(Sol)energi til stadig flere fattige

Fornybar energi gir strøm til stadig flere fattige. Særlig i India er utviklingen formidabel. Ellers oljenytt og kanskje en kur for tysk auto-angst.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Energi for alle: Antallet mennesker uten tilgang på strøm har falt fra 1,7 milliarder i år 2000 til 1,1 milliarder i 2016, viser en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Kampen mot energifattigdom bærer frukter og farten i den positive utviklingen er økende. Mens 62 millioner fikk tilgang til strøm i gjennomsnitt hvert år i perioden fra 2000-2012, er dette økt til 103 millioner i gjennomsnitt fra 2012-2015.

Carbon Brief har en grundig gjennomgang av IEAs spesialrapport om tilgang til energi. Snaut halvparten av den drøyt halve milliarden som har fått strøm installert de siste 15 årene får energien fra kull, men denne andelen vil falle raskt fremover, mener IEA. Billigere fornybar energi – særlig sol – og denne teknologiens egnethet i områder uten utbygd strømnett gjør at kullet skvises som kilde.

Det er mye både kull, gass og olje i elektrisitetsmiksen som bygges ut, men den fornybare andelen er sterkt økende og IEA mener at dette vil tilta fremover. Mens fornybarandelen har vært 34 prosent de siste fem årene, forventer IEA at dette skal øke til 60 prosent de neste 15 årene. Med IEAs tradisjon for å undervurdere vekstkraften i fornybar energi i mente, kan tallene fort vippe raskere i fornybar favør.

Det er i Asia – og særlig India – at fremgangen har vært størst. Tallene viser at nær 500 millioner indere har fått tilgang på elektrisitet de siste 15 årene. Det er Afrika sør for Sahara som henger igjen, men også der bikker kurvene nå riktig vei.

Energi og Klima presenterte for et års tid siden en miniserie om solenergiens frigjørende kraft i Afrika – «Solskinnshistorier», laget av videojournalisten Jill Johannessen. Vi bruker anledningen til å drive litt reklame for et gjensyn med den.

Vind, sol og batterier: Et prosjekt til $160 millioner i Queensland i Australia som kombinerer vind, sol og batterier er nå sikret finansiering. Tesla leverer batterier og danske Vestas vindturbinene til prosjektet der de to store fornybarteknologiene vind og sol kombineres med batterilagring for å gi stabil energiforsyning til markedet. Prosjektet er på 60MW og er første steg i et kraftverk som kan bli hele 1200 MW, ifølge Reneweconomy. I denne delen av Australia blåser det mest om ettermiddagene og vinden komplementerer derfor solenergien der produksjonen er høyest midt på dagen. Slike hybridprosjekter – der vind og/eller solenergi kombineres med ulike former for energilagring – vil trolig bli utviklet i mange deler av verden. Et viktig poeng er at de kan bygges raskt. 12 måneders konstruksjonstid er nok for å bygge 60 MW-anlegget i Queensland.

Verre enn ventet: Metanutslippene fra olje- og gassproduksjon i Canada er trolig 25-50 prosent høyere enn tidligere antatt, viser en ny studie som er omtalt i The Guardian. Utslippene fra tusenvis av oljebrønner er kartlagt og metanlekkasjene er betydelige. Målt i penger tilsvarer gassen som slippes ut $530 millioner i året – og hvis den ble brukt til energiformål kunne den møtt etterspørselen i Alberta.

Og mens vi snakker om gass fra Nord-Amerika. Her er en solid bakgrunnsartikkel i New York Times om veksten i amerikansk LNG-eksport.

Kur for tysk auto-angst?: Den tyske bilindustrien sysselsetter 800.000 direkte og omtrent like mange indirekte, og er landets viktigste bransje. Ikke rart at tyskerne sliter med en overgang fra bensin og diesel til elektrisk. Debatten ligner ofte på den norske diskusjonen om fremtiden for oljebransjen. Ifølge en studie laget for bilbransjen er om lag halvparten av bil-jobbene knyttet til forbrenningsmotoren. Et forbud mot bensin og diesel vil altså ramme tysk økonomi hardt. Dieselbilen er allerede i trøbbel: I september ble det solgt 21 prosent færre nye biler med dieselmotor i Tyskland enn samme måned i 2016. Bare 1 prosent av det tyske nybilsalget er elbiler. Men er det en mulig oppside også i en omstilling til elbiler? En fersk rapport fra European Climate Foundation (ECF) peker på gode muligheter for tysk industri og økonomi. Frem mot 2030 kan det skapes 145000 nye arbeidsplasser knyttet til en slik overgang. Eksperter fra den tyske bilindustrien har bidratt til rapporten. “Vi har ikke bare undersøkt hvilke følger en omstilling til mer klimavennlige personbiler har for bilindustrien. Vi har også sett på hva som skjer i andre bransjer,” sier Christoph Wolff fra ECF til Die Zeit. Rapporten regner med en kontinuerlig vekst i jobber i tjenesteytende næringer og en økende verdiskaping i energibransjen – siden elbiler vil kjøre på nasjonalt produsert strøm istedenfor importert olje.

Oljenytt: Toppsjefen i franske Total, Patrick Pouyanné, mener oljepris på $100 vil være svært skadelig for oljebransjen fordi overgangen til fornybar energi da vil akselerere. På en industrikonferanse i London advarte Pouyanné mot at for lave oljeinvesteringer nå kan føre til en situasjon om noen år der prisene går i været. Perioden med oljepriser over $100 var ifølge den franske oljebossen med på å legge grunnlag både for skiferrevolusjonen i USA og veksten i fornybar energi.

Analyseselskapet Wood Mackenzie har presentert en rapport med spådommer om oljemarkedet. Her snakkes det om «peak bensin» og at petrokjemi vil overta når transportsektorens oljebehov faller.

Norges olje- og energiminister Terje Søviknes er intervjuet av Bloomberg, og sier han ikke er bekymret av snakket om «peak demand». Det vil være høy etterspørsel etter olje – for «decades to come», sier han. Det som bekymrer Søviknes er at oljeaktiviteten i Norge kan falle dersom det ikke gjøres nye store funn – og det raskt!

London vil gjerne ha sin bit av kaken når – eller hvis – det saudiske statsoljeselskapet Aramco privatiseres. Britiske finansmyndigheter har villet slakke på regelverket for statskontrollerte selskaper for å møte Aramcos interesser i forbindelse med børsnotering, men møter en advarende pekefinger fra Oljefondet som frykter at minoritetsaksjonærer kan bli skviset.

Men at det blir noen børsnotering av Aramco er langt fra kikkert. Et spørsmål er om markedet vil verdsette 5 prosent av selskapet så høyt som saudiaraberne ønsker, et annet er om Kina kan tenkes å kjøpe seg inn i Aramco gjennom en direkte investering.