– Klimapolitikken må få samme status som statsbudsjettet

Med dagens politikk og varslede tiltak vil ikke Sverige klare sine klimamål, mener den svenske regjeringens uavhengige klimaråd. Det krever taktskifte, klarere plassering av ansvar og tydeligere planer.

Nyheten: Sverige er ikke på sporet av å nå sine klimamål, skriver det uavhengige Klimatpolitiska rådet i en ny rapport som evaluerer regjeringens klimapolitikk. Rådet anbefaler bl.a. at klimapolitikken må få like sterkt og tydelig gjennomslag i regjeringens arbeid som statsbudsjettet og finanspolitikken.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Bakgrunn: Riksdagen har vedtatt at Sverige skal nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2045. Dette er hovedmålet og gjelder alle utslipp. Videre er det definert etappemål for ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 og 2040. Målene er lovfestet i klimaloven som trådte i kraft 1. januar 2018.

Sveriges klimagassutslipp var i 2018 27 prosent lavere enn i 1990. Tempoet i utslippskuttene har imidlertid falt de siste årene. Industri og transport er sektorene med størst utslipp, og står begge for rundt en tredjedel (se figur).

Sveriges klimagassutslipp i 2018 fordelt på sektorer, millioner tonn CO₂-ekvivalenter. (Kilde: Naturvårdsverket).

Klimatpolitiska rådet er etablert som en del av Sveriges klimapolitiske rammeverk, og har som oppdrag å vurdere om regjeringens samlede politikk er forenlig med klimamålene.

Mindretallsregjeringen fra Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna (MP) la i desember frem sin klimapolitiske handlingsplan, med støtte i Riksdagen fra Centerpartiet og Liberalerna. Den inneholder regjeringens klimatiltak for de neste fire årene. Her er hovedpunkter i klimarådets dom over handlingsplanen:

  • Ikke godt nok: Ingen av klimamålene (2030, 2040, 2045 og et eget mål for transport i 2030) kommer til å bli nådd med politikken regjeringen har besluttet til nå.
  • Lovstridig? Regjeringen viser ikke i hvilken grad vedtatte eller planlagte tiltak bidrar til at klimamålene kan nås. Dermed oppfyller ikke regjeringen klimalovens krav.
  • Ikke raskt nok: Svært få punkter i regjeringens plan gir utslippskutt de neste fire årene.
  • Klimaplanen er ikke en plan: Rådet savner tidsplaner, ansvarsfordeling og vurdering av effekter av tiltakene. Regjeringen må konkretisere klimahandlingsplanen.

Klimarådet er opptatt av at regjeringen og myndighetsapparatet må organiseres annerledes:

  • Topp laget: Statsministeren bør lede en styringsgruppe med ansvar for å iverksette klimapolitikken.
  • Slipp byråkratene fri: Gi relevante myndigheter et stående oppdrag om å foreslå tiltak som bidrar til å nå klimamålene.

Klimarådet gir særlige anbefalinger for de tunge sektorene transport, industri og landbruk.

  • Transport: Det trengs snarest en tidsplan for mer effektiv transport, raskere elektrifisering og svensk produksjon av bærekraftig fornybart drivstoff. Uten det siste risikerer Sverige å måtte importere store mengder biodrivstoff, med usikre følger for bærekraft og økonomi.
  • Industri: Her er det viktigste virkemidlet EUs kvotehandelssystem, der Sverige er for en skjerping. Men det trengs også statlige innovasjonsmidler til fossilfri og konkurransedyktig prosessindustri, mener rådet. I tillegg må regjeringen gi insentiver til løsninger for karbonfangst og -lagring (CCS), som både trengs til å kutte dagens utslipp og bidra til negative utslipp senere (bioenergi med CCS).
  • Landbruk: Tydeligere plan for fullstendig utfasing av fossile brensler og kutt i utslipp av andre klimagasser.

Det store bildet: Sveriges klimamål for 2045 er sammensatt. Samlede klimagassutslipp fra svensk territorium skal være minst 85 prosent lavere enn i 1990. De resterende 15 prosent kan dekkes inn med “kompletterende tiltak”: Økt nettoopptak av CO₂ i naturen, investeringer i utslippskutt i andre land eller bioenergi med CCS.

Sveriges klimapolitikk er integrert med EUs, slik at utslipp fra industri, kraft- og varmeproduksjon og europeisk luftfart er dekket av EUs kvotesystem. Utslipp fra de øvrige sektorene (transport, landbruk, avfall m.m) skal være 63 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. I 2040 skal de være 75 prosent lavere.

Sverige har også et eget mål for transportsektoren. I 2030 skal utslipp fra innenriks transport (luftfart unntatt) være minst 70 prosent lavere enn i 2010.

Hva skjer videre? Regjeringen vil komme tilbake til tidfesting av utslippskutt i det neste statsbudsjettet og klimaregnskapet, sa miljøminister Isabella Lövin (MP) torsdag. Hun lover tydeligere prognoser for utslippskutt i oppfølgingen av handlingsplanen og Klimatpolitiska rådets rapport.

Leder Ingrid Bonde i Klimatpolitiska rådet minnet om at domstolene i økende grad, som i Nederland og Storbritannia, blir brukt til å teste om regjeringer følger opp lovfestede klimapolitiske forpliktelser. Rådets vurdering er altså at regjeringens handlingsplan ikke oppfyller klimalovens krav. – Vi forutsetter at regjeringen tar til seg dette, sa Bonde under presentasjonen av rapporten.

Vil du gå dypere?

a