Frykt for at Trump struper klimaforskningen

Vil Donald Trump strupe klimaforskningen? Er han ikke klimafornekter likevel? Mange spørsmål og få svar foreløpig. Også om ny forskning som advarer om dramatiske klimaendringer som følge av smelting i Arktis – og fakta om Finland.

Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Forskning – nei takk? Vil Donald Trump strupe klimaforskningen? I alle fall kan klimaforskningen som foregår i regi av NASA være i fare, skriver The Guardian. En av Trumps rådgivere, Bob Walker, mener det ikke er grunn til at NASA skal drive med “politisk korrekt miljøovervåkning”. Washington Post viser i sin dekning blant annet til at en rekke militære ledere tidligere har advart mot å kutte klimaforskningen i NASAs regi. Det brukes penger på klima- og energiforskning gjennom mange statlig finansierte institusjoner i USA. Her har Climate Central gjort en full gjennomgang – og vurderer også hva som kan være i fare. Til forskning.no sier forskningsdirektør Bjørn Samset ved Cicero at “vår forståelse av klimaet er helt avhengige av dataene som NASAs satellitter samler inn”. Nasa presenterer jevnlig data som viser temperaturutviklingen – som denne som viser at oktober 2016 var rekordvarm.

Trump hos NYT: Den påtroppende amerikanske presidenten Donald Trump har vært hos New York Times og snakket med avisenes redaktører og kommentatorer. Avisen har gjengitt alt som ble sagt. Å trekke klare konklusjoner ut fra hva han sa om klima er ikke så lett, men Trumps uttalelser ble for eksempel av CNN oppfattet som at han innrømmet at klimaendringer er menneskeskapt, eller i alle fall at han antydet at det er en menneskelig påvirkning. Miljø- og klimanettstedet Grist sin kommentator mener det ikke er noe grunnlag for en slik vinkel. “I think there is some connectivity. Some, something. It depends on how much,” sa Trump. De som vil ha innblikk i hva klimafornekterne synes om Trumps samtaler med NYT kan sjekke radioverten Rush Limbaughs meldinger, eller denne fra nettstedet Climate Depot; Trump to NYT warmist Tom Friedman: ‘A lot of smart people disagree with you’ on climate change.

USA vs Europa: Fornektelsen av klimavitenskapen er stort sett et amerikansk fenomen. Trolig er koalisjonen mellom klimafornektere og fossilindustri i USA en viktig årsak til det meget interessante skismaet som nå viser seg mellom europeiske og amerikanske oljeselskaper. Carbon Disclosure Project presenterte denne uken en ny rapport om hvordan de største oljeselskapene i verden står i forhold til energiomstillingen. Statoil kommer godt ut, sammen med Eni og Total. Nederst på listen står amerikanske Chevron og Exxon.

Varmt på Nordpolen: Forskere advarer nå om at smelting i Arktis kan føre til store og ukontrollerbare klimaendringer verden over. – Faresignalene blir tydeligere, sier Marcus Carson fra Stockholm Environment Institutt om rapporten “The Arctic Resilience Report”, der han er en av hovedforfatterne. Denne høsten har vært preget av unormal varme i arktiske strøk. Det isdekkede arealet er mindre enn i forrige “rekordår” 2012, da det frøs til raskere om høsten. Til The Guardian sier professor Jennifer Francis ved Rutgers-universitetet at temperaturen i store deler av Arktis har vært 20 grader over normalen, og temperaturen i havet 4 grader over det normale. Der det skulle ha vært 25 kuldegrader, har temperaturen vært over null, ifølge Francis. Samtidig har det vært en uvanlig sterk kuldebølge i Sibir.

Fakta om Finland: Finland kan bli det første landet som forbyr kullkraft ved lov. Næringsminister Olli Rehn har lagt frem forslaget i en klima- og energipakke som nå er presentert. 2030 settes som året da den lovfestede avviklingen skal ha funnet sted. Dette er lengre frem enn for eksempel Frankrike (2023) og Storbritannia (2025), men her handler det om målsetninger, ikke lov. Også Canada vil avvikle kullkraft, fra 2030. Finnene satser også at elbiler og bioenergi skal bidra til å nå klimamålene. I 2030 skal 250.000 elbiler rulle på finske veier. Den finske klimapakken fikk blandet mottakelse. De grønne mener omstillingen bør gå fortere. Finland har en stor andel av sin kraftforsyning fra kjernekraft og fra biomassefyrte kraftverk som leverer både varme og strøm. Også vannkraft er viktig, og det er bygget noe vindkraft de siste årene, ifølge Finlands statistiske byrå. Kull utgjør omkring 8 prosent av Finlands totale energiforbruk. Finland er også en stor kraftimportør, 16,8 TWh netto i 2015. Svenskene solgte 17,1 TWH til Finland, men finnene handler også kraft med Estland og Russland.