Foreslår 40 prosent utslippskutt i EU innen 2030 - Energi og Klima

Foreslår 40 prosent utslippskutt i EU innen 2030

EU-kommisjonen vil at unionen samlet kutter sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Andelen av fornybar energi skal øke til minimum 27 prosent.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Klimakommissær Connie Hedegaard presenterer kommisjonens forslag i Brussel 22. januar 2014 (foto: EU-kommisjonen)

Kommisjonens forslag blir et referansepunkt for den videre debatten i EU, som nå drives videre av medlemslandene i rådet. En endelig beslutning om målene for EUs klimapolitikk etter 2020 vil trolig tas først i 2015, og inntil da kan mye bli endret.

Her er hovedpunkter i kommisjonens forslag (pdf):

  • Utslippskutt: EU samlet kutter utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivået. Utslippene ligger i dag ca. 18 prosent under 1990-nivå. Alle utslippene skal tas innenfor EU, altså ikke med bruk av kvotekjøp/kreditter i andre land.
  • Kvotehandel: Handel med utslippskvoter (EU ETS) blir fortsatt et sentralt instrument for å nå utslippsmålet. Taket på antall kvoter senkes med 2,2 prosent i året fra 2021 (i dag senkes taket med 1,74 prosent per år).
  • Reform av EU ETS: Et nytt system for å håndtere situasjoner med overskudd av utslippskvoter foreslås innført fra 2021.
  • Fornybar energi: Skal stå for minst 27 prosent av energiforbruket i EU samlet i 2030. Kommisjonen kaller dette et bindende mål, men det kombineres ikke med nasjonale mål for hvert land slik ordningen er i dag. Medlemslandene skal gis «mer fleksibilitet» til å lage egne planer. Et nytt «styringssystem» der kommisjonen vil overvåke den nasjonale utviklingen i energisektoren foreslås.
  • Energieffektivisering: Skal spille en viktig rolle fortsatt, men det foreslås ingen mål for 2030. Kommisjonen vil vente til en evaluering av framdriften med dagens energieffektiviseringsdirektiv er foretatt senere i 2014.

Hvor ambisiøst?

Spørsmålet om hvor ambisiøs EUs klimapolitikk etter 2020 vil bli, har vært diskutert før framleggelsen og vil trolig stå sentralt også i den videre debatten. Utslippsreduksjonen på 40 prosent i 2030 er i tråd med minimumsnivået i langtidsstudiene (veikartene) som EU-kommisjonen har presentert tidligere. De har pekt ut veien mot et lavutslippssamfunn i 2050, der 80-95 prosent av klimagassutslippene er borte.

Enkelte medlemsland med Polen i spissen ønsker et mindre ambisiøst utslippsmål enn 40 prosent. Ut fra det perspektivet kan det bli vanskelig nok å få gjennomslag for 40 prosent, siden alle 28 medlemmer har veto i denne saken. Kommisjonens forslag om å ta alle utslippene «innenlands» i EU lukker døren for muligheten til å «kjøpe seg ut» ved hjelp av handel med kvoter/kreditter i andre land.

Samtidig er EU godt på vei med utslippskutt. Innen 2020 regner kommisjonen med at utslippene er 24 prosent lavere enn i 1990 (målet om 20 prosent kutt innen 2020 blir altså overoppfylt). Hvis det ikke innføres ytterligere tiltak etter 2020, vil utslippene bli kuttet 32 prosent innen 2030 fordi dagens tiltak vil fortsette å virke. De nye tiltakene skal sikre de resterende 8 prosentene.

Hovedinstrumentet i klimapolitikken blir dermed kvotehandelssystemet, EU ETS. Taket på totalt antall kvoter skal senkes raskere (2,2 prosent per år) i handelsperioden som begynner i 2021, mot 1,74 prosent per år i dagens handelsperiode. Utslippene i sektorer som er med i ETS må ned med 43 prosent i forhold til nivået i 2005.

I tillegg vil kommisjonen innføre et nytt system, en «market stability reserve», for å håndtere situasjoner med for stort overskudd (eller knapphet) på kvoter (slik situasjonen er i dag). Dette instrumentet skal justere tilbudet av kvoter opp eller ned ut fra forhåndsdefinerte regler.

I sektorene som ikke er med i ETS må utslippene ned 30 prosent i forhold til 2005.

Fornybar energi – bindende mål uten binding?

Sammenlignet med i dag foreslår kommisjonen store endringer i politikken for fornybar energi. I 2030 skal 27 prosent av EUs samlede energiforbruk komme fra fornybare energikilder. Dette målet er «bindende» for unionen som helhet, men i motsetning til i dag vil ikke hvert land få sitt eget bindende mål. Spørsmålet blir da hvordan det skal følges opp. Kommisjonen sier det vil skje gjennom «klare forpliktelser».

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Kanskje målet blir lett å nå. Kommisjonen skriver i sitt forslag rett ut at utslippsmålet på 40 prosent «i seg selv bør lede til en fornybarandel på minst 27 prosent».

Styre egen energimiks

Medlemslandene har vist seg lite villige til å gi fra seg suverenitet på energifeltet. Dette reflekteres i kommisjonens vektlegging av nasjonal «fleksibilitet» til å legge opp egen energistrategi ut fra lokale forhold. Noen vil satse videre på atomkraft, andre håper å finne skifergass.

Kommisjonen foreslår nye styringsinstrumenter for å sikre at landene følger opp de ulike delene av klima- og energipolitikken. I god tid før 2020 skal de produsere detaljerte planer for dette. Kommisjonen skal kontrollere at planene holder mål. Først hvis dette samarbeidsopplegget viser seg ineffektivt, kan det bli nødvendig med lovgivning, truer kommisjonen.

Et interessant punkt er at kommisjonen vil at subsidier til «modne energiteknologier, inkludert fornybar energi», bør fases helt ut i løpet av perioden 2020-2030. Fortsatt er det betydelige subsidier til fossil energi i EU, så dette kan være et konfliktskapende forslag. Subsidier til nye og umodne teknologier skal fortsatt tillates.

Enighet før klimaforhandlingene?

Én mulig forhandlingstaktikk for EU fram mot det internasjonale klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 kunne vært å gjøre utslippsmålet avhengig av hva andre land forplikter seg til. Dette avviser imidlertid kommisjonen. Isteden foreslår den at hvis klimaforhandlingene lykkes, kan EU øke sitt utslippskutt ytterligere ved hjelp av kjøp av kvoter/kreditter.

Kommisjonen oppfordrer rådet og parlamentet i EU til å komme til enighet innen utgangen av 2014 om utslippsmålet på 40 prosent, slik at EU kan reise til klimaforhandlingene med dette i stresskofferten.

Tabellen nedenfor oppsummerer mange av faktorene medlemslandene må ta hensyn til når de nå går i gang med å drøfte kommisjonens – og egne – forslag.

Sentrale elementer i EU-forhandlingene om klimapolitikken etter 2020

Kilde: Severin Fischer og Oliver Geden: "Moving Targets. Die Verhandlungen über die Energie- und Klimapolitik-Ziele der EU nach 2020". SWP-Studie 2014.
MålarkitekturAlternativ 1
Utslippskutt
("Teknologi-
nøytralt
klimamål")
Alternativ 2
Utslippskutt
+ fornybar-
utbygging
("Tomålsmodell")
Alternativ 3
Utslippskutt
+ fornybarutb.
+ energi-
effektivisering
("Måltriade")
Utforming av
hoved-
målsetninger
  • Utslippskutt i prosent

  • "Innenlands" eller med "offsets"?

  • Ensidig
    (unilateralt) eller med betingelser?

  • Fordeling mellom
    sektorer i og
    utenfor ETS
    (kvotemarkedet)
Alle elementer
i alt. 1, pluss:
  • Måltall
    fornybarutb.

  • Nasjonale mål eller EU totalt?

  • Andel av
    totalt energiforbruk
    eller bare
    kraftsektor?
Alle elementer
i alt. 1 og 2, pluss:
  • Måltall
    energi-
    effektivisering

  • Reduksjon i
    energiforbruk
    eller forbedring
    av energi-
    intensitet?

  • Bindende eller
    veiledende?
Tilhengere
(svært foreløpig liste,
ulike forbehold)
Storbritannia,
"Polen-gruppen".
Med forbehold:
Finland, Litauen,
Slovenia, Spania
Østerrike, Irland, Belgia, Portugal.
Med forbehold:
Tyskland, Danmark, Frankrike, Estland, Finland, Italia, Litauen, Slovenia
Danmark, Frankrike.
Med forbehold:
Tyskland
Tidshorisont
for målene
2025 eller 2030?
Type
forhandlingsresultat
Én pakke eller rekke av enkeltbeslutninger?

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.