Forberedelse på klimarisiko i en tidlig fase

Betydningen av klimarisiko for selskapets fremtidsutsikter er noe mange jobber med. Svarene i Klimastiftelsens kartlegging tyder likevel på at arbeidet ikke er kommet særlig langt.

Det finnes mange selskaper som allerede merker konsekvensene av klimaendringer og klimapolitikk. Matprodusenter som rammes av avlingsvikt etter ekstremvær. Bilprodusenter som møter stadig strengere utslippskrav. Kraftselskaper som får forretningsmodellene truet av fornybar og desentralisert strømproduksjon.

For de aller fleste er likevel klimaendringene noe som først og fremst vil inntreffe på lengre sikt. Når og hvordan er usikkert. Men nettopp denne usikkerheten er grunnen til at klimarisiko er blitt et viktig tema. Det handler om å forstå hva konsekvensene kan bli av klimaendringer og klimapolitikk, og å gjøre den enkelte virksomhet bedre rustet til å møte ulike scenarioer.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

Norsk klimastiftelse har stilt 40 aktører i finansbransjen noen utvalgte spørsmål om klimarisiko. De samme spørsmålene har vi stilt 15 av de største selskapene på Oslo Børs som ikke representerer finansbransjen. I denne artikkelen presenterer vi resultatene som omhandler fremtidige konsekvenser av klimaendringer og klimapolitikk for virksomheten.

Kartleggingen er en del av rapporten Klimarisiko – finans og børs, og inkluderer 40 av de største finansvirksomhetene og de 15 største børsnoterte selskapene i andre bransjer.

Flertall har avdekket klimarisiko

Når vi spør overordnet om respondentene har gjennomført analyser for å avdekke om og eventuelt på hvilke måter klimarisiko påvirker selskapets fremtidsutsikter, svarer 62 prosent av alle spurte ja. For de børsnoterte selskapene er andelen høyere, for finansbransjen lavere.

Innen finans er det skadeforsikringsselskapene og de kommunale pensjonskassene/livsforsikringsselskapene som trekker gjennomsnittet ned. Hos sistnevnte oppgir kun 20 prosent at de har analysert fremtidsutsiktene i lys av klimarisiko. For skadeforsikringsselskapene sier 50 prosent det samme.

Går man til kapitalforvaltningsselskapene er andelen høyere enn snittet. Her svarer 70 prosent at de har gjennomført analyser av konsekvenser av fremtidig klimarisiko.

Ut fra kommentarene som er avgitt er det mye som tyder på at respondentene har ulikt syn på hva det vil si å analysere klimarisiko (se tekstboks). Resultatene bør derfor tolkes med stor forsiktighet.

Er forretningsmodellen truet?

Stort spenn

Disse tre sitatene, som alle kommer fra selskaper som har svart at de har gjennomført analyser for å avdekke om og eventuelt på hvilke måter klimarisiko påvirker selskapets fremtidsutsikter, illustrerer et stort spenn i forståelsen av begrepet «klimarisikoanalyse».

«Selskapet legger til grunn i sitt arbeid de forhold som trekkes frem i offentligheten og de krav som norske myndigheter, og ikke minst våre kunder, stiller til oss.» (børsnotert selskap)

«Vi har hatt møter med  eksperter  som  har  presentert sine vurderinger  av  klimamodellen,  resultatene  herfra  og hva det kan bety for oss.» (skadeforsikringsselskap)

«Vi jobber både med å måle karbonfotavtrykk  av porteføljene, men også den finansielle effekten av ulike scenarioer. Vi holder også på  å  gjennomføre  analyser  i tråd med TCFDs anbefalinger, og sammen med andre investorer er vi i gang med å utvikle metodikk for dette.» (kapitalforvaltningsselskap)

I det neste spørsmålet går vi mer detaljert til verks og spør om respondentene har analysert klimaendringenes påvirkning på ulike virksomhetsområder. Det vil her si forretningsmodellen, større prosjekter, investeringsporteføljen, låneporteføljen og/eller fysiske eiendeler. Hver respondent har hatt mulighet til å avgi flere svar. 13 av de 55 spurte svarer at de ikke har gjennomført slike analyser overhodet, av disse kommer 12 fra finans.

På spørsmål om man har analysert hvordan klimaendringene vil påvirke forretningsmodellen, svarer 80 prosent av de børsnoterte selskapene ja. Blant finansaktørene svarer kun 33 prosent det samme.

Igjen er det store variasjoner blant finansaktørene. Mens kun 20 prosent av kapitalforvaltningsselskapene svarer at de har gjennomført denne type analyser, øker andelen til 60 prosent innen skadeforsikring. Et av de seks skadeforsikringsselskapene som har svart ja, utdyper svaret slik:

«Med analyser mener jeg her at vi har vurdert og drøftet hvordan klimaendringer kan påvirke vår forretningsmodell og også om det er noe vi bør gjøre for å være i forkant. Det er ikke skrevet rapport eller gjort dyptgående analyser av dette.»

Når vi spør om større prosjekter, oppgir 80 prosent av de børsnoterte selskapene at de har gjennomført klimaanalyser.

At bare 13 prosent av finansaktørene svarer det samme må vi anta skyldes at spørsmålet er mindre relevant for finans. Det samme gjelder spørsmål om fysiske eiendeler. Her oppgir litt over halvparten av de børsnoterte selskapene at de har gjennomført slike analyser, men kun ti prosent av finansaktørene.

Få har klimatestet utlånsporteføljen

Spørsmålet om investerings‐ og låneportefølje er derimot mest relevant for finans. 80 prosent av kapitalforvaltningsselskapene og 60 prosent av livsforsikringsselskapene sier at de har analysert investeringsporteføljen i lys av klimaendringene. Her forklarer en av respondentene hvorfor:

«Klimaendringer vil påvirke vår investeringsportefølje på flere nivåer. Et  av områdene vi har vurdert er hvor utslippstunge våre porteføljeselskaper er. Vi startet i 2017 med å måle karbonavtrykket for å kunne følge utviklingen og samtidig se hvor eksponert selskapene er for endringer.»

En annen respondent forklarer at arbeidet med klimarisiko fra investorståsted har synliggjort behovet for gode data:

«Dette analysearbeidet har pågått i cirka ett år for deler av virksomheten. Det har gitt selskapet noen interessante indikasjoner og svar, men langt ifra en fasit. Dette analysearbeidet krever bedre tilgang på data og scenarioer.»

Noe overraskende er det at banksektoren som helhet ikke scorer høyere enn de gjør. Kun 30 prosent av bankene har analysert klimaendringenes effekt på forretningsmodellen. Når det kommer til investeringer og utlån øker det til 40 prosent. Sagt på en annen måte: seks av Norges ti største banker oppgir at de ikke har «klimatestet» utlånsporteføljen sin.

Bruk av scenarioer

Hvordan skal selskaper på en bedre og mer systematisk måte rapportere på klimarisiko? Arbeidsgruppen Task Force for Climate‐related Financial Disclosures (TCFD), under ledelse av Michael Bloomberg, la frem sine anbefalinger om dette sommeren 2017.

En av gruppens anbefalinger var at selskaper bør ta i bruk scenarioanalyser. Mens en fremskriving baserer seg på hva man tror vil skje, bygger en scenarioanalyse på hva som kan skje. Bruk av scenarioer kan bidra til at strategiske planer blir mer fleksible eller robuste i møte med den usikkerheten som klimaendringer og klimapolitikk representerer, kan man lese i TCFDs rapport.

I vår kartlegging svarer 22 prosent av respondentene ja og 44 prosent nei når de blir spurt om de har benyttet scenarioer i analysen av klimarisiko. Blant de børsnoterte selskapene og finansaktørene teller jasiden henholdsvis 33 og 18 prosent.

Flere av dem som benytter scenarioer skriver at de bruker IEA og FNs klimapanel (IPCC) som grunnlag for dette arbeidet, men ikke utelukkende. Et av kapitalforvaltningsselskapene skriver dette:

«Ja, ulike scenarioer er brukt når vi ser på våre investeringer. Inputen kommer fra, men er ikke begrenset til IEA og IPCC, og er brukt der det er relevant. I tillegg kommer screeningen gjennom 2 Degrees Investing Initiative.»

Det er interessant å merke seg at 31 prosent av alle de spurte svarer at de ikke har brukt scenarioer, men at de har konkrete planer om å gjøre det i fremtiden. For kapitalforvaltningsselskapene gjelder dette halvparten av de spurte.

Blant de kommunale pensjonskassene/ livsforsikringsselskapene oppgir ingen at de har brukt scenarioer. Ingen av dem har tenkt å benytte slike i fremtiden heller. En av dem utdyper det slik:

«Vi tenker på klimaendringer og tiltak mot klimaendringer som en risiko ved virksomheten vår. Derfor kartlegger vi denne risikoen ved hver enkelt investering. Det betyr at vi ‘tror på klimatrusselen’ og ikke føler behov for scenariearbeid.»

Mange ser muligheter

Klimaendringer, klimapolitikk og omstilling til et lavutslippssamfunn handler like mye om muligheter som risiko. 71 prosent av respondentene svarer ja på spørsmålet om de har gjennomført analyser for å avdekke nye forretningsmuligheter. Prosentandelen som svarer ja er også høy i finans. Et av skadeforsikringsselskapene sier det slik:

«Vi anser forretningsmulighetene i bærekraftutfordringene som minst like viktige som nedsiden.»

Et av de børsnoterte selskapene mener det å være god på klimafeltet vil bli en konkurransefordel:

«Vi ser bedre ytelse på klimaområdet som en fremtidig driver for konkurransekraft, og har allerede intern kapasitet på livsløpsanalyser/karbonavtrykk og en produktportefølje med deklarert lavt karbonavtrykk.»

Noen av respondentene gir innblikk i hvilke muligheter de ser for seg. Et av livsforsikringsselskapene uttaler:

[rp4wp]

«Vi arbeider med en mer systematisk analyse i disse dager, men basert på tidligere vurderinger og diskusjoner om dette temaet, har vi lansert et nytt produkt hittil i år og vil lansere ytterligere et i løpet av høsten.»

Som på flere av de andre spørsmålene er det også her et betydelig spenn i svarene. Mens noen av finansaktørene snakker om fossilfrie eller rene grønne produkter, er ambisjonsnivået for dette kapitalforvaltningsselskapet på et litt annet nivå:

«Gjennom vurderinger av fremtidige investeringsmuligheter innen energi endret vi mandat på vårt energifond til også å dekke fornybar energi».

Om kartleggingen

Norsk klimastiftelse har høsten 2018 kartlagt håndteringen av klimarisiko hos norske finansaktører og børsnoterte selskaper – som en del av et større klimarisikoprosjekt finansiert av Finansmarkedsfondet.

Formålet med kartleggingen har vært å finne ut hvorvidt klimarisiko står på agendaen i norske virksomheters styrer og ledelse, og hvordan dette eventuelt følges opp.

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema som ble sendt til ledelsen eller andre offentlige kontaktpersoner. Virksomhetene har selv bestemt hvem som skulle svare på spørsmålene. Svarene ble avgitt i perioden 5. september–29. oktober 2018.

Vi har valgt ikke å publisere hvilke virksomheter som har svart hva. Dette var nødvendig for å få flest mulig til å svare. Samtidig mener vi det mest interessante ikke er hva enkeltvirksomheter svarer, men det overordnete bildet.

I alt 55 selskaper har svart på årets kartlegging. Av disse kommer 40 fra finansbransjen (fordelt på sektorene bank, livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og kommunale pensjonskasser/livsforsikringsselskap) og 15 fra børsnoterte selskaper som ikke tilhører finans. Selv om utvalget er lite, har vi valgt de største selskapene. Hadde utvalget blitt utvidet med flere respondenter, er det grunn til å tro at andelen som oppgir at de har klimarisiko på agendaen ville gå ned.

Man må også ta med i vurderingen av resultatene at det er store forskjeller mellom mange av respondentene, og at sammenligning mellom sektorer og selskaper ikke alltid gir mening.

Et stort finanskonsern med tusenvis av ansatte har helt andre forutsetninger for å kunne holde seg oppdatert på et relativt nytt felt som klimarisiko enn det en kommunal pensjonskasse med en håndfull ansatte har.

Fullstendig liste over respondentene, samt detaljert oversikt over spørsmål og svar, finnes bakerst i rapporten.