Grønn energiomstilling

Energitjenester må produseres uten utslipp hvis EU skal nå klimamålene. Derfor står omstilling av energisystemet og ren energi helt sentralt i EUs grønne giv.

75 prosent av EUs klimagassutslipp er knyttet til produksjon og bruk av energi.

I arbeidet med overgangen til et energisystem uten utslipp peker Europakommisjonen på tre hovedprinsipper.

  • Energieffektivitet skal prioriteres og en kraftsektor som i hovedsak er basert på fornybar energi skal utvikles.
  • Energiforsyningen skal være sikker og energi være rimelig.
  • Energimarkedene skal være sammenkoblet og digitaliserte.

Artikkelen er hentet fra notatet EUs grønne giv, utgitt av Norsk klimastiftelse i juni 2020.

Når EU skal kutte klimagassutslippene, handler veldig mye om at elektrisitetsforsyningen må bli fornybar.

  • Mer fornybar energi betyr at strømmen blir renere for hver ny solcelle og hvert vindkraftverk som settes opp.
  • Mer fornybar energi i strømnettet betyr utslippsreduksjon når elektrisitet overtar for olje og gass i sektorer som opp­varming eller transport.

Samtidig er mer effektivt energiforbruk helt sentralt – fordi behovet for energi da blir mindre.

Parallelt legger EU-kommisjonen vekt på forsyningssikkerheten og at både industrien og forbrukerne må få kjøpt energien til rimelige priser.

Det har skjedd store forandringer i EU-landenes energisystemer de siste 10–15 årene – særlig ved at fornybar energi har vunnet større plass i kraftproduksjonen. Fremover vil denne overgangen forsterkes, slik at utslippene kuttes ytterligere.

EU har en omfattende lovgivning på energifeltet. Denne vil nå bli gjennomgått, og forslag til endringer blir presentert innen juni 2021. Så vil medlemslandene oppdatere sine nasjonale energi- og klimaplaner i 2023, for å reflektere målet om at utslippene skal kuttes med 50–55 prosent – eller enda mer – fra 1990-nivå i 2030.

Når det gjelder virkemiddelbruken er prising av CO2-utslipp i kvotemarkedet «grunnmuren» i politikken. Men prising av CO2 må suppleres med andre virkemidler for å få til den ønskede omstillingen. Europakommisjonen peker på en rekke slike tiltak:

  • Koble sammen energisystemer og sørge for at fornybar energi integreres bedre i nettet.
  • Støtte innovative teknologier og moderne infrastruktur.
  • Få fart på energieffektivisering og økodesign av produkter.
  • Avkarbonisere gassektoren og støtte smart integrasjon mellom sektorer (som kraft og varme).
  • Styrke forbrukerne og bistå medlemslandene i å takle energifattigdom.
  • Forsterke samarbeid på tvers av grenser for bedre å utnytte rene energiressurser.
  • Støtte EU-standarder og teknologier på det globale nivået.
  • Utvikle det fulle potensialet innen havvind i Europa.

Bærekraftig mobilitet

Transportutslippene utgjør en fjerdedel av klimagassutslippene i EU og har vist en økende trend – i motsetning til utslippene innen kraftproduksjon. I den grønne given ligger det mål om å kutte transportutslippene med 90 prosent innen 2050.

Europakommisjonen peker på et sett av tiltak som alle vil bidra til å redusere transportutslippene.

  • Digitalisering: Smartere styringssystemer, mobilitet som en tjeneste; dette vil gjøre transportsystemene mer effektive og renere.
  • Overgang fra vei til jernbane og skip. Mer effektiv utnyttelse av luftrommet over Europa kan kutte 10 prosent av utslippene fra flytrafikken.

Når det gjelder politiske virkemidler, peker Europakommisjonen på bruk av kvotemarkedet, skatter og avgifter.

  • Avvikling av subsidier for fossil energi.
  • Inkludering av maritim sektor/shipping i kvotesystemet.
  • Effektiv veiprising
  • Reduksjon av gratiskvoter til flytrafikken.

På tilbudssiden er utrulling av elbiler og andre elektriske kjøretøyer et svært viktig virkemiddel for lavere utslipp.

En oversikt over de ulike aspektene ved EUs grønne giv. Planene griper inn i de fleste samfunnsområder. (Illustrasjon: Jørgen Håland/Norsk klimastiftelse)

Europakommisjonen venter at de neste årene vil gi en svært rask vekst i utrullingen av lav- og nullutslippskjøretøyer – primært elbiler. Mens det høsten 2019 var 140 000 ladepunkter og 975 000 elektriske kjøretøyer, vil det i 2025 være omkring 1 million ladepunkter og 13 millioner kjøretøyer.

Bygninger – en «bølge av renovering»

Det er store klimagassutslipp knyttet til produksjon, bruk og renovering av bygninger. Omkring 40 prosent av energiforbruket skjer i bygninger.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Europakommisjonen ønsker en «bølge av renovering» som en del av den grønne given.

  • Den nåværende takten i renovasjon av offentlige og private bygninger bør minst dobles. Skoler, sykehus og kommunale boliger (social housing) bør gis særlig prioritet.

Dårlig boligstandard henger ofte sammen med høye energikostnader. En bedre og mer energieffektiv boligmasse vil derfor redusere energifattigdommen og lette byrden for folk med lave inntekter som bor i kommunale boliger (social housing).

Innen bygningssektoren legger Europakommisjonen vekt på tiltak som:

  • Prisene på ulike energikilder bør incentivere energieffektive bygninger.
  • Design av bygninger må være i tråd med sirkulærøkonomi.
  • Økt digitalisering, mer klima- og energimerking.

Energieffektivisering av bygninger forutsetter at lokale myndigheter og involverte næringer arbeider sammen. Europakommisjonen ønsker å bistå ved blant annet å fremme innovative finansieringsløsninger for renovering.