt med. Dersom mange kunder ønsker grønne huslån, og vi ikke kan tilby det, så har vi et problem.

– Det blir gjerne sagt at finansnæringens klimarisiko er summen av klimarisikoen i alle andre bransjer. Er det noen næringer i Norge du som bankmann er bekymret over?

– Jeg er ikke veldig bekymret, men det henger kanskje sammen med at vi til nå har vært en ren personkundebank. I motsetning til andre banker har ikke vi investert i eller lånt ut penger til bedrifter som risikerer å tape på grønn omstilling.

Men dette vil kanskje endre seg når dere snart også skal konkurrere på bedriftsmarkedet?

– Det stemmer at vi er i ferd med å rulle ut en splitter ny bank for bedriftskunder. Men segmentet vi retter oss mot, er små selskaper med relativt enkle behov.

– Så om jeg kommer til dere med ønske om penger til å skyte seismikk i Barentshavet, så er det ikke Sbanken jeg bør komme til?

– Nei, da er det andre banker du bør gå til, sier Øyhovden.

Bare glem grønnvasking

– Tilbake til endrede forbrukerpreferanser. Hvordan tror du de ungdommene som i dag streiker for klimaet, blir som fremtidige bankkunder?

– Jeg tror de vil kreve langt mer av oss, ikke minst når det kommer til åpenhet og gjennomsiktighet. Bare glem grønnvasking.

– De kommer nok også til å etterspørre andre produkter enn det vi tilbyr i dag. Her kan man bruke bil som eksempel. Selv om vi i dag tilbyr tradisjonelle billån, har vi sluttet å utvikle billånsproduktet vårt. Det er fordi vi tror kundene fremover ikke vil etterspørre dette i like stor grad som nå. Ungdom vil heller ha delt mobilitet. Spørsmålet vi må stille oss, blir da: Hvordan skal vi som bank støtte finansiering av tjenester som bildelering?

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Driver dere noen form for skolering i klimarisiko blant ansatte?

– Vi har noe som heter «skolen» – som er navnet på internskoleringen i Sbanken. Bærekraft har vært tema på flere kurs, og jeg merker at dette er noe som de ansatte er opptatt av og som gir energi til bedriften. Egne kurs i klimarisiko har vi ikke hatt.

Mulig for kunden å velge bort fossil energi

– Rådgir dere kundene om klimarisiko?

– Nei, men robotrådgiveren vår gjør det i dag mulig for kunder som skal investere i aksjer eller fond å sortere vekk bransjer. Man kan for eksempel velge kategorien lavkarbon. Målet er at roboten skal bli langt mer sofistikert med tiden. Om rødt kjøtt blir veldig negativt for kundene våre, kan vi i teorien gjøre det til en velg vekk-kategori, sier Øyhovden.

– Om jeg kommer til deg og sier at jeg ønsker å plassere alle pengene mine i kullkraft i Asiavil Sbanken hjelpe meg med det?

Vi kaster ikke ut ikke-bærekraftige fond fra fondstorget vårt, så du som kunde kan fint sette sammen en «stygg» portefølje med kullkraft eller andre ting. Men vi vil ikke anbefale det og vi vil sørge for at du er informert om at valget ditt ikke er bærekraftig. Vi vil alltid anbefale kundene å plassere i de fondene som er merket grønne gjennom vår etiske merkeordning.

– Har dere kontroll med fondstilbyderne – at de leverer det de lover?

– Alle fondsleverandører må signere et dokument om våre krav og forventninger. Sammen med våre systemer for screening utgjør dette kontrollen med leverandørene. Det hender vi endrer rating og kategori av fond, men da gir vi alltid en heads-up i forkant. Merkes man rødt dukker man for eksempel ikke opp i listen over foretrukne fond, så det er viktig at tilbyderne gis anledning til å gjøre nødvendige justeringer for å unngå dette. Det er mange positive eksempler der vi har påvirket store fond i riktig retning. Det gir positiv energi blant de ansatte i banken.

– Så vil det alltid være diskusjon om strategi og valg vi tar, og hva som er mest bærekraftig. Svaret på denne utfordringen er å praktisere full åpenhet om de valgene vi tar og metodikken som ligger bak. Bare på den måten kan kundene ta gode informerte valg, sier direktør i Sbanken Magnar Øyhovden.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.