#Klimarisiko: Skjerpet klimapolitikk i EU betyr mindre behov for olje og gass

EU skjerper sin klimapolitikk. Det betyr mindre bruk for olje og gass – og dermed dårligere markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder.

Om få uker legger EU-kommisjonen frem en lang rekke forslag som har fått klengenavnet #Fitfor55. Dette er en politikkpakke som skjerper alle deler av EUs klima- og energipolitikk – slik at målet om minst 55 prosent utslippsreduksjon til 2030 kan nås, som en milepæl på EUs vei mot netto nullutslipp i 2050.

Beslutningen om å skjerpe utslippsmålet fra 40 til 55 prosent kutt, betyr at klimapolitikken i EU-landene må skrus til betydelig i forhold til tidligere ambisjoner. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans har varslet at medlemslandene må stramme til klimapolitikken.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

Tyskland har for eksempel akkurat varslet at målet om å bygge mer sol- og vindkraft blir økt vesentlig.

I Danmark viser bransjeorganisasjonen for biogass at mer fornybar kraftproduksjon og energieffektivisering sammen kan redusere behovet for gass så mye at alt Danmarks gassbehov kan dekkes med biogass.

#Fitfor55-pakken vil bety at fossil energi raskere må erstattes med fornybar energi – som for eksempel gjennom skjerpede standardkrav til nye kjøretøyer og innfasing av elbiler på bekostning av de fossile. I tillegg trengs det innstramminger i EUs kvotesystem, som regulerer utslippene fra industri og kraftsektor. (Du kan lese mer om kvotemarkedet på Energi og Klima/Klimavakten.)

Rammer etterspørsel etter olje og gass

Parallelt med #Fitfor55 kommer det en strøm av hendelser i EU og andre steder i verden som setter oljesektoren under ytterligere press.

EUs skjerpede klimapolitikk vil utvilsomt ramme etterspørselen etter olje og gass, etter hvert som ny teknologi overtar for gammel og energiforbruket blir mer effektivt.

Selv om det strides om hvordan gass og gassinfrastruktur skal kategoriseres i EUs taksonomi, er det udiskutabelt at etterspørselen etter gass gradvis vil falle. I kraftsektoren vil den bli erstattet av fornybar energi, mens gass til oppvarmingsformål vil bli redusert gjennom tiltak som rehabilitering av bygninger samt mer bruk av elektriske varmepumper. Hvis blå hydrogenproduksjon, basert på gass og karbonfangst, blir stort, kan dette dempe fallet i etterspørsel etter gass, men dette vil ikke kunne erstatte gassmengdene som blir borte.

I EU-kommisjonens konsekvensutredning (impact assessment) om effekten av målet om å kutte 55 prosent av CO₂-utslippene innen 2030, heter det at gassforbruket de neste ni årene vil bli redusert med 25 prosent målt mot 2015. Oljeforbruket vil bli redusert med mer enn 30 prosent. Med videre utslippskutt mot 2050 vil olje- og gassforbruket være redusert til kun en brøkdel av det som ble brukt i 2015, ifølge konsekvensutredningen.

Norges eksport av olje og gass

I 2020 eksporterte Norge råolje for 209,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 546 millioner fat råolje. Av disse ble om lag 400 millioner fat eksportert direkte til andre land i Europa. Samme år eksporterte Norge naturgass for omtrent 113,5 milliarder kroner, det aller meste ble solgt til EU og Storbritannia. Mens olje er et globalt marked, er gassmarkedene mer regionale. Den norske gassen er helt avhengig av det europeiske markedet. Norsk gass dekker om lag 22 prosent av EUs gassetterspørsel. (Kilder: SSB og norskpetroleum.no.)

Flere elbiler reduserer behovet for olje

IEA-rapporten om netto null har ikke egne tall for Europa, men to milepæler er at all kraftforsyning i rike land i praksis må være uten utslipp innen 2035. Globalt må salget av elbiler nå 60 prosent markedsandel i 2030, og fra 2035 må det være helt slutt på salg av biler med forbrenningsmotor.

Reduksjonen i oljeforbruket er sterkt knyttet til hastigheten på utrullingen av elbiler. Veitransporten utgjør snaut halvparten av oljeforbruket i EU. Mens det har gått ganske tregt lenge, har elbil-salget det siste året økt raskt, i takt med den stadige lanseringen av nye modeller. Noen EU-land har innført avgiftslettelser og subsidier for å få fart på skiftet fra fossile til elektriske biler.

En sluttdato for salg av fossile biler er også på tapetet. Danmark og åtte andre land har foreslått 2030, men at land som ønsker det kan sette forbud tidligere.

Den voldsomme satsingen på produksjon av elbil-batterier er et eksempel på hva som ventes. Her setter også EU inn veldig sterke virkemidler, både i form av subsidier og billige lån. Det er et strategisk mål at Europa skal kunne produsere batteriene som trengs her – og ikke være avhengig av import fra Kina.

Ny virkelighet for olje- og gasselskapene

Hastigheten på endringene er usikker, men sterkere klimapolitikk og ny teknologi betyr at produsenter av olje og gass stilles overfor et fallende marked i Europa. Sammen med økende press fra politikere og opinion gjør dette at olje- og gassprodusenter må forholde seg til en ny virkelighet.

De store europeiske oljeselskapene, som BP, Shell, Total, Eni og Equinor, står alle i en overgang, slik en analyse fra den London-baserte tenketanken Carbon Tracker viser. Det har gått ganske smått til nå, men nyhetene om satsinger på fornybar energi og oppkjøp kommer nå tett fra flere av disse selskapene.

Mange investorer er utålmodige. De skal også sette sine porteføljer på kurs mot netto null, og ser at overgangen fra fossilt til fornybart er forestående.

For prosjekters tilgang til kapital kan ganske detaljerte bestemmelser i EUs taksonomi bli viktige. Behandlingen av gass og kjernekraft ble utsatt i vår. Kapitalkostnadene kan stige hvis gassinfrastruktur havner utenfor det som vurderes som grønt. Offentlige midler via Den europeiske investeringsbanken (EIB) er det ikke lenger snakk om.

Darren Woods, konsernsjef i Exxon Mobil (Foto: Brendan McDermid/Reuters/NTB).

Presset mot petroleumssektoren øker

Fire viktige hendelser i mai 2021 gjør at klimasaken og tempoet i energiomstillingen blir en viktigere sak i styrerommene

  • Netto null-rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA): Rapporten Net Zero by 2050: A Roadmap for the Global Energy Sector ble lagt fram 18. mai i år. Den slår blant annet fast at det ikke er behov for å lete etter ny olje og gass. Det som allerede er funnet er nok om verden skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Du kan høre Anders Bjartnes (Energi og Klima) og Glen Peters (CICERO) legge fram innholdet i rapporten på Klimafrokosten IEAs veikart for netto null i energisektoren.
  • Dommen mot Shell: 26. mai i år avsa tingretten i Haag en kjennelse i et søksmål anlagt av flere miljøorganisasjoner mot Royal Dutch Shell. Den slår fast at selskapet innen 2030 må kutte 45 prosent av alle sine utslipp, inkludert utslippene som kommer når oljen og gassen som Shell har solgt brukes eller brennes (det som kalles «scope 3»). Du kan lese mer i artikkelen Dommen mot Shell: Selskaper kan bli holdt direkte ansvarlig for å kutte utslipp.
  • Aksjonæropprøret i Exxon og Chevron: På Exxon Mobils generalforsamling i slutten av mai fikk aktivistfondet Engine No.1 støtte for å velge inn to styremedlemmer og styre selskapet i mer fornybar retning. På Chevrons generalforsamling samme dag fikk aktivistaksjonærer støtte for å vedta at selskapet skal kutte i egne utslipp – inkludert sluttbruken av brenslene. Denne gangen var det nederlandske Follow This som sto bak.

«To put it mildly, gas is over”, sa EIB-sjefen Werner Hoyer da han presenterte bankens 2020-tall i vinter.

Både gass- og oljeprisene er nå på ganske høye nivåer, men det er stor usikkerhet om utviklingen på sikt. Jo brattere klimagassutslippene faller, jo mer faller også verdiene i olje og gass – skal vi tro for eksempel IEA eller analysebyrået Wood Mackenzie.

Store forandringer slår inn

Oppsummert er overgangen til nullutslipp i EU en stor trussel for de fossile verdikjedene som skal ned i størrelse, men en tilsvarende mulighet for fornybar energi, elektrisk transport – alt som skal erstatte den fossile energien.

Samtidig er det store forskjeller mellom ulike deler av verdikjedene.

Det statlige Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har måttet ta betydelige tap på engasjementer innen oljeservice. Stor overkapasitet har medført store verdifall.

Den norske oljesektoren går for tiden for full maskin, etter skattelettelsene som ble gitt våren 2020. Noen år frem tid vil investeringsnivået etter alt å dømme være mye lavere.

Oljeservice-sektoren kan, hvis den omstiller seg, få et nytt marked i havvind. De samlede investeringene i havvind i Europa vil representere omkring 300 milliarder dollar frem mot 2030, ifølge analytikerne i Rystad Energy. Dette vil kunne gi mange oppdrag for høykompetente teknologiselskaper. Her vil det være vekst, mens investeringene i olje og gass kommer til å gå ned.

Hva sier finans?

4. juni skrev DN at Handelsbanken fjerner selskaper som produserer olje og gass fra alle fondene sine, både aktivt forvaltede og indeksfond.

– Det handler om hvor vi tror fremtiden ligger og å nå Paris-målene, men også om å sikre høyest mulig avkastning over tid. Vi kommer nå med helt konkrete tiltak for å gjøre det lettere for kundene å orientere seg, sa bærekraftssjef Hilde Nordbø til avisen.

– Synet på olje og gass og dens langsiktige lønnsomhet spriker mer enn noen gang blant investorer. Noen mener at industrien er viktig for å sikre energitilgang, og ser at behovet for olje vil strekke seg mange år frem. Andre tenker at klimarisikoen ved fremtidige reguleringer og svekket etterspørsel fra nye alternative energiløsninger og andre teknologier er så høy at de selger seg ned eller trekker seg ut. Ingen kan si noe sikkert om fremtiden. Usikkerheten er stor. Derfor vil investorer følge svært godt med på hvordan selskaper i sektoren opptrer når det gjelder spørsmål som på en eller annen måte er knyttet til klimarisiko, sier Lars Erik Mangset, fagansvarlig for klima i KLP.