Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

EUs klassifiseringssystem – oftest kalt «taksonomien» – skal avgjøre når en investering skal anses som bærekraftig.

Her er spørsmål og svar om EUs taksonomi:

Hva er hovedpoenget med taksonomien?

Tanken er å øke tilgangen på kapital til miljø- og klimavennlig virksomhet, og slik skape bærekraftig økonomisk vekst. For å nå miljø- og klimamålene EU har satt seg, trengs det betydelig høyere investeringer i bærekraftige løsninger i sektorer som energi, industri, transport og landbruk.

Når er en investering bærekraftig, ifølge disse reglene?

Fire krav må oppfylles.

  1. Bidra substansielt til å nå ett eller flere av seks overordnede miljømål: Redusere global oppvarming, klimatilpasning, bærekraftig bruk og vern av vann- og marine ressurser, overgang til sirkulærøkonomi, forhindre og kontrollere forurensning, vern og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
  2. Ikke være til skade for noen av de seks miljømålene.
  3. Oppfylle sosiale minimumskrav (arbeids- og menneskerettigheter).
  4. Oppfylle tekniske kriterier som spesifiserer hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar i henhold til krav 1 og 2 på listen.
Er reglene innført?

Selve lovteksten (forordningen) om taksonomien er vedtatt av EUs organer og trådte i kraft i juli 2020.

Diskusjonen siden har dreid seg om det viktige «vedlegget» til systemet – de detaljerte tekniske kriteriene som definerer om en økonomisk aktivitet, som for eksempel et nytt kraftverk, bidrar til å kutte klimagassutslipp eller til klimatilpasning. Blant annet var det mye debatt om atomkraft og gass skulle kunne klassifiseres som bærekraftig, i en overgangsfase og på strenge vilkår.

Kriteriene som gjelder klimaspørsmål (utslippskutt og klimatilpasning), er vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2022.

Kriteriene for de fire øvrige klimamålene ble lagt frem av EU-kommisjonen i juni 2023. Dersom det ikke blir utsettelser, vil de tre i kraft 1. januar 2024.

Gjelder reglene i Norge?

Ja – taksonomien er innført i norsk lov via EØS-avtalen. Reglene er tatt inn i en ny lov om bærekraftig finans som trådte i kraft 1. januar 2023. På regjeringen.no kan du lese mer om innføringen av taksonomien i Norge.

Energi og Klima har skrevet en rekke artikler om konsekvenser av taksonomien for norsk finansbransje og øvrig næringsliv:

Gjør taksonomien det ulovlig å investere i virksomhet som gir utslipp eller skader miljøet?

Nei. Det er fortsatt lov å investere i kullkraftverk, for eksempel. Men reglene gjør det klart at slike investeringer ikke bidrar til å kutte utslipp eller tilpasse samfunnet til klimaendringer, og dermed heller ikke kan kalles bærekraftige. Det kan bli dyrere å finansiere aktiviteter som ikke blir kalt bærekraftige.

Hvordan påvirker reglene banker og andre finansinstitusjoner?

På flere måter. Finansbransjen skal opplyse om i hvilken grad EUs klassifiseringssystem er brukt for å vurdere bærekraft i de underliggende investeringer, hvilke av de seks miljømålene investeringene bidrar til, og andelen av fondet eller porteføljen som anses å oppfylle kravene i klassifiseringssystemet. Systemet vil bli brukt til «grønnmerking» av finansprodukter.

Vi har flere bakgrunnsartikler om finansbransjen og taksonomien:

Gjelder dette bare privat sektor? Hva med offentlig sektors investeringer?

Reglene etablerer en standard som kommer til å bli brukt også i forbindelse med f.eks. EU-budsjettet og støtteordninger. Etter hvert kan en tenke seg at medlemsland tar standarden i bruk også i nasjonale budsjetter og støtteordninger.

Er kriteriene forskningsbasert?

Det er i hvert fall enighet om at de skal være basert på forskningsresultater. Og prosessen med å fastsette og justere dem skal være åpen.

Er kriteriene hugget i stein når de først er vedtatt?

Nei. Generelt gjelder at taksonomikriteriene er et «levende dokument» som vil bli oppdatert fortløpende i tråd med utvikling i forskningsresultater og teknologi.

EU-kommisjonen er pålagt å vurdere kriteriene minst hvert tredje år (for overgangsaktiviteter) eller hvert femte år (øvrige). En egen ekspertgruppe («plattform for bærekraftig finans») gir kommisjonen råd om utvikling og oppdatering av kriteriene.

Hva sier kritikere av taksonomien?

Systemet kritiseres blant annet for å være for byråkratisk. Reglene er detaljerte og kompliserte. De vil måtte endres fortløpende når teknologien forandrer seg. Siden det blir så viktig at en aktivitet er «innafor» i taksonomien, åpner det for omfattende lobbyvirksomhet.

Hvor finner jeg mer informasjon og dokumentasjon?

På norsk anbefaler vi spørsmål og svar på regjeringen.no og nettstedet Europalov.no om klassifiseringsforordningen for fremme av grønne investeringer.

EU-kommisjonen har omfattende dokumentasjon på en egen temaside og en brukerguide. Se også egen side om de tekniske kriteriene.

Kilder: EU-kommisjonen, Bloomberg, Euractiv, Europalov.no, regjeringen.no, Energi og Klima.

Artikkelen ble først publisert 30. november 2020 og er oppdatert i flere runder, senest 10. juli 2023.