Kan mikrokraftverk gi mer lykke? - Energi og Klima

Kan mikrokraftverk gi mer lykke?

Studenter samarbeider med universitetet i Bhutan for å skaffe strøm til grisgrendte strøk i landet.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Paro, Bhutan.
Paro, Bhutan.Foto: C. Michel cb

Hvordan kan du utvikle et fleksibelt og billig strømnettverk for å skaffe strøm til landsbyer i Bhutan?

Studenter fra NTNU, Frankrike og Nederland har den siste tida jobbet sammen for å få til en løsning som er tilpasset situasjonen i fjellandet. NTNU samarbeider med Royal University of Bhutan.

18. september dro to av studentene fra NTNU til Bhutan for å undersøke forholdene nærmere og finne frem til løsninger som kan fungere i praksis.

– Vi har jo vår oppfatning om hvordan vi kan gjøre det, men det blir spennende å se om dette stemmer overens med virkeligheten der, sier Håkon Duus. Han tar mastergrad innenfor elkraftteknikk og er en av de to som skal reise. Den andre er Geir Kulia, mastergradsstudent i elektronikk.

Billige og robuste løsninger

Bhutan er kjent for sin måte å regne rikdom på. De bruker brutto nasjonal lykke istedenfor brutto nasjonalprodukt, og måler altså suksess i hvor lykkelige folk er. Det er likevel et land rikt på fornybare ressurser, men med store utfordringer i infrastruktur både for transport av utstyr og energi.

En betydelig del av befolkningen er uten elektrisk kraft og geografiske utfordringer krever lokale løsninger. Transportutfordringene og levestandard gjør at løsninger må være billige i tillegg til robuste, fleksible, effektive og driftssikre.

Vi støtter Energi og Klima:

Det første målet er å sette opp et såkalt «micro grid», et lite elektrisitetsnettverk, i Bhutan. Dette krever både programvare og hardware, og folk fra flere fagfelt er derfor involvert.

Formålet er i første omgang å utvikle et anlegg som kan produsere 10kW, slik at forskere i Bhutan har et utgangspunkt for å bygge større modeller. Disse større modellene kan igjen brukes i landsbyer lokalt.

Utvikler nye løsninger

I sommer jobbet masterstudentene Anne Lozé og Honorat Quinard ved NTNU. De to elektroingeniørene er utdannet ved Grenoble INP.

– ­Vi ønsker å utvikle en boks som du kan tilpasse de lokale forholdene, sier Quinard, som også har 12 års praktisk erfaring fra arbeid i felten.

Ad
Håkon Duus, Honorat Quinard, Anne Lozé og Jeemijn Scheen er blant de involverte i Bhutan-prosjektet. Foto: Steinar Brandslet, NTNU
Håkon Duus, Honorat Quinard, Anne Lozé og Jeemijn Scheen er blant de involverte i Bhutan-prosjektet. Foto: Steinar Brandslet, NTNU

I første omgang lages dette for å virke sammen med solcellepaneler. Panelene er så billige nå at de blir tilgjengelige for stadig flere. Men Quinard ser også for seg at sluttproduktet kan brukes sammen med andre energikilder, for eksempel biomasse.

Anne Lozé analyserte den mye brukte programvaren «Homer» for å se om den kunne være egnet til å drive et kraftverk.

– Den er ikke fleksibel nok for oss, sier Lozé.

Hun kom dermed frem til at det var nødvendig å utvikle nye programløsninger. De har deretter jobbet med å komme frem til egne løsninger isteden.

Også Lozé har praktisk erfaring, fra arbeid i Burkina Faso. Dette er altså ikke folk som bare har sittet på skolebenken. Lozé dro tilbake til Frankrike i august, men nederlandske Jeemijn Scheen tok over etter henne for å utvikle den nye programvaren.

Strøm i Bhutan

  • Bhutan satser sterkt på å skaffe mer elektrisitet.
  • Distribusjon er hovedproblemet, men utviklingen går svært raskt. I 2011 hadde 60 prosent av folk på landsbygda tilgang på strøm, mot 20 prosent i 2003.
  • Bhutan har bygd ut mer vannkraft enn landet trenger, og eksporterer kraft om sommeren. Men om vinteren må landet importere kraft fra India.

Kilder: Wikipedia, Asian Development Bank, Bhutan Observer

Masterstudent Geir Kulia er en slags magiker som kan omsette planer og programvare i handling. Hans spesialfelt er elektronikk.

– Jeg tror ikke det er laget noe som dette. Løsninger er enten for komplekse eller de virker dårlig, mener Kulia.

Men det skal det altså bli en endring på.

Sluttmålet er å bidra til en løsning som er så fleksibel at den kan brukes flere steder. India er blant landene der lokale kraftverk kan bli nødvendige for at folk skal få sikker tilgang på strøm.

Drivkraften

Professor Marta Molinas ved Institutt for kybernetikk har satt studentene i kontakt med hverandre.

Samtidig ivrer hun for å overføre verdier til studentene sine. Molinas har tro på at det er mulig for enkeltmennesker å gjøre en forskjell, om de har de rette kvalitetene.

– Hvis du tenker som alle andre, vil ingenting endre seg, sier hun.

Molinas understreker at studentene har vel så mye å lære av bhutanerne som de har å lære av studentene. Som motytelse får studentene innsikt i en nasjon som tenker annerledes og bruker en lykkeindeks i stedet for brutto nasjonalprodukt som en måleenhet på suksess, påpeker hun.

Er det virkelig mulig å bruke dette som et fundament for at befolkningen skal ha det bra, og i så fall hvordan?

Helst vil hun ikke at andre enn studentene skal ta æren for strømplanene i Bhutan, men det er ikke til å komme bort fra at hun er en samlende drivkraft bak å samle unge, briljante hjerner for å komme frem til konkrete løsninger.

– Jeg ønsker å tiltrekke meg dem som faktisk gjør noe, slår hun fast.

Derfor er hun påpasselig med å samle studenter som ikke bare er idealister, men som også kan stå på og gjøre det som trengs for å få gjennomført et prosjekt.

– Jeg ser etter reell innflytelse, understreker Molinas.

Hun vil få tak i dem som vil gjøre en ordentlig forskjell. Ikke dem som bare prater.

I denne omgangen betyr det å skaffe strøm til en akseptabel pris for folk i Bhutan.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.