– “Grønn” olje og gass er uforenlig med EUs taksonomi

– EUs forslag til taksonomi for bærekraftig finans bidrar til å øke klimarisikoen Norge som oljenasjon er utsatt for, sier Hanne Løvstad i PwC.

Når det gjelder finansiell klimarisiko, snakker vi blant annet om overgangsrisiko, det vil si finansiell risiko knyttet til overgangen og omstillingen til lavutslippssamfunnet. EUs nye klassifiseringssystem – taksonomien – kan øke Norges klimarisiko når den delvis trer i kraft i januar 2022. Oljesektoren, havbruk og finans er eksempler på utsatte sektorer i Norge.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

– Ja, i Norge er det fremdeles mange som snakker om grønnere olje og grønn og klimavennlig gass. Men slik EUs taksonomi er utformet nå, blir alle direkte olje- og gass-investeringer og -prosjekter klassifisert som «ikke bærekraftige». I taksonomien er det innført et såkalt eksklusjonsprinsipp for samtlige fossile energikilder. Dessuten: Økonomiske aktiviteter som også indirekte bidrar til olje- og gass-prosjekter, er ekskludert. Derfor haster det med en rask overgang til fornybare energisystemer – også i Norge, sier Hanne Løvstad, bærekraftdirektør i PwC.

– Hva betyr dette i praksis og hva kan selskaper i for eksempel petroleumssektoren, havbruk og også finans gjøre for å møte denne klimarisikoen?

I PwC har vi et par konkrete anbefalinger til Norges viktigste økonomiske sektor: Havbruks- og fiskerinæringen må fortsette dialogen med EU for å få etablert kriterier for bærekraft for sine aktiviteter. Disse aktivitetene er ennå ikke inkludert i taksonomien. Slik vi ser det, har marin matproduksjon en viktig rolle å spille i lavutslippssamfunnet, selv om også disse aktivitetene nok kan forvente ganske ambisiøse krav til utslippskutt for å bli klassifisert som grønne i EU. Å få på plass bærekraftkriterier for disse sektorene vil også bidra til å redusere den finansielle risikoen på Oslo Børs og for eksempel DNB, som har store verdier investert i fiske og havbruk.

Oljeserviceselskaper må snu seg mot fornybar energiproduksjon og teknologier som karbonfangst og -lagring. Deres ekspertise innen seismikk, engineering og boring og brønn kan omstilles til å bygge offshore havvind og lagre karbon på kontinentalsokkelen på en trygg måte. Dette vil gjøre at de går fra brun til grønn og kan bidra til at de er konkurransedyktige også i fremtiden.

Til oljeselskapene: Velg fornybart når det skal investeres i nytt

For operatørselskaper i oljesektoren anbefaler vi å bredde porteføljen til å inkludere fornybar energiproduksjon. I likhet med oljeservice har operatørenes erfaring med prosjektstyring og drift stor overføringsverdi til nye bærekraftige offshoreaktiviteter. Dette vil derimot være en større jobb enn for oljeservice, da man har en lang tidshorisont på olje- og gassprosjektene man allerede drifter. Vi anbefaler uansett å fokusere på fornybare energiprosjekter når det gjelder nye investeringer, sier Løvstad.  

– Når det gjelder klimarisiko, snakker vi ofte om olje og gass og oljeservice, hva med finans?

Den norske finanssektoren, og spesielt forvalterne av vår felles formue i Oljefondet, må finne balansen mellom å støtte grønn omstilling i økonomien generelt, og energisektoren spesielt, og å redusere klimaavtrykket til investeringsporteføljen – uten å skape for stor risiko og volatilitet. Det er ikke en lett oppgave, men det burde være tydelig for alle at det er mer fremtidsrettet med en veldiversifisert portefølje som støtter bred grønn omstilling, enn med den tunge oljeavhengigheten vi har i dag. Økningen i karbonprisen i regjeringens klimamelding er bare et eksempel på risikoen vi er eksponert for med sterkt oljefokus og høy karbonintensitet per krone investert.

– På hvilke andre måter kan EUs taksonomi bidra til å øke Norges finansielle klimarisiko og faren for å tape verdier?

  En utfordring vi ser komme, er at kriteriene norske investorer og selskaper har brukt for å definere hva som er “grønt”, ikke sammenfaller med kravene EU stiller. Det betyr at man må gjøre en stor jobb for å oppdatere, for eksempel, kravene til grønne obligasjonslån. I fjor utstedte for eksempel oppdrettsselskapet Mowi et grønt obligasjonslån på 200 millioner euro ved hjelp av blant andre DNB. Lånet var det lavest prisede obligasjonslånet innen sjømat noen gang, ifølge DNB. I henhold til Mowis rammeverk for obligasjonslånet skal deler av de innlånte midlene finansiere investeringer innen fôr, oppdrett og prosessering av fisk. Denne typen aktiviteter ville ikke kvalifisert som grønt i EUs taksonomi i dag, på grunn av manglende kriterier i EU-taksonomien. Dette er en potensiell risiko for Mowi med hensyn til framtidig tilgang til grønn finansiering.

Her er det med andre ord mange som har en stor jobb å gjøre, både innenfor næringslivet og i finanssektoren. Mange må nok endre forståelsen av hva som teller som «grønt og bærekraftig». Vi må sikre at vi er på linje med EU, så får vi heller utfordre EU på sektorer og aktiviteter vi har særnorsk kunnskap om, sier Løvstad.

Dyrere kapital for brune investeringer

– Vi har hørt en stund nå at en form for finansiell klimarisio er at det kan bli vanskeligere og dyrere å skaffe kapital til prosjekter som ikke klassifiseres som bærekraftige, hvordan går utviklingen her?

Vi begynner nå å se differensierte vilkår i kapitalmarkedet, basert på hvorvidt et prosjekt eller selskap klassifiseres som grønt. For selskaper som i taksonomien ikke oppnår status som grønne, vil ulempen naturligvis være at investeringer og prosjekter vil måtte betale mer for å skaffe kapitalen, sier Løvstad.

På Oslo Børs har vi også sett at selskaper som oppleves som grønne, med aktiviteter innen hydrogen, havvind, solkraft, kjemisk resirkulering og lignende, har hatt en utrolig verdiøkning, spesielt sammenlignet med verdifallet til for eksempel oljeserviceselskaper. Det gir oss indikasjoner på at både private investorer og fondsforvaltere for øyeblikket har sterke preferanser for grønne investeringer, som selvfølgelig betyr god tilgang til kapital for disse selskapene. Men det er vanskelig å si i hvor stor grad denne trenden er et resultat av koronarelatert nedgang i etterspørselen etter olje og gass, eller av bobletendenser. Det kan godt være noe av denne differansen vil balansere seg ut igjen ettersom reise- og industrisektorene kommer seg etter pandemien.

Det vil nok være investorer som er interessert i fossile investeringer også de neste årene, men vi forventer at finansmarkedet vil bli mer segmentert, og at det vil være flere finansieringskilder og mer likviditet i den grønne delen. EU gir nå finanssektoren både føringer og en verktøykasse – taksonomien – som vil bidra til at kapital flyttes til mer bærekraftige investeringer og tar oss i retning av et samfunn hvor lavutslippsløsninger og sirkulære forretningsmodeller favoriseres. Det er nettopp hva vi trenger for å sikre en bærekraftig utvikling på global basis, sier Hanne Løvstad.

Vil du lese og høre mer om taksonomien?