Slik spres rykter og desinformasjon om Australia, branner og klima

Hendelsene i Australia er et forvarsel om en intensivert informasjonskrig om klima. Les også om spansk kullkollaps, grønn finansboom og global temperatur i 2019.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

En global strid om klimavirkeligheten

Australiernes kamp mot skogbrannene fortsatte denne uken med ekstremt høye temperaturer, nye store områder svidd av, nye dødsfall og nye evakueringsvarsler. Australia er samtidig åsted for en opphetet strid om hvordan katastrofen og dens årsaker og konsekvenser skal forstås. Rykter og desinformasjon spres i et effektivt samspill mellom Rupert Murdoch-eide medier og aktører på sosiale medier. Forsker Timothy Graham ved Queensland University har analysert Twitter-meldinger der emneknaggen #arsonemergency er brukt. Hans foreløpige konklusjoner viser at det er en mistenkelig høy andel automatiserte kontoer (bots) i sving, og at det trolig dreier seg om en organisert desinformasjonskampanje. Det aktuelle målet er å så tvil om at brannene har noe med klimaendringer å gjøre, og hevde at de tvert imot er påsatt. Teknikken er å spre tall om ildspåsettelse og arrestasjoner som er misvisende og til dels gjelder et annet tidspunkt. Det langsiktige resultatet kan bli det samme som det russiske desinformasjonskampanjer rettet mot vestlige demokratier prøver å oppnå: Å sette grupper opp mot hverandre og skape en følelse av forvirring og håpløshet i offentligheten.

Det er all grunn til å tro at de samme mekanismene vil bli å se i kommende klimahendelser og -debatter. Den australske debatten har allerede et globalt tilsnitt. Blant de aktive twitterkontoene Graham har identifisert, har det dukket opp Trump-tilhengere, og en av dem som har brakt ryktene videre på effektivt vis, er ingen andre enn Donald Trump jr.

Spania: Fra kull til subsidiefri solenergi

Det har tatt Spania bare et år å nå et mål som skulle ha tatt et tiår, skriver El Pais. Innen 2030 skulle landet ha faset ut kullkraft, men dette er nesten et faktum allerede: I 2019 sto kullkraftverk for mindre enn 5 prosent av kraftproduksjonen. Det bidro til at CO₂-utslipp fra kraftproduksjon falt med hele 33 prosent. Årsakene til kullkollapsen er de samme som i flere andre europeiske land: Økt pris på utslippskvoter i EUs kvotemarked kombinert med lave gasspriser og økt utbygging av fornybar energi (se egen analyse av Anders Bjartnes og vår nyhetssak fra august). 36,8 prosent av Spanias kraftproduksjon kom fra fornybar i 2019. Installasjon av nye fornybar-kraftverk skjøt fart i landet i fjor. Sol- og vindkraft er konkurransedyktig på pris, og flere nye prosjekter bygges uten subsidier. Et av disse, solkraftverket Núñez de Balboa, Europas største med en kapasitet på 500 MW, blir satt i drift dette kvartalet. Finansieringen er kommet fra Den europeiske investeringsbanken og en spansk statseid bank.

Enorm vekst i grønn finans

Det globale markedet for bærekraftige finansprodukter vokste med hele 78 prosent i 2019 til 465 milliarder dollar, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). Denne finanskategorien dekker en rekke instrumenter, fra veletablerte grønne obligasjoner til nye produkter som lån koblet til bærekraftskriterier. Veksten er drevet av investorers bekymring for trusselen fra klimaendringer, og mange næringslivsledere og politikeres ønsker om å fremstå som ansvarlige, sier Jonas Rooze i BNEF. Den største veksten kom i lån med bærekraftskriterier. Her er lånebetingelsene koblet til låntakerens prestasjoner på definerte kriterier for miljø, sosiale forhold og styring (ESG).

Tyfoner i Japan dyreste naturkatastrofe i 2019

Naturkatastrofer forårsaket skader for 150 milliarder dollar i 2019, viser den årlige rapporten fra forsikringskonsernet Munich Re. Dette er omtrent i tråd med det langsiktige gjennomsnittet. 52 milliarder av skadene var forsikret. To tyfoner i Japan resulterte i skader for 26 milliarder dollar. Dette var tropiske sykloner der høye vindhastigheter var kombinert med enorme nedbørsmengder. Munich Re peker på at tilpasningstiltak må ta hensyn til både naturlige kortsiktige klimavariasjoner og langsiktige trender som skyldes menneskeskapte klimaendringer. En av de siste er at sykloner i økende grad kombineres med kraftig nedbør. Den største humanitære katastrofen i 2019 var syklonen Idai som traff Mosambik og naboland i mars. Mer enn 1000 mennesker døde og syklonen forårsaket stor skade – der nesten ingenting var forsikret. Skader etter skogbranner var noe mindre i California enn i 2018, men desto verre i Australia. Et lyspunkt i statistikken er at antall omkomne i naturkatastrofer faller på grunn av bedre beskyttelsestiltak.

2019: Det nest varmeste året

Global gjennomsnittstemperatur i 2019 var den nest høyeste som er målt, ifølge det europeiske Copernicus-programmet. De siste fem årene er de fem varmeste i historien. 2016 var 0,04 grader varmere enn 2019, ifølge Copernicus’ datasett. Europa hadde sitt varmeste år noensinne. Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 1981–2010 var det Alaska og store deler av Arktis som hadde størst temperaturøkning. Øst- og Sør-Europa, det sørlige Afrika og Australia hadde også særlig høye temperaturer i 2019.

Senere i januar kommer temperaturdata også fra andre sentrale forskningsmiljøer som NOAA og NASA. Da vil vi oppdatere vår faktaside om global temperaturKlimavakten med 2019-dataene.