Sbanken ble etablert i 2000 som Norges første
rene nettbank. Den gang het den
Skandiabanken. Banken har ingen filialer, men fra selskapets
hovedkontor i Bergen jobber rundt 420 personer. Siden 2015 har
selskapet gjennomført en børsnotering og et navnebytte. Snart
lanserer det også
sin egen bedriftsbank. Sbanken hadde i 2018 et resultat etter skatt
på 722 millioner kroner.
Energi
og Klima: –
Hva tenker du om klimaendringene og den enorme omstillingen som må
til for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader?
Øyhovden:
– Det som er helt klart,
er at vi må gjøre noe annet enn det vi har gjort til nå, og det
haster. Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal fortelle oss hva
vi skal gjøre. Klima må inn i våre strategiske valg. For en
bedrift med 420 ansatte kan vi begynne med å lytte til de som jobber
her. De sitter på mye verdifull kunnskap. Dessuten forventer de at
vi som bank skal være en agent for endring.
–
Hvordan jobber Sbanken med å redusere eget klimafotavtrykk?
Nivåer av utslipp
I
klimaregnskapene skilles det mellom tre nivåer av klimagassutslipp –
nivå eller «scope» 1, 2 og 3:
Scope
1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell
kontroll over, f.eks bruk av fossilt brensel).
Scope
2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi – elektrisitet og
fjernvarme/‐kjøling.
Scope
3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller
tjenester). Eks: flyreiser, logistikk/transport, avfall.
– Vi fører regnskap med og rapporterer på klimagassutslipp fra scope 1 og 2 (se tekstboks, red.anm.). Som elektronisk bedrift med bare ett kontor er det viktig at vi ser utover våre direkte utslipp. Det har langt større effekt om vi klarer å få kundene våre til å ta grønne valg. For noen år siden bestemte vi oss for å innføre etisk merking av nesten 500 fond som i dag er tilgjengelig i vårt fondstorg. Fond som ikke innfrir de etiske kravene merkes røde, mens de beste fondene merkes grønne. Det er de grønne fondene vi anbefaler.
– Mot leverandører og samarbeidspartnere krever vi også egenerklæring på samfunnsansvar, selv om vi ikke har en organisasjon som er rigget for å følge dette opp.
–
Jeg må også være såpass ærlig og si at rapporteringskrav utenfra
hjelper. Vi kan like det eller ikke, men initiativ som Etisk
Bankguide får oss til å gjøre mer. Vi vil ikke være bekjent av å
ikke være god, sier Øyhovden.
–
Har klimarisiko vært tema i styret eller ledelsen?
–
Det er på agendaen, ja, men vi har ikke gjennomført egne
klimarisiko-analyser av virksomheten enda.
–
Hvordan vil du vurdere den klimarisikoen Sbanken står overfor?
–
Vi skal klare å tilpasse oss markedet, selv om vi lever i en tid med
raske endringer. Ikke minst på kundesiden. For oss som lever tett på
kundene, handler
det om å følge godt med. Dersom mange kunder ønsker grønne
huslån, og vi ikke kan tilby det, så har vi et problem.
–
Det blir gjerne sagt at finansnæringens
klimarisiko er summen av klimarisikoen i alle andre bransjer. Er
det noen næringer i Norge du som bankmann er bekymret over?
–
Jeg er ikke veldig bekymret, men det henger kanskje sammen med at vi
til nå har vært en ren personkundebank. I motsetning til andre
banker har ikke vi investert i eller lånt ut penger til bedrifter
som risikerer å tape på grønn omstilling.
–
Men dette vil kanskje endre seg når
dere snart også skal konkurrere på bedriftsmarkedet?
–
Det stemmer at vi er i ferd med å rulle ut en splitter ny bank for
bedriftskunder. Men segmentet vi retter oss mot,
er små selskaper med relativt enkle behov.
–
Så om jeg kommer til dere med ønske om penger til å skyte seismikk
i Barentshavet, så er det ikke Sbanken jeg bør komme til?
–
Nei, da er det andre banker du bør gå til, sier Øyhovden.
–
Bare glem grønnvasking
–
Tilbake til endrede forbrukerpreferanser. Hvordan tror du de
ungdommene som i dag streiker for klimaet ,
blir som fremtidige bankkunder?
–
Jeg tror de vil kreve langt mer av oss, ikke minst når det kommer
til åpenhet og gjennomsiktighet. Bare glem grønnvasking.
–
De kommer nok også til å etterspørre andre produkter enn det vi
tilbyr i dag. Her kan man bruke bil som eksempel. Selv om vi i dag
tilbyr tradisjonelle billån, har vi sluttet å utvikle
billånsproduktet vårt. Det er fordi vi tror kundene fremover ikke
vil etterspørre dette i like stor grad som nå. Ungdom vil heller ha
delt mobilitet. Spørsmålet vi må stille oss,
blir da: Hvordan
skal vi som bank støtte finansiering av tjenester som bildelering?
KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.
–
Driver dere noen form for skolering i klimarisiko blant ansatte?
–
Vi har noe som heter «skolen» – som er navnet på internskoleringen
i Sbanken. Bærekraft har vært tema på flere kurs, og jeg merker at
dette er noe som de ansatte er opptatt av og som gir energi til
bedriften. Egne kurs i klimarisiko har vi ikke hatt.
–
Mulig for kunden å velge bort
fossil energi
– Rådgir dere kundene om klimarisiko?
–
Nei, men robotrådgiveren vår gjør det i dag mulig for kunder som
skal investere i aksjer eller fond å sortere vekk bransjer. Man kan
for eksempel velge kategorien lavkarbon .
Målet er at roboten skal bli langt mer sofistikert med tiden. Om
rødt kjøtt blir veldig negativt for kundene våre, kan vi i teorien
gjøre det til en velg vekk-kategori, sier Øyhovden.
–
Om jeg kommer til deg og sier at jeg ønsker å plassere alle pengene
mine i kullkraft i Asia – v il
Sbanken hjelpe meg med det?
–
Vi kaster ikke ut ikke-bærekraftige
fond fra fondstorget vårt, så du som kunde kan fint sette sammen en
«stygg» portefølje med kullkraft eller andre ting. Men vi vil ikke
anbefale det og vi vil sørge for at du er informert om at valget
ditt ikke er bærekraftig. Vi vil alltid anbefale kundene å plassere
i de fondene som er merket grønne gjennom vår etiske merkeordning.
–
Har dere kontroll med fondstilbyderne – at de leverer det de lover?
–
Alle fondsleverandører må signere et dokument om våre krav og
forventninger. Sammen med våre systemer for screening utgjør dette
kontrollen med leverandørene. Det hender vi endrer rating og
kategori av fond, men da gir vi alltid en heads-up i forkant. Merkes
man rødt dukker man for eksempel ikke opp i listen over foretrukne
fond, så det er viktig at tilbyderne gis anledning til å gjøre
nødvendige justeringer for å unngå dette. Det er mange positive
eksempler der vi har påvirket store fond i riktig retning. Det gir
positiv energi blant de ansatte i banken.
–
Så vil det alltid være diskusjon om strategi og valg vi tar, og hva
som er mest bærekraftig. Svaret på denne utfordringen er å
praktisere full åpenhet om de valgene vi tar og metodikken som
ligger bak. Bare på den måten kan kundene ta gode informerte valg,
sier direktør i Sbanken Magnar Øyhovden.