#Grønnskipsfart: Fulgte ikke opp det viktigste vedtaket fra COP26

Til tross for at presset og kritikken øker, har ikke FNs internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) det travelt med å styre den internasjonale skipsfarten inn på en kurs som er i tråd med 1,5-gradersmålet. 

IMO hovedkvarter i London
IMO hovedkvarter i London, Foto: IMO

COP26 tok verden et liten, men viktig skritt i riktig retning. Det er vanskelig å si det samme om MEPC77, det 77. møtet til IMO’s Marine Environment Protection Committee, som ble avholdt 22. – 26. november.  

Abonner på #Grønnskipsfart

Et nyhetsbrev med siste nytt om politikk, teknologi og markedstrender som har betydning for skipsfartens grønne skifte.

Abonner på Grønn skipsfart:

Parisavtalen fra 2015 inneholder et viktig punkt. Hvert femte år skal verdens land levere inn oppdaterte nasjonale bidrag. Hensikten er å gradvis forsterke politikken og tiltakene som trengs for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst ned mot 1,5.
Etter planen skulle dette skjedd første gang i 2020 og andre gang i 2025.

Et av de positive utfallene av COP26 var erkjennelsen av, og enigheten om at det er for sent å vente til 2025. Land er bedt om å komme tilbake allerede neste år med forsterkede mål og bidrag.

Mangler kriseforståelse

I 2018 vedtok IMO en ambisjon om at den internasjonale skipsfarten minst skal halvere utslippene innen 2050. Også denne inneholder et punkt om at strategien skal revideres etter fem år, som betyr i 2023.
En halvering av utslippene innen 2050 er ikke å tråd med hva som er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen i tråd med Paris-avtalen. Skipsfarten har i lengre tid blitt kritisert fra mange hold for å gjøre for lite – for sent, også av FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Under COP26 støttet 14 land forslaget om å sett nullutslipp innen 2050 som mål for skipsfarten. Men til tross for at mange land mener det er helt nødvendig å forsterke skipsfartens klimamål, var det begrenset interesse på MEPC77 for å få vedtatt en revidert strategi før 2023.

Organisasjoner som Seas At Risk og Clean Shipping Coalition er blant organisasjonene som er kritisk til IMOs manglende kriseforståelse.

Seks grønne skips-korridorer innen 2025

Under klimatoppmøtet i Glasgow signerte 22 land Clydebank-erklæringen. I erklæringen uttrykkes det bekymring for at IMOs fjerde og foreløpig siste klimagass-studie viser at uten ytterligere tiltak, kan utslippene fra skipsfarten i 2050 være et sted mellom 90 og 130 prosent av hva utslippene var i utslippstopp-året 2008.

Landene erkjenner at det trengs en raskere overgang fra konvensjonelt fossilt drivstoff, til alternative drivstoff og nullutslippsfartøy for å snu denne trenden.

Disse 22 landene, som blant annet inkluderer Norge, USA, Storbritannia, Australia, Tyskland, Nederland og Danmark, vil «støtte etablering av minst 6 grønne korridorer innen midten av dette tiåret.» Det er også en ambisjon om at antallet skal øke utover disse seks, i siste halvdel av 2020-tallet.

Norled lanserer automatisk batteribytte for hurtigbåter

Foto: Norled

Innen 2024 håper Norled å ha en ny batteribytteteknologi klar. Den går ut på at en robot – i løpet av tre minutter – bytter batteri på et fartøy mens det ligger til kai. Batteriet kan da lades sakte opp mens båten kjører videre med et fulladet batteri.
Teknologien kan redusere behovet for å forsterke strømnettet når batteriene kan lades opp sakte. Teknologien kan også gjøre det mulig å benytte mindre batterier og dermed redusere vekten og holde hastigheten oppe.   

Vil ha et ammoniakkdrevet skip klart allerede i 2022

Fortescue Metals Group (FMG) planlegger å ha verdens første skip som går «nesten utelukkende» på ammoniakk, klart innen utgangen av 2022.

Gruvemilliardær, grunnlegger og styreleder, Andrew Forrest, fortalte til Bloomberg at selskapet vil konvertere alle deres 100 skip til å gå på grønn ammoniakk innen dette tiåret.

Ammoniakk-motor klar i 2025

WinGD har meldt seg på i konkurransen om å levere motorer som kan brenne karbonfrie- og karbonnøytrale drivstoffer. Den sveitsiske motordesigneren planlegger å lansere motorer som kan kjøre på metanol i 2024 og ammoniakk i 2025.  

– Innen 2030 vil mange av skipene som skal seile i 2050 allerede være bestilt. Våre motorteknologier skal være tilgjengelige i god tid, sier Volkmar Galke, direktør for globalt salg i WinGD.

Håper på Enova-støtte til hydrogen-hurtigbåt

Narvik Havn og åtte prosjektpartnere ønsker å bygge en hydrogendrevet havnebåt. Båten skal bygges ved Grovfjord Mekaniske Verksted (MV) og utrustes med brenselceller fra TECO 2030.

Målet er at båten, som skal kunne holde en hastighet på 23 knop og bli klassifisert som et hurtiggående passasjerfartøy, skal sjøsettes i 2023. Men dette vil være avhengig av offentlig støtte, og en søknad er på vei til Enova.  
– Fartøyet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner og Narvik Havn bidrar med ca. 25 millioner kroner, forteller Børge Edvardsen Klingan, havnedirektør i Narvik Havn KF til Energi og Klima.

14 flere elektriske bilferger før nyttår?

Norge har i dag 42 bilferger som kjører elektrisk. Egentlig skulle det vært nesten 20 flere. Koronapandemien har forsinket både leveranser av elektriske bilferger og landanleggsarbeid på kaier. Ennå er det 14 bilferger som operatørene håper å få satt inn i elektrisk drift før 2021 er over. Ytterligere 29 er ventet de nærmeste årene.

  • I drift (64)
  • Kommer i 2022 (8)
  • Kommer etter 2022 (14)