Vedvarende høye gasspriser vil gjøre blått hydrogen-prosjekter ulønnsomme allerede før 2030, ifølge en ny rapport. Også om: Valget i Australia, metan, mango og ekte, kunstig kjøtt.

Straffetoll på kinesiske solceller skulle få fart på den amerikanske solindustrien, men har resultert i det motsette. Solenergiprosjekt over heile USA blir no kansellert eller utsett.

Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Langvarig hetebølge i Sør-Asia har dystre følger for folkehelse, matproduksjon og økonomi – men bør ikke overraske lesere av FNs klimarapporter. Også om Kinas giga-planer for sol og vind og CO₂-skatt på skipsfart.

EU stengte ned 12,8 GW kullkraft i 2021 – Kina startet opp dobbelt så mye. Les også: Sibir brenner mens russiske brannsluknings-styrker er i Ukraina, og forskere mener kjøttkonsumet bør kuttes med 75 prosent.

Danmark vil slutte med fossil gass i 2030, men øker produksjonen midlertidig. Spania og Portugal posisjonerer seg som Europas nav for grønt hydrogen. Og; Bruken av fossil gass til kraft faller og kan ha nådd toppen i USA.

Karbonfjerning er blitt uunngåelig, sier Klimapanelet, men ikke alle er enige. Les også blant annet om hvorfor sammendraget fra Klimapanelets siste rapport ble så langt.

Jakta på erstatningar for russisk gass er i full gang: Tyske E.On planlegg storstilt import av grønt hydrogen frå Australia, mens danske Ørsted vil doble havvindkapasiteten til energiøy i Nordsjøen.

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Hva blir konsekvensene for energiomstilling og klimapolitikk av overfallet på Ukraina? Et fremskyndet grønt skifte må være en viktig del av svaret, mener Tysklands klimaminister. Et utvalg av de første analysene.

Marknadskreftene strenger ned kolkraftverk i Australia. Les også: Europaparlamentet støttar femdobling av havvindkapasiteten innan 2030, mens ny rapport kritiserer Helge Lunds BP for grønvasking.

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO₂-avgift og klimaeffekt på velgere.

Det vil bli bygd ut omtrent dobbelt så mye solenergi i år som i 2019, og prisene fortsetter å falle etter et korona-avbrekk. Ellers om hvordan Boris Johnson endelig forsto klimavitenskapens budskap, og om Kina-OL.

I 2021 installerte Kina mer havvind enn alle andre land har installert samlet de siste fem årene. Men også kull så nye rekorder. Les også om rekord-investeringer i lavkarbon og advarsler mot lange oljeinvesteringer.

Britisk jojo-politikk koster for strømkundene. Les også: Grønt hydrogen endrer globale maktforhold. Temperaturstigningen går på helsa løs for barn og unge i USA. Og: EU vil bli selvforsynte på energi og kritiske råvarer.

Tyskland med ny politikk som skal få fart på satsinga på sol, vind og hydrogen. Les også: To klimasøksmål mot Boris Johnson på ei veke.