– For tidlig å si om Europa får en kald vinter

Vil kaldt og tørt vær med lite vind gjøre vinteren enda dystrere i Vest-Europa? Vi kan ikke si allerede nå hvordan vinteren kommer til å bli, sier Erik Kolstad, som forsker på langtidsvarsler.

Vindmøller mot kveldssol og mørke skyer
Vinterværet bestemmer hvor mye vindkraft Europa vil produsere. Her en vindpark nær Reims i Frankrike. (Foto: Christian Hartmann/Reuters/NTB)

Financial Times meldte søndag (krever abonnement) at værutsiktene for Vest-Europa for november og desember ser lite lystelige ut for en region som må greie seg gjennom vinteren uten russisk gass. Månedene kan bli preget av høytrykk med kalde perioder og mindre regn og vind enn normalt – og dermed mindre vannkraft og vindkraft, skriver FT.

Avisen viser til data fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF. Artikkelen er mye spredt i sosiale medier.

Klimaforsker Erik Kolstad ved NORCE Klima og Bjerknessenteret forsker på avanserte langtidsvarsler og leder prosjektet Climate Futures, et Senter for forskningsdrevet innovasjon. Som del av prosjektet utarbeider Kolstad jevnlige sesong- og månedsvarsler på nettstedet klimavarsling.no. Varslene publiseres også her på Energi og Klima.

– Lav treffsikkerhet

Kolstad har liten tro på langtidsvarselet som FT presenterte.

«Det er generelt lav treffsikkerhet på varslene i overgangene mellom årstider, for eksempel mellom høst og vinter i november/desember,» skriver Kolstad i en e-post til Energi og Klima.

«En av årsakene er at den polare virvelen med kraftig vind høyt oppe i stratosfæren vanligvis ikke får satt seg ordentlig før i desember/januar. Styrken på vinden der oppe er enormt viktig for vårt vintervær. I fjor vinter var virvelen sterk gjennom nesten hele vinteren, og det førte til milde forhold, ettersom lavtrykksaktiviteten vanligvis er stor når virvelen er sterk. Vinteren 2020–21 brøt virvelen sammen tidlig i januar, noe som førte til en bråstopp i lavtrykksaktiviteten og en kald vinter. Året før igjen var virvelen sterk og vinteren mild,» utdyper Kolstad.

Det er likevel ikke slik at annenhver vinter er varm og kald, påpeker han.

«For eksempel ble den kaldeste vinteren vi har hatt på mange tiår i Sør-Norge, 2009–10, etterfulgt av en ny kald vinter.»

For tidlig å varsle – forholdene kan endre seg drastisk

Vi kan altså ikke konkludere nå om Vest-Europa får vinterværet med eller mot seg i energikrigen.

«Før vi vet noe mer om hvordan virvelen utvikler seg, er det etter min mening for tidlig å si noe om hvordan vinteren kommer til å bli,» skriver Kolstad.

– Når blir det mulig å si noe mer sikkert om vinterværet – særlig om forholdene i desember og januar?

«Varslene som blir tilgjengelig i midten av november gir noe informasjon, men det er vanskelig å varsle hva som skjer i stratosfæren utover vinteren. Derfor blir det gjerne en oppdatering i desember eller januar dersom ting endrer seg drastisk (som det ofte gjør),» skriver Kolstad.