#Klimarisiko: – Mot 2025 vil bare økonomiske analfabeter kjøpe fossilbiler, mener Sølve Sondbø

Som klima- og naturressurssjef i Hordaland fylkeskommune jobber Sølve Sondbø med å få fart på fossilfrie transportløsninger. Stor omstillingsevne i oljenæringen må tas med i betraktningen når man vurderer næringen i lys av økonomisk klimarisiko, mener han.

Energi og Klima: – Hordaland troner på elbiltoppen – i 2017 var 9,2 prosent av alle personbiler i dette fylket elektriske. I 2017 var 37,5 prosent av alle nyregistrerte biler i Hordaland elbiler. Det siste halvåret steg dette til 41,5 prosent elbiler, og andelen er kontinuerlig stigende. Er det realistisk å nå 100 prosent innen 2025 slik Stortinget har satt som mål?

Sølve Sondbø: – Ja, forutsatt politisk vilje til avgiftspolitikk som stimulerer til grønn omstilling er det helt realistisk at tilnærmet 100 prosent av salget av personbiler og lette varebiler er nullutslippsbiler i 2025. Modellutvalget av nullutslippsbiler vokser nå raskt og i god tid før 2025 vil alle markedssegmentene ha gode nullutslippsalternativ. Når vi nærmer oss 2025 vil bare økonomiske analfabeter – eller folk med helt spesielle behov – vurdere tradisjonelle fossilbiler.


Med støtte fra Finansmarkedsfondet gjennomførte Norsk klimastiftelse i 2017 prosjektet Klima som finansiell risiko. Du kan laste ned rapporten med samme navn her.

I intervjuserien #Klimarisiko inviterer vi relevante personer til å reflektere over økonomisk risiko knyttet til energiomstillingen og klimaendringene. I dag har vi intervjuet Sølve Sondbø, klima- og naturressurssjef i Hordaland fylkeskommune.

– Det vil fortsatt være fossilbiler på veiene i 2025, men målet i Nasjonal transportplan om 50 prosent reduksjon i veitrafikkutslippene innen 2030 er realistisk. I Hordaland fylkeskommune regnet vi på det og kom fram til at 71 prosent reduksjon av veiutslipp innen 2030 er mulig om vi lykkes på alle felt.

Håper siste fossilferge er bygget

– I januar åpnet første fyllestasjon for hydrogenbiler i Hordaland. Per dags dato er det 13 hydrogenbiler i Bergen og om lag 100 i Oslo, forsvinnende lite tatt i betraktning at vi har nesten 2,7 millioner personbiler her i landet. Har toget gått for hydrogen som nullutslippsløsning i transportsektoren, eller blir det et viktig supplement til batteriteknologi?

– Størstedelen av satsingen og investeringene i nullutslippsteknologi går til elektriske drivlinjer, og batterielektrisk har fått et forsprang på hydrogenelektrisk framdrift. Jeg tror likevel at hydrogenbiler vil finne sine nisjer i markedet. Hvor stor den blir, gjenstår å se. To nullutslippsteknologier gir samlet større muligheter for konvertering enn bare én teknologi. Om du for eksempel bor i en by og ikke har lademuligheter hjemme eller på jobb, er hydrogenbil et godt nullutslippsalternativ.

– Har vi bygget vår siste fossile bilferge? Når kommer den første utslippsfrie hurtigbåten?

– Ja, jeg håper siste fossilferge er bygget. I Hordaland har vi bestilt el-ferger til samtlige 17 fergesamband, innfasing av disse betyr 90 prosent reduksjon i CO₂-utslippene. Dette anbudet har lagt listen langs kysten, kan man godt si.

– Vi kutter 50000 tonn CO₂ – dette tilsvarer omlag 7-8 prosent av utslippene fra veitransporten i Hordaland. Men dette er ikke gratis, for fylkeskommunens del koster dette oss 241 millioner kroner ekstra pr år fra 2020 i forhold til fylkeskommunens fergekostnader i dag. Grunnene er økonomisk etterslep, flåtefornying og miljø. Enova dekker kun 40 prosent av utgiftene til ladeinfrastrukturen på land, resten av regningen for fergerevolusjonen går til fylkeskommunen.

– Men Statens vegvesen går dessverre ikke like langt for riksveifergestrekningen Halhjem-Sandvikvåg der Vegvesenet har ansvar for å legge ut anbud. Slik jeg ser det, er det ikke lengre noen god grunn til å gå for rene fossilferger. El-ferger, hybridferger eller hydrogenferger bør på plass overalt.

Hurtigbåtene kommer

– For hurtigbåter er bildet for øvrig litt mer komplisert enn for ferger. På korte distanser kan dette ordnes med elektriske hurtigbåter, men på de lengre strekningene er det mer komplisert på grunn av batterivekt og kostnadene. Her kan vi i årene framover få hydrogenframdrift. I 2019 blir Røvær – øygruppen utenfor Haugesund i Rogaland – det første stedet i Norge som kan skilte med hybride hurtigbåter i ordinær rutetrafikk for trekningen Haugesund–Røvær–Feøy. Dette reduserer utslippene på ruten med 50 prosent.

– Enda mer spennende blir helelektriske Urban Water Shuttle som nylig fikk 110 millioner i EU-midler og som settes inn på ruta Stavanger–Hommersåk. I Hordaland blir trolig Bergen–Askøy første helelektriske hurtigbåtrute. Men alt i dag trafikkerer den lille passasjerrutebåten Beffen havneområdet i Bergen på helelektrisk drift. Den er et forvarsel om utviklingen som kommer!

All transport blir fossilfri

– I januar i år meldte yrkesbil.no at en del elektriske Volvo lastebiler skal gå i ordinær trafikk hos enkelte kunder i Europa – allerede i løpet av 2018. Ordinær salgsstart blir på nyåret 2019. Posten Norge har nylig bestilt el-lastebil fra Tesla. I et klimaperspektiv – hvordan ser tungtrafikken i Norge ut om 10-20 år?

– Tungtrafikken vil bli fossilfri, den også. Her har jeg tro på en miks av elektrisk, biodrivstoff og hydrogen. Nærtrafikken vil bli elektrisk, men på langdistanse vil vi se større mangfold av fossilfrie drivlinjer. Når det gjelder teknologiske løsninger er usikkerheten for tungtransporten større enn for lettere kjøretøy.

– I Hordaland har vi ferskt vedtak om at busstransporten i Bergen skal bli fossilfri i 2020 og i hele fylket fra 2025. Vi er i gang med anbudene nå.

– Politikerne i Hordaland er opptatte av praktiske forslag, hva de selv kan gjøre for å få fart på energiomstillingen i det praktiske liv. Klimabudsjettet til Hordaland fylkeskommune viser at vi kutter klimautslippene vi påvirker med 51 prosent de neste fire årene, i hovedsak i transport. Det morsomme er at utviklingen går så fort nå – i løpet av få år skjer det mye. Når markedskreftene nå understøtter energiomstillingen kan vi se for oss radikale endringer – fort. Ting kan endre seg totalt når de løsningene vi ønsker blir rimeligere og rimeligere og til slutt billigst, slik vi ser i transportsektoren. Dette gjør at jeg er optimistisk.

– Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, dette gjelder blant andre ungdommer som skal bli bilmekanikere. Får disse tilstrekkelig opplæring i å håndtere en transportsektor som nå avkarboniseres eller risikerer vi at de først og fremst kan håndtere fossile doninger?

– Bilmekanikere må de nærmeste kunne håndtere begge typer kjøretøy og får allerede opplæring både i tradisjonelle forbrenningsmotorer og elektriske løsninger.

Å klamre seg til fossile løsninger = klimarisiko

– For få år siden fremsto elektrifiseringen av fergesektoren og veitransport som naiv ønsketenkning. Nå vet vi at båter, busser, lastebiler og fly etter hvert i alle fall delvis kan over på el. Fra ditt utsiktspunkt i fylkeskommunen – hvilke grupper er utsatt for økonomisk klimarisiko i forbindelse med elektrifisering og avkarbonisering av transportsektoren?

– Selskap som ikke omstiller seg og klamrer seg til fortidens fossile løsninger i transportsektoren vil gradvis miste markedsandeler og bli irrelevante for kundene. De som lykkes er de som er innovative. De andre vil stå igjen på perrongen når nullutslippstoget går. Det haster med å starte omstillingen om selskapet ditt ikke skal oppleve det samme som Kodak.

Oljenæringen har stor omstillingsevne

– Hordaland er et fylke med betydelig verdiskaping og mange arbeidsplasser innen olje og gass. Når vi nå diskuterer åpning av nye leteområder lengst nord, dreier det seg om prosjekter som kan begynne å produsere olje og gass rundt 2030. Hvordan vurderer du den økonomiske risikoen i slike prosjekter i lys av klimaspørsmålet?

– Fallet i oljeprisen for få år siden viste at vestlandsbedriftene har stor omstillingsevne. Vi fikk blant annet viktig innovasjon i forhold til grønn skipsfart, havbruk og offshore vind. Maritim spisskompetanse og kompetanse på materialteknologi vil det være behov for, uansett hvordan det går med leverandørindustrien til oljenæringen.

– Hvilke muligheter ser du for verdiskaping i regionene – arbeidsplasser som kan komme som følge av elektrifisering og avkarbonisering av transportsektoren?

– Vi ser alt i dag at verftsindustrien på Vestlandet er verdensledende innen miljøvennlige løsninger for skipsfart. Strenge miljøkrav i nyere anbud gjør at norsk industri nå er blitt verdensledende på dette feltet. Mange bedrifter med ambisjoner innen maritim batteriteknologi er nå etablert i Norge.

Å kutte utslipp er viktigst

– Fysisk klimarisiko innebærer at klimaendringer – som ekstremnedbør og flom – allerede gir store og kostbare skader på infrastruktur som bygninger og veier. Hva bør vi som samfunn gjøre for være best mulig forberedt på klimaendringer som mer ekstremregnvær, overvann og flom?

– Først og fremst bør samfunnet fokusere på å kutte klimagassutlipp slik at klimaendringene blir minst mulige. Deretter må vi sikre god planlegging slik at vi ikke bygger i utsatte områder. Om vi av ulike årsaker må bygge i utsatte områder, må dette gjøre slik at konsekvensene av ekstremhendelser blir minimale.

– Politikerne i Hordaland er opptatte av praktiske forslag, hva de selv kan gjøre for å få fart på energiomstillingen i det praktiske liv, sier klima- og naturressurssjef – Sølve Sondbø – i dette intervjuet om klimarisiko og energiomstillingen i transportsektoren. (Foto: Hordaland fylkeskommune)

– Så er det viktig at vi ved all planlegging dimensjonerer for et klimapåslag – at vi tar høyde for mer ekstremnedbør, flom og overvann enn det vi har nå. Vi må lage lokale, effektive systemer for håndtering av overvann og også redusere bruken av tette flater. Her er det viktig at kommunestyrer og staten følger opp anbefalingene fra det såkalte overvannsutvalget (NOU). Fylkene bør dessuten øke nøyaktigheten av klimafremskrivningene ved å nedskalere klimamodellene med større geografisk oppløsning – slik Bjerknessenteret og Hordaland fylkeskommune har samarbeidet om i prosjektet vi kaller Hordaklima.

Tror ikke Norge blir saksøkt

– Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney er opptatt av ansvarsrisiko knyttet til klimaendringene og har advart om at de som har tjent store penger på å utvinne fossil energi kan bli holdt økonomisk ansvarlig av land som blir påført store tap og skader på grunn av klimaendringer – for eksempel tørke eller havnivåstigning. Tror du Statoil eller Norge med vårt oljefond står i fare for å bli saksøkt?

– Oljeselskap vil høyst sannsynlig bli saksøkt på samme måte som tobakkselskap har blitt. Søksmålene vil for eksempel komme fra land som blir rammet hardt av havstigning. Norge som nasjon tror jeg ikke vil bli saksøkt.

Ville endret leterefusjonsordningen

– Hvis du var statsminister i et år, ville du ha gjort noe for å dempe finansiell klimarisiko for staten Norge, og i så fall hva?

– Personlig mener jeg at Oljefondet og statlige investeringer ut av fossile selskap åpenbart er et sentralt tiltak for å dempe vår finansielle risiko. Jeg ville også endret leterefusjonsordningen for at ikke staten skal ta regningen der selskapene ikke vil bruke egne penger.

– Hvor skaffer du deg nyheter og kunnskap om energiomstillingen og klimarisiko?

– Den boka som betydde mest for å vekke mitt klimaengasjement for alvor var trolig Mark Lynas: Six Degrees fra 2007. Jeg ser nå mer optimistisk på klimaendringer enn den gang. Stupet i prisen på ny fornybar sol og vind og batteripriser er samlet en gedigen game-changer. At ny fornybart nå i størstedelen av verden er billigere enn fossil energi er en dramatisk endring de siste 10 årene. Jeg finner mye godt på Twitter og er dessuten ofte innom Clean Technica, Inside EVs og Elbilstatistikk.no.

– Hva tror du historiebøkene vil skrive om Norges innsats på klima- og energiområdet i 2017?

– De vil skrive at vi startet omstillingen fra fossil energi til fornybar energi, men at farten ikke var stor nok.