#Grønnskipsfart: Vil samarbeide med USA om å skjerpe skipsfartens klimamål – Energi og Klima

#Grønnskipsfart: Vil samarbeide med USA om å skjerpe skipsfartens klimamål

– Norge vil jobbe sammen med USA om å skjerpe skipsfartens utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Les også: Rederiforbundet mener det er viktig at skipsfarten er inkludert i EUs taksonomi fra start og Verdensbanken advarer mot LNG.

Sveinung Rotevatn (V), Klima- og miljøminister. Foto: Klima- og miljødepartementet/ Bjørn Stuedal

Dette nyhetsbrevet ble oppdatert 28. april 17:45 med kommentarer fra Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

 – Vi er på linje med USA og vil samarbeide om å skjerpe IMOs klimamål

 USA annonserte forrige uke at de vil jobbe for nullutslipp i internasjonal skipsfart innen 2050. Det er en betydelig skjerping fra dagens mål om 50 prosent utslippskutt, som ble vedtatt av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i 2018.
– Det er viktig at USA er tilbake som en sterk kraft i internasjonalt klimasamarbeid. At flere er sammen i lederskap for nullutslipps skipsfart vil ha stor betydning for de internasjonale forhandlingene. Vi er på linje med USA i dette arbeidet. Norge vil jobbe sammen med USA, EU og andre om å skjerpe IMOs utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Abonner på #Grønnskipsfart

Nyhetsbrevet #Grønnskipsfart er et tilbud fra redaksjonen i Energi og Klima til deg som vil holde deg oppdatert på politikk, teknologi og nyheter fra den maritime næringen. Nyhetsbrevet kommer månedlig.

Abonner på #Grønnskipsfart:

Samtidig som USA vil jobbe for at skipsfarten skal bli utslippsfri innen 30 år, har Storbritannia for første gang inkludert utslipp fra internasjonal skipsfart i sitt mål om å kutte utslippene med 78 prosent innen 2035.
– Vi ser at det er stor dynamikk i det internasjonale klimaarbeidet nå. Det betyr at det er endringer også i land som tradisjonelt ønsker svakere klimaforpliktelser. Vi er spent på hvordan dette utvikler seg i tiden fremover, sier Rotevatn.

Positiv til kvotemarked for skipsfart
Store utslippskutt i skipsfarten er helt avhengig av et drivstoffskifte. For å få til det, ønsker noen aktører en CO2-avgift på drivstoffet, mens andre er tilhengere av at et kvotemarked skal sikre en styrt og forutsigbar nedtrapping av utslippene.
– Vårt utgangspunkt er at det er nødvendig å ha et globalt rammeverk som sikrer at utslippsmålet nås. Da er det nødvendig både med tekniske krav som gjør at nullutslippsløsninger fases inn, og et system for karbonprising. Vi er knyttet til EU sitt kvotemarked, og ser positivt på EU-kommisjonen sitt varslede forslag om å utvide dette til skipsfarten. I en slik situasjon vil det være en fordel å bygge på dette rammeverket også globalt, sier Rotevatn.

Nåløyet er trangt, men det er viktig at skipsfarten er inkludert i taksonomien

– Det er viktig at skipsfarten er inkludert fra start i EUs taksonomi slik at næringen ikke risikerer å bli stående utenfor fremtidige finansieringsordninger, sier Harald Solberg, adm. direktør i Norges Rederiforbund. Foto: Norges Rederiforbund

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Harald Solberg, mener EUs taksonomi blir en viktig motor i det grønne skiftet – med en god oppside for norske aktører som har startet omstillingen.

–  Så fort som det går nå, er det viktig at skipsfarten er inkludert fra start og ikke risikerer å bli stående utenfor fremtidige finansieringsordninger, sier Solberg.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftig finansiering – kjent som taksonomien – skal legge til rette for at aktiviteter og investeringer som bidrar til grønn omstilling, lettere får tilgang til kapital. Skipsfarten var i første utkast utelatt, men ble tatt inn etter påtrykk fra en samlet europeisk rederinæring. 

Selv om det var viktig for næringen at investeringer i skip kan defineres som «bærekraftig», vil det ikke gjelde for alle skip.
– Nåløyet er trangt, men i løpet av høringsrunden har vi bidratt til å få på plass viktige justeringer, sier Solberg.

Forrige uke slo EU-kommisjonen fast kriteriene for hva som kan kalles bærekraftig.

For Rederiforbundet og for norske interesser var det viktig at ikke bare skip som frakter mennesker og varer kunne klassifiseres som «grønne», men at også skip som utfører maritime tjenester – slik som servicefartøy og offshore supply skip – kan defineres som bærekraftige. Det kan de nå. I de endelige kriteriene er også kravene til hybridskip i noen fartøyssegmenter justert ned fra krav om bruk av 50 prosent CO2-fritt drivstoff, til krav om 25 prosent.
 Vi mener kravet til hybridteknologi er blitt mer oppnåelig og vi tror det vil stimulere flere til å gjøre denne typen investering, sier Solberg.

Negativ til kobling mot last
Alle fartøy som er «dedicated to transport of fossil fuels», er i EUs taksonomi ekskludert fra å kunne defineres som bærekraftige investeringer. Det betyr at selv ikke et utslippsfritt skip vil kunne kalles en bærekraftig investering, om det benyttes til å frakte kull, olje eller gass.

Rederiforbundet er negative til dette og mener det er viktig, prinsipielt, at skipsfarten vurderes på bakgrunn av egen omstilling og ikke hva skipet frakter.  
– Skip har flere bruksområder og en miks av laster. Å binde finansiering av skipet opp mot last over et langt liv vil både være praktisk krevende og vanskelig å håndheve. Vi mener formuleringen «dedicated to transport of fossil fuels» bør tolkes snevert. Skip med andre mulige laster bør ikke ekskluderes, sier Solberg.

Koordinert deltakelse
EUs taksonomiprosess har vært en vekker for mange næringer.
– Sammen med NHO og Finans Norge har vi tatt til orde for tydeligere koordinering av norske interesser inn i det videre taksonomiarbeidet. Vi er fornøyde med at det nå er opprettet en nasjonal referansegruppe under Finansdepartementet og vi deltok i første møte 22. april. Vi har sett viktigheten av å engasjere oss i at kriteriene treffer hensiktsmessig, sier Solberg.

Skip klargjøres for karbonfri drift – men hvem leverer drivstoffet?

Höegh Autoliners presenterte denne uken Aurora – et bilfraktefartøy som med «mindre modifikasjoner» skal kunne benytte karbonfrie drivstoffer, inkludert grønn ammoniakk. Det første skipet skal kunne leveres innen utgangen av 2023.

Höegh Autoliners føyer seg inn i rekken av rederi som nå presenterer skip som klargjøres for karbonfritt eller karbonnøytralt drivstoff.

Signalet fra skipsfarten er dermed at den største utfordringen med å gjøre skipsfarten karbonfri, ikke er på fartøysiden. Det fikser skipsdesignerne og motorprodusenter. Men skipsfartens klimaomstilling er også avhengig av at det finnes aktører som vil produsere og levere alternative drivstoffer i tilstrekkelig volum.

Hvilken rolle skal LNG spille i skipsfartens grønne skifte?

– Så liten rolle som mulig, er anbefalingen i rapporten The Role of LNG in the Transition Toward Low- and Zero-Carbon Shipping som nylig ble utgitt av Verdensbanken.

Flytende naturgass, LNG, slipper ut mindre svoveloksider (SOx), nitrogenoksider (NOx) og partikler (PM) enn tradisjonell bunkerolje. Ved bruk er også CO2-utslippene lavere. Det er likevel uklart om og hvor stor den faktiske klimagevinsten er når LNG vurderes i et livssyklusperspektiv. Årsaken er at metan er en mye mer potent klimagass enn CO2. Metanutslipp – enten det skjer i produksjonen av LNG, under lagring, bunkring, eller ved bruk i skip, kan redusere, nulle ut eller i verste fall overgå CO2-gevinsten.

I tillegg til en usikker klimagevinst, advares det i rapporten om at en satsing på LNG kan gjøre det grønne skiftet i skipsfarten dyrere og ta lengre tid enn nødvendig.  

I rapporten anbefales det at land unngår å vedta politikk som støtter eller favoriserer LNG og at eksisterende politikkstøtte revurderes.

Blant dem som har reagert på Verdensbankens LNG-budskap, er Shell, som mener LNG er det beste tilgjengelige alternative drivstoffet nå og i nær fremtid.

Hydrogen og ammoniakk – en mulighet for utviklingsland

Sammen med rapporten om LNGs rolle i skipsfartens transformasjon, la Verdensbanken også frem rapporten The Potential of Zero-Carbon Bunker Fuels in Developing Countries. Rapporten peker på at hydrogen og ammoniakk er best egnet som alternativt drivstoff for skip fordi oppskalering av produksjon er enklere og hydrogen og ammoniakk er mer kostnadseffektivt enn biodrivstoff og syntetiske drivstoffer.

– Utviklingsland med store fornybare energiressurser har en særlig mulighet til å produsere karbonfritt drivstoff, samtidig som de bygger ut infrastruktur og fornybar energi til å avkarbonisere egen region, uttalte Bernice Van Bronkhorst, global direktør for klimaendringer i Verdensbanken.

10 elektriske ferger til Lisboa

Norge er verdensledende på elektriske ferger, men andre land følger etter.
I løpet av 2022–2024 vil det offentlige ferjeselskapet Transtejo SA fase ut gamle fartøy og erstatte dem med ti elektriske passasjerbåter.

Det spanske verftet Astilleros Gondán har fått kontrakten med å bygge og levere fergene som skal kunne ta 540 passasjerer over elva Tajo. ABB er underleverandør og skal levere kraft- og energistyringssystemet.

Kommentarfeltet er stengt.