– #Klimarisiko er lik muligheter! Make it happen! sier SPV-sjefen - Energi og Klima

– #Klimarisiko er lik muligheter! Make it happen! sier SPV-sjefen

– I vår region snakker vi ikke så mye om klimarisiko, men heller om alle de mulighetene for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i den store omstillingen, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i børsnoterte Sparebanken Vest.

Konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest mener klimarisiko først og fremst må møtes ved å utvikle næringer som kan skape store verdier og trygge arbeidsplasser i et samfunn som mer og mer går over til bruk av elektrisitet basert på fornybare kilder. – Det skjer mye løfterikt på Vestlandet, jeg vil gjerne trekke frem klyngen NCE Maritime CleanTech og NCE Seafood Innovation Cluster, sier Kjerpeseth.

Sparebanken Vest er Norges nest eldste bank med en forvaltningskapital på godt over 160 milliarder kroner og mer enn 700 ansatte. Jan Erik Kjerpeseth har arbeidet i banken i 20 år, og har vært konsernsjef siden 2013. Banken han leder ble etablert i 1823 av Bergens borgerskap – «Det nyttige selskab». Formålet var særlig å hjelpe byens mange fattige med å forbedre livsvilkårene sine. Som det heter på bankens nettside: «Det var behov for institusjoner som kunne være med på å styrke lokalsamfunnet for på den måten å skape utvikling og stabilitet for både folk og land.»

­– Det ligger i bankens historie, tradisjon og ryggmarg at Sparebanken Vest skal ta samfunnsansvar og bidra til utvikling. Dette ligger også til grunn når vi hele tiden engasjerer oss i den store omstillingen regionen vår og verden står overfor, sier Kjerpeseth.

– Verden skal igjennom en enorm omstilling både når det gjelder selve energisystemene og energibruk. Alt som kan gå på strøm må og skal over på strøm så fort som bare det. I vår region snakker vi ikke så mye om selve klimarisikoen knyttet til dette – men alle de muligheten for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i omstillingen.

– Hvordan arbeider dere med klimarisiko i Sparebanken Vest?

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Vi driver som andre banker med risikovurdering, men vi kaller ikke risikoen som energiomstillingen representerer nødvendigvis for klimarisiko. Gjennomgangstonen her er: Grip mulighetene som nå dukker opp! Bidra til utvikling, arbeidsplasser og verdiskaping som kan gi inntekter også når mesteparten av samfunnet er elektrifisert. Make it happen! sier SPV-sjefen.

– Den beste måten å møte klimarisiko er å fokusere på næringsutvikling. Så ja, det er viktig å vite hva klimarisiko er – men det viktigste er å vite at klimarisiko må håndteres ved å ha fullt fokus på å utvikle konkurransedyktig næringsvirksomhet som har en plass i en verden som går på el.

– Når det er sagt: Omstillingen blir enorm, hittil har vi bare skrapt i overflaten. Dette kan bli utfordrende for mange. Men på Vestlandet har vi heldigvis stor kompetanse innen teknologi, og vi har teknologien som trengs når mest mulig skal over på strøm.

Næringsutvikling med globalt nedslagsfelt

– Hvordan arbeider banken for å bidra til omstilling?

– Vi samarbeider tett med både nye miljøer og det tradisjonelle næringslivet som skal omstille seg. I de nye klyngene i regionen vår arbeides det målrettet for å skape ny butikk. Banken kan bidra ved å være långiver som stiller strenge krav. I Norge har vi ikke vært flinke nok til å kommersialisere og tenke ny butikk, det må vi bli bedre til om vi skal sikre verdiskapingen i en fremtid der vi møter klimamålene og driver samfunnet på elektrisitet. Her kan banken være en pådriver.

– For å unngå å havne bakpå må vi lære av amerikanerne og over tid utvikle et tankesett som det man har i Silicon Valley – der ideer som kun har USA som nedslagsfelt ikke får tilgang til kapital. Vi må utvikle teknologi som kan brukes i hele verden, myndighetene må hjelpe oss med å skalere og nå ut.

– Du er optimistisk selv om store deler av næringslivet langs kysten må omstille seg fra fossilt til noe som er mer bærekraftig på sikt?

– Husk at Vestlandsregionen er særlig egnet til å kunne tenke stort når vi skal omstille oss og etablere nye næringer med verden som marked. Vestlandet er den mest åpne regionen i Norge, folk herfra er vant til å tenke internasjonalt. Olje, shipping og fiskeoppdrett er alle næringer som forholder seg til det som skjer utenfor landet, det gjør at næringslivet og miljøene her har erfart at det kan være mye mer innbringende å tenke stort enn smått og etablere næringsvirksomhet med et nedslagsfelt ut over det nasjonale.

– Energiomstillingen kan skje raskere enn mange ser for seg

– Vestlendinger tør å stikke hodene fram, det er en fordel når vi står midt i en omstilling og skal skape noe nytt. Nå gjelder det å holde tempoet oppe, energiomstillingen kan skje raskere enn mange ser for seg, sier Kjerpeseth.  

– Den nyeste spesialrapporten fra FNs klimapanel viser at det å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil kreve raske og omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden aldri har sett maken til. Hvordan vurderer du dette budskapet opp mot den virksomheten du leder?

–  Selve banken er godt posisjonert. Vi har lenge ønsket å drive virksomheten på en måte som møter FNs bærekraftsmål. Sparebanken Vest er klimanøytrale og vurderer nøye hvordan kundene stiller seg når det gjelder klima og miljø før vi gir lån. Vi synes vi har grei oversikt over dette.

– Er klimarisiko et tema i styret i Sparebanken Vest?

– Vi har brukt mer tid på dette i ledergruppen enn i styret, også i ledergruppen er fokuset at bærekraft betyr nye muligheter for verdiskaping for våre nåværende lånekunder og nye, ivrige aktører. Samfunnsansvar er «top of mind» i banken vår, det har det vært lenge. Både bærekraft og klima kommer inn under vårt tradisjonen med å ta det samfunnsansvaret som trengs.

– For meg som banksjef er bærekraft og klima ofte to sider av samme sak. Et tema som opptar meg veldig er veksten i cruiseturismen. Nesten tre fjerdedeler av alle cruiseskip som kommer til Norge kommer til Vestlandet. Cruisetrafikken vil øke framover, men har et kjempestort klimafotavtrykk og medfører helsefarlig lokal forurensing. Cruiseturistene legger dessuten igjen lite penger. Vi må stille krav og lage ordninger slik at cruisenæringen blir bærekraftig samtidig som den fører til næringsutvikling og verdiskaping.

Vi kan ikke ha det slik at vanlige arbeidsfolk må betale økte bompenger mens forurensende cruiseskip som både slipper ut store mengder CO2 og bidrar til elendig lokal luft bokstavelig talt kan cruise inn fjorden noe nær vederlagsfritt. Derfor må vi innføre en form for miljøprising som gjør at det lønner seg for eierne av cruiseskipene å forurense mindre fordi det koster mer å ligge i havna hvis du forurenser mye. Som styreleder i Bergen havnevesen var jeg med på å innføre samarbeidet som vi kaller Environmental Port Index (EPI), det er en ny prisstruktur der formålet enkelt sagt er å gjøre det dyrere å ligge til havn om du forurenser mye og tilsvarende billigere om du forurenser lite. Slik kan vi påvirke og skape press. Men nå er det viktig at alle norske havner er modige nok til å bruke denne indeksen for å prise ut de skipene som forurenser mest, sier Kjerpeseth.

– Stiller selskapet klimarelaterte krav ved investeringer, innkjøp, utlån, forsikring etc.?

– Mange av våre utlån er i lange prosjekter som nedbetales først over mange år, skip for eksempel. Det er utrolig viktig for oss at det vi tar pant i er både økonomisk og miljømessig bærekraftig både på kort og lang sikt. Her må vi også ta hensyn til klimarelatert risiko.

Må lønne seg å drive bærekraftig

– Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du gjort for å redusere Norges klimarisiko?

– Da ville jeg umiddelbart fått utarbeidet et regelverk som sikrer at staten som storinnkjøper stiller krav som tar hensyn til bærekraft og klima, da blir leverandørene nødt til å justere seg. Så ville jeg ha sørget for å få på plass ordninger som stimulerer slik at vi klarer å kommersialisere ny og bærekraftig teknologi der vi allerede er langt fremme. Jeg ville dessuten ha stilt betydelig større krav til reiseliv og maritim sektor for å tvinge frem en raskere omstilling og bidra til at ny teknologi som harmonerer med både bærekraftsmålene og energiomstillingen, ble tatt i bruk.

– Som statsminister ville jeg også vært opptatt av at det må lønne seg å drive bærekraftig, at de som tar hensyn til miljø og klima i sin virksomhet ikke må oppleve dette som en konkurranseulempe.

– Jeg ville nok også brukt min posisjon til å promotere internasjonalt all den teknologien vi har i Norge og som er en del av klimaløsningen og et bærekraftig samfunn. Det hadde vært gøy!

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.