IEAs 2050-veikart: Et utvalg grafer

Fra klimakrise til nullutslipp: Det internasjonale energibyrået slår i bordet med et ambisiøst veikart mot 2050. Her finner du noen av de viktigste grafene og budskapene fra rapporten.

Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterer i sin nye rapport et scenario for hvordan verden kan nå netto nullutslipp av CO₂ fra energirelatert virksomhet innen 2050. Dette er et scenario for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, i tråd med Paris-avtalens mål.

Eksperter omtaler scenarioet som “store nyheter for klimaet” og et “positivt og oppnåelig” veikart. Det overordnede resultatet med netto nullutslipp i 2050 er supplert med hundrevis av milepæler for sektorer og teknologier.

  • Et hovedpoeng mange har bitt seg merke i: IEA slår fast at det heretter ikke er behov for investeringer i ny produksjon av olje, gass og kull. Les analyse av ansvarlig redaktør Anders Bjartnes om betydningen av dette for norsk politikk og beslutningstakere.

IEAs scenario: Forutsetninger

IEA legger i sin netto null-analyse til grunn at det blir cirka 2 milliarder flere mennesker på jorden innen 2050. Verdens BNP er 45 prosent større i 2030 og over dobbelt så stor i 2050 – målt mot nivået i 2020. Oljeprisen faller til 35 dollar/fat i 2030 og 25 dollar/fat i 2050. CO₂-prising innføres over hele verden – men nivået varierer: I den rikeste delen av verden vil CO₂-prisen være høyest. Her vil prisen i snitt ligge på 130 dollar per tonn CO₂ i 2030 og 250 dollar i 2050.

Rapporten er tettpakket med informasjon og vil bli dissekert og fordøyd av mange de neste dagene. Her har vi i Energi og Klima gjort et foreløpig utvalg av sentrale grafer fra rapporten.

Et veikart for 1,5 grader

IEA-scenarioet tar for seg energirelaterte utslipp av CO₂, den viktigste klimagassen. IEA forutsetter at utslipp av andre klimagasser som metan og lystgass (fra for eksempel landbruk) reduseres tilsvarende mot 2050. Se mer om forutsetningene i tekstboksen.

IEA1
CO₂-utslippene faller til netto null i utviklede land rundt 2045 og globalt innen 2050.

Utslippene må falle til netto null i 2050 for å gi verden en god sjanse til å klare målet om 1,5 grader. Hvis utslippene går til null i 2070, er målet om “godt under” 2 grader innenfor rekkevidde.

Utslippene faller hurtigst i kraftsektoren, mens reduksjonstakten er jevnere i transport, bygg og industri. (“Other” er landbruk, produksjon av drivstoff, prosessutslipp i industri og karbonfangst fra luft).

Slik ser IEA for seg utslippsutviklingen i de ulike hovedsektorene i økonomien. Kraftsektoren er utslippsfri i 2040. I industri og transport faller utslippene 20 prosent til 2030 og 90 prosent til 2050. 

Netto null-scenarioet har en rekke konkrete milepæler. Dette er noen av de viktigste for politiske tiltak, infrastruktur og implementering av teknologi.

Det er en gigantisk oppgave å oppnå nullutslipp innen 2050, slår IEA selv fast i rapporten. Det krever konsekvent og urokkelig prioritering fra alle myndigheter i samarbeid med næringsliv og borgere.

Her er netto null-scenarioet (NZE) sammenlignet med en scenario med svakt internasjonalt samarbeid. Da vil den store omstillingen bli forsinket med flere tiår.

Grafen viser resultatet av svekket internasjonalt samarbeid om den globale energiomstillingen. Særlig innen tungindustri og -transport vil omstillingen gå langsommere. 

Ingen plass for nye olje- og gassfelt

Ingen nye olje- og gassfelt må utvikles for å dekke etterspørselen. Produksjonen konsentreres gradvis i et fåtall store produsentland.Kilde:

Forbruket av fossil energi faller dramatisk i netto null-scenarioet. Kullforbruket er 90 prosent lavere i 2050 enn i 2020. Etterspørselen etter olje faller 75 prosent i perioden. Gassforbruket vokser noe de neste årene og når toppen på midten av 2020-tallet, før det begynner å falle. I 2050 er gassforbruket 55 prosent lavere enn i 2020.

På sikt vil alle investeringer i olje- og gass gå til å opprettholde produksjon fra eksisterende felt.

Oppstrøms olje- og gassinvesteringer vil holde seg på 2020-nivået frem til 2030. Deretter halveres investeringsnivået til 170 milliarder dollar årlig.

Olje- og gassproduserende land må forberede seg på en stor nedgang i inntektene.

Land som har levd godt på olje og gass, må omstille seg og forberede seg på en nedgang i bruttonasjonalprodukt, skriver IEA.

Investeringer og teknologier

Globale investeringer i energisystemet i billioner US dollar. Investeringsnivået øker fra 2,5 prosent av BNP til 4,5 prosent innen 2030.

Den radikale omstillingen av det globale energisystemet avhenger av en stor økning i investeringsnivået – og et markant skifte i hva pengene investeres i. IEAs scenario forutsetter en økning i årlige investeringer i energi fra om lag 2 billioner dollar i dag til nesten 5 billioner dollar i 2030. Størstedelen brukes på kraftproduksjon, kraftnett og elektrifisert utstyr innen transport, oppvarming og industri.

En enorm utbygging av sol- og vindkraft øker andelen fornybar energi i den globale kraftmiksen fra 29 prosent i 2020 til 90 prosent i 2050.

Endringene blir store i alle ledd av kraftsektoren. Kraftbehovet øker med 3,2 prosent per år som følge av økt økonomisk aktivitet, hurtig elektrifisering og økt produksjon av grønt hydrogen. Sol- og vindkraft blir de viktigste kildene til kraft før 2030. Fornybar står for 90 prosent i 2050, supplert av kjernekraft. 

Atferdsendringer er en viktig del av omstillingen. Figuren viser hvor mye mer som må til av lavteknologiløsninger hvis folk ikke endrer atferd (den blå delen av søylene).

Endringer i atferd reduserer global etterspørsel etter energi med 10 prosent i 2050 i IEA-scenarioet. Endret atferd betyr særlig mye i transportsektoren. Eksempler: Reduksjon i flyreiser, blant annet ved overgang til tog der det er mulig. Redusert bilbruk i byer. IEA skisserer en rekke tiltak som produktstandarder og veiprising for å påvirke atferd.

Teknologisprang trengs innen tungtransport, skipsfart og luftfart for å få til store utslippskutt.

Mange av teknologiene som trengs for å kutte utslipp innen langdistansetransport er fortsatt under utvikling. Derfor vil det ennå være noe utslipp fra disse typene transport i 2050. Utslipp fra persontransport på to og tre hjul vil være nesten borte i 2040, fra biler, varebiler og tog mot slutten av 2040-tallet.

Produksjon av hydrogen er seks ganger høyere i 2050 enn i dag.

IEA gir hydrogen en stor rolle i netto null-scenarioet. Etterspørselen vokser til 530 millioner tonn i 2050, seks ganger dagens nivå. Halvparten går til bruk i tungindustri, særlig stål og kjemisk, og i transport. 30 prosent konverteres til andre hydrogenbaserte drivstoff – ammoniakk, syntetisk drivstoff for luftfart.

Mer enn 60 prosent av hydrogenet produseres med vannelektrolyse (grønt hydrogen) i 2050, resten med naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen).

Fra dagens lave nivå blir det en stor økning i karbonfangst til 2050.

Karbonfangst, -lagring og -bruk (CCUS) blir viktig for flere deler av omstillingen, mener IEA. Blant disse er å fjerne utslipp fra noen av de vanskeligste sektorene som industri og transport, oppskalere hydrogenproduksjon og fjerne CO₂ fra atmosfæren gjennom karbonfangst fra luft og bioenergi med karbonlagring.

I 2050 lagres rundt 95 prosent av den innfangede klimagassen permanent under bakken, mens resten brukes i produksjonen av syntetisk drivstoff. CCUS blir særlig viktig i sementproduksjon. 

I IEAs scenario fases tradisjonell bruk av biomasse til blant annet matlaging helt ut innen 2030. Men samlet går produksjonen av bioenergi kraftig opp.

Produksjonen fra det IEA kaller moderne bioenergi, som inkluderer biogass, flytende biodrivstoff og moderne biomasse fra bærekraftige ressurser, øker fra i underkant av 40 EJ i 2020 til rundt 100 EJ i 2050. Den kraftige veksten til tross: IEAs anslag for fremtidig bioenergiproduksjon er betydelig lavere enn det man finner i de fleste av scenarioene til FNs klimapanel.

Vil du gå dypere? Analysenettstedet CarbonBrief har en god gjennomgang av IEA-rapporten.

IEA har gjort figurene og dataene bak fra rapporten fritt tilgjengelig.