#Klimarisiko ligger stadig på bordet til styre og ledelse i BKK - Energi og Klima

#Klimarisiko ligger stadig på bordet til styre og ledelse i BKK

– Det er helt nødvendig å forstå klimarisiko og klimaendringene best mulig og å vite hva som kan skje fremover, sier konsernsjef Jannicke Hilland.

– Klimarisikoen medfører et stort behov for å erstatte fossil energibruk med fornybar elektrisitet. BKK satser stort på elektrifisering og har et mål om å bli størst i Norge på dette området, sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK. (Foto: Helge Hansen/BKK)

BKK er Vestlandets største fornybare energiselskap og ledende innen utvikling av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Jannicke Hilland er konsernsjef, og begynte i BKK i 2015. BKK ble etablert i 1920 for å bidra til å møte samfunnets behov for energi. I dag har konsernet rundt 1100 ansatte inkludert 61 lærlinger, driver 28 vannkraftverk og betjener om lag 230 000 nettkunder.

Klimarisiko for både infrastruktur og personell

Energi og Klima:Begrepet klimarisiko betegner trusler og muligheter knyttet til klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn. Hvilke typer klimarisiko er BKK utsatt for?

Jannicke Hilland: – Vi ser konsekvensene av det som skjer i klimaet rundt oss – enten det er mer nedbør, mer vind eller mer lyn. Nedbørsmønsteret endrer seg og trær blåser ned på steder vi ikke har sett før. Ising kan også være en utfordring for oss. Vi må også oppgradere anleggene våre for å tåle større flommer.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

– Det å opprettholde strømforsyningen er avgjørende. Vi driver samfunnskritisk infrastruktur, og da trenger vi mannskap ute i felt når været er dårlig. Det er viktig for oss å ivareta våre ansattes sikkerhet i krevende situasjoner. Vi så jo nettopp et eksempel på det i Sunnfjord med rasene i Jølster. Å balansere forsyningssikkerhet med å ivareta sikkerhet til innsatspersonell er avgjørende.

– Samtidig bidrar de regulerte vassdragene våre også til å redusere flom, fordi vi kan tappe magasinene våre for å kunne ta imot store mengder nedbør på kort tid.

Er klimarisiko et tema for styret i BKK?

– Ja, det er noe vi jevnlig diskuterer i ledelsen og i styret. Vi jobber kontinuerlig for å sikre at anleggene våre tilfredsstiller de risikoene vi ser rundt oss. Det er helt nødvendig å forstå klimarisiko og klimaendringene best mulig og å vite hva som kan skje fremover, sier konsernsjef Jannicke Hilland.

Energiomstillingen gjør at det nå bygges mye sol- og vindkraft over store deler av Europa. Hvordan kan dette påvirke prisen på strømmen? Hva tenker dere i BKK om dette?

– Sol og vind gir mer uregulert energi, og vi venter derfor større variasjon i prisen på strøm på kontinentet fremover. Behovet for fleksibilitet i markedet vil øke, og det kan gi muligheter for vår regulerbare vannkraft. Vi kan eksportere kraft når prisene er høye, og importere rimelig kraft til Norge når sol og vind produserer for fullt.

Kjøling, lading og fiskeoppdrett

Hvilke muligheter ser du for BKK og fornybarnæringen når det gjelder klima og klimarisiko?

– Klimarisikoen medfører et stort behov for å erstatte fossil energibruk med fornybar elektrisitet. BKK satser stort på elektrifisering og har et mål om å bli størst i Norge på dette området. Vi bygger Europas største landstrømanlegg for cruise i Bergen havn – og da bruker vi jo den fantastiske fornybare energien vår til å bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Nå skal vi også bygge tilsvarende i Ålesund. Da bidrar vi til å redusere den lokale forurensningen og ikke minst til å redusere klimautslipp. I tillegg har vi fått støtte fra Enova til å elektrifisere 24 oppdrettsanlegg sammen med Lerøy, og det er jo kjekt å kunne bidra til en mer bærekraftig oppdrettsnæring!

– Vi er også Norges tredje største aktør innenfor hurtiglading. Her var vi tidlig ute, hurtigladestasjonen på Danmarksplass var verdens største da den ble etablert. Markedet for elbiler i Norge er verdensledende, et marked vi er med på å utvikle. 

– Fordi det norske energisystemet er fornybart, betyr elektrifisering at vi kutter utslipp. Vi jobber med mange ulike områder som kan elektrifiseres, slik bidrar vi til den omstillingen som trengs.

– Kjøling er også noe vi ser økt etterspørsel etter. I dag leverer vi for eksempel miljøvennlig kjøling til Media City Bergen. En sjøkabel i Puddefjorden henter kaldt vann fra 110 meters dyp, dette pumpes inn og gir kjøling til byggene. Her jobber vi også med miljøene på Universitetet i Bergen som bruker dette vannet i sin forskning

– Det er utrolig motiverende for oss at vi som produsent av fornybar energi er en del av løsningen på klimautfordringene. Det gir oss muligheter på flere områder.

Fremtidens strømkunder

Hvordan tror du klimastreikende ungdommer blir som fremtidige strømkunder? Hvilke krav og forventninger vil de stille til et selskap som BKK?

– Jeg synes det er helt fantastisk hvordan ungdommen tar ansvar, hvordan de tør å stå frem, og hvor modige de er. Jeg tror at ungdommenes engasjement nå har gjort noe med fokuset til den voksne generasjonen.

– Jeg håper og tror at dagens streikende ungdommer vil stille store krav til hva den strømmen de bruker skal produseres av. Jeg tror også de vil være mer bevisst på hvor mye strøm de bruker. Men om den produseres av sol, vind eller vann? Det viktige er at det er løsninger som bidrar til så lave utslipp og liten klimarisiko som mulig.

– Jeg håper at våre barn og barnebarn kan se tilbake og si at jo, denne generasjonen vi er i nå gjorde djerve og rette valg.

Behov for høyere omstillingstakt og faktabasert debatt

Har du en ønskeliste til norske politikere?

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– De må bidra til at den olje- og gassproduksjonen vi har i dag må være så bærekraftig som mulig. Jeg mener også at det må legges til rette for nye aktører, og at andre næringer kan vokse frem. Det er bra at vi utvikler havvind, og at myndighetene støtter dette. Elektrifiseringen av maritim sektor og transportnæringen i Norge krever også midler, og det håper jeg myndighetene bidrar til.

– Vi blir mer og mer bevisst på at det må være høy omstillingstakt, for jo mer temperaturen stiger, jo dyrere blir det å gjøre noe med det. Så hva er løsningen? Vi må ha akademia som leverer fakta, og politikere som tar de riktige beslutningene basert på fakta. Så må vi ha et næringsliv som søker etter løsningene.

– Et eksempel på det siste er danske Ørsted som har gått fra å være en olje- og gassprodusent til å bli en havvindsprodusent, og selskapet gjør det kommersielt bra. Samarbeid mellom akademia, politikk og næringsliv er viktig i den omstillingen vi er inne i nå.

– Et lite hjertesukk fra meg: Den vinddebatten som nå pågår synes jeg har kommet feil ut. Vi har en utfordring med å løse klimaproblemet – og det haster. Jeg skulle ønske debatten ble mer faktabasert, med mer fokus på hva skal vi gjøre for å redde klimaet. Både vindkraftverk og klimaendringer påvirker økosystemer – hvordan skal vi balansere dette på en best mulig måte?

Kommentarfeltet er stengt.