#Klimainnovasjon: Batteriboom i Norge – Energi og Klima

#Klimainnovasjon:
Batteriboom i Norge

Teknologi fra norske Cenate skal gjøre elbilbatterier lettere og billigere. Les også om: hydrogendrevet arbeidsbåt, flytende solkraft på Frøya og utslippsfri gruvedrift.

Teamet i Cenate har spennende måneder foran seg. Fra v. Glenn Johannessen, Josef Filtvedt, Erik Sauar, Martin Kirkengen, Sverre Sørensen og Werner Filtvedt. FotoCenatecb

Har sikret finansiering for fullskala produksjonsreaktor

Det er et bredt lag som har spyttet penger inn i teknologibedriften. Foruten majoritetseier Dynatec, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, har det statlige investeringsfondet Nysnø, de børsnoterte selskapene Bonheur og Elkem, og Must Invest bidratt med kapital. – Vi håper å få startet produksjonen sent i 2021, sier administrerende direktør Erik Sauar til Energi og Klima om det han betegner som en milepæl for selskapet.  

Abonner på #Klimainnovasjon

I nyhetsbrevet #Klimainnovasjon løfter redaksjonen i Energi og Klima frem saker som forteller hvordan arbeidet for klimakutt gir oss mange nye løsninger. #Klimainnovasjon sendes ut en gang i måneden.

Abonner på #Klimainnovasjon:

Ved hjelp av nanoteknologi har Cenate utviklet silisiumbaserte partikler til bruk i batteriets anode, og som reduserer mengden grafitt som dagens litiumion-batteri inneholder. –  Den store forbedringen er lett å forklare. Ett kilo silisium kan lagre like mye litiumioner som 10 kilo grafitt. Du blir kvitt 90 prosent av vekten, i tillegg til at ett kilo silisium er vesentlig billigere enn 10 kilo grafitt. Kort sagt, det tar mindre plass og veier mindre. Dermed kan en elbil gå lenger, sier Sauar. Hvor stor forbedring av rekkevidden teknologien gir, vil avhenge av batteriets sammensetning for øvrig, men ifølge Sauar gir det en betydelig forbedring.   

Bedre tåleevne

Til forskjell fra rent silisium, vil Cenates materiale, som også inneholder andre grunnstoffer de i påvente av patentsøknader holder skjult, bedre tåle de gjentatte ekspansjonene og sammentrekningene batterianoden gjennomfører. Dermed skal det også tåle ladesekvenser bedre, og dermed gi batteriet lengre levetid.  

Teknologien har utspring fra selskapet Dynatec, som Sauar først kom i kontakt under sin tid som teknologisjef i solenergiselskapet REC. – Da jobbet de med en reaktor som skulle produsere silisium til solceller på en ny måte. I årene som fulgte jobbet Dynatec videre med teknologien, i 2015 ble kontakten gjenopprettet og fra 2017 startet vi for alvor i Cenate. Foruten Sauar og Dynatec-eierne Josef og Werner Filtvedt, er tidligere leder for batteriforskning ved IFE, Martin Kirkengen, med i ledergruppen.  

Flere bruksområder mulig

Selv om det hittil har vært mest fokus på elbilbatterier, har Cenates løsning flere bruksområder. – Du kan si det er relevant for alle områder hvor man er opptatt av vekt og volum. Unntaket er kanskje nisjer hvor batterier skal lades opp og ut kanskje 100 000 ganger og stabilitet er viktigere enn pris, som for eksempel ved en fergekai, sier Sauar. 

Den planlagte fullskalareaktoren selskapet nå skal bygge på Askim, vil kunne produsere mellom 1 og 2 tonn anodemateriale på en uke. På sikt ser selskapet for seg 10 til 20 slike reaktorer, noe som vil gi materiale nok til en batteriproduksjonskapasitet på mellom 60 til 120 GWh. 

Planen føyer seg inn i rekken av batterirelaterte nyheter det siste halvåret. I august annonserte Elkem at de vil produsere grafitt – et viktig råstoff til batterier – i Norge. I tillegg ønsker Freyr å bygge en storskala batterifabrikk i Mo i Rana, Bjørn Rune Gjelstens Morrow Batteries har valgt tomt i Arendal, mens partnerskapet Equinor, Hydro og Panasonic for tiden leter etter egnet lokasjon for sitt fabrikkinitiativ.  

Tross mulige batterifabrikker i Norge, sikter Cenate i første rekke mot kunder i Asia. Av IP-hensyn har de konsentrert seg om Japan og Sør-Korea, hvor man finner store produsenter som Panasonic, LG og Samsung. – I den fasen vi er i nå, er vi nødt til å jobbe med verdens beste batteriprodusenter, og de finner vi i Asia. Spesielt jobber vi veldig tett med en av dem, forteller Sauar, som inntil videre foretrekker å holde kortene tett til brystet.  

Podkast: Derfor mener NVE-sjefen man må diskutere veivalg for elektrifiseringen

– Det er ikke mulig å få oppfylt alle ønsker på en gang, sier Kjetil Lund om elektrifisering og kraftbehov.

Fagforening med elbil-rabatt til medlemmene 

Nyheten: Rundt 350 000 medlemmer av Unio kan nå spare penger på å velge grønt neste gang de kjøper bil.  

Bakgrunn: Arbeidstakerorganisasjonen har inngått avtale med Bertel O.Steen om rabatt fra 4 til 8 prosent på listepris på kjøp av elbiler fra Mercedes-Benz, Smart, Kia og Peugeot, Citröen, DS og Opel. Det vil for eksempel gi en rabatt på ca 30 000 kroner for en Mercedes-Benz EQV eller knappe 20 000 kroner for en Peugeot e-2008.  

Hvorfor dette er interessant: Fagforeninger har lenge brukt sin forbrukermakt til å fremforhandle gode tilbud, f.eks innen bank og forsikring. Dersom flere begynner å bruke den samme forhandlingskraften med et grønt fortegn, kan det fremskynde omleggingen i flere sektorer. Som for eksempel privatbilisme, hvor målet er at alle nye personbiler fra 2025 skal være nullutslipp.  

28 millioner kroner til hydrogendrevet oppdrettsbåt

Nyheten: Gjennom Pilot-E-ordningen har et konsortium av bedrifter sikret seg støtte til Norges første hydrogendrevne oppdrettsbåt og tilhørende landanlegg for produksjon av hydrogen.

Bakgrunn: Det er Midtnorsk Havbruk som skal ta i bruk farkosten som designes og bygge av Moen Design og Moen Verft. Tildelingen av støtten kommer like etter regjeringen i Klimameldingen varslet en gradvis innføring av nullutslippsfartøy i havbruksektoren fra 2024. 

Det hydrogen-tekniske håndteres av H2 Marine og NTE, og produksjonen skal foregå ved bruk av fornybar energi (elektrolyse) på Rørvik, skriver E24. Ifølge fornybarklyngen Renergy er det mellom 750 og 900 arbeidsbåter i norsk oppdrettsnæring, med et samlet årlig utslipp på ca 280 000 CO2-ekvivalenter. 

Har du tips eller innspill?

Vet du om noen som har gjort noe smart for å redusere klimagassutslipp? Lite eller stort? Bedrift eller privatperson? Tips martin.hirth@energiogklima.no 
 
Dersom du har andre innspill, eller noe du ønsker å lese mer om, er vi takknemlig for å høre fra deg om det også.

Grønnere gruvedrift i Rana

Nyheten: Driften ved Rana Gruber skal bli helt utslippsfri, skriver NRK Nordland. 

Bakgrunn:  I løpet av de neste fire årene skal rundt 100-120 maskiner byttes ut. Gruvedriften har i dag vannkraft som sin primære energikilde, og har et årlig utslipp på ca 10 000 tonn CO2-ekvivalenter fra driften. –  Så det er bare for oss å kvitte oss med fossilt drivstoff, så er vi nesten i null, sier daglig leder Gunnar Moe til NRK.

Når maskinparken er byttet ut, vil de ifølge Moe bli verdens første utslippsfrie jernmalmgruve. Foreløpig finnes ikke maskinene som trengs på markedet i elektrisk versjon. Men Moe forteller om god dialog med leverandørene og tro på at innen tre år, vil de aller fleste være tilgjengelige.

Flytende solenergi i røff sjø

Nyheten: Sammen med Moss Maritime vil Equinor teste ut flytende solenergi utenfor Frøya i Trøndelag. 

Bakgrunn: Flytende solenergi er i seg selv ingen nyvinning. På verdensbasis var det i august 2020 over 350 anlegg med flytende solceller i drift, med en forventet vekstrate på 20 prosent årlig i neste femårsperiode, ifølge PV Magazine. Blant annet har norske OceanSun levert teknologi til Statkraft for et prosjekt i Albania, og prosjektet på Frøya er Equinors tredje testprosjekt. Men piloten på Frøya blir likevel ekstra spennende å følge.  

Målet er å finne ut hvordan røft vær påvirker anlegget. Med økende arealkonflikter knyttet til energiutbygging på land, kan flytende solenergi til havs være et alternativ, selv om kostnadsbildet for nødvendig infrastruktur er uklart. 

– Hvis vi lykkes her, kan vi lykkes alle steder, sier Hanne Wigum, leder for teknologienheten som arbeider med vindkraft og solenergi i Equinor, i en pressemelding. Byggingen skal etter planen starte sensommeren 2021, med uttesting i minst ett år.   

Drikk øl og spis chips med bedre samvittighet 

Nyheten: Den britiske chipsprodusenten Walkers skal bruke CO₂ fra ølproduksjon for å minske utslippene i potetgullproduksjonen, skriver BBC. 

Bakgrunn: Med nyttårsforsett om sunnere kosthold og hvit måned, er kanskje ikke dette en umiddelbar gladnyhet, men på sikt kan det jo hjelpe på samvittigheten. Ved å fange CO2 som frigis når øl fermenteres, og blande det med potetskall og rester, skal ifølge selskapet 70 prosent av utslippene i deres chipsproduksjon fjernes.  

Metoden går dermed innunder det som kalles CCU –carbon capture and use – hvor man bruker CO2 som et råstoff fremfor å f.eks lagre det i havbunnen. Teknologien skal installeres ved Walkers fabrikk i Leicester i 2022 og det er ennå ikke bestemt hvilket bryggeri de skal samarbeide med. Noe for norske aktører å se på, kanskje?  

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.