Ørsteds havvind skal dekke svensk sug etter ny kraft

Danskene søker om seks havvindparker med produksjonsstart i 2029–32. Les også om status for karbonfjerning, kritikk av karbonkreditter, urban gruvedrift – og ny El Niño snart til overflaten.

Kar over Sverige med inntegnede havvindparker
Her vil Ørsted bygge havvindparker i svensk farvann. (Illustrasjon: Ørsted)

I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Sus over Ørsteds havvindplaner

Det danske energiselskapet vil bygge til sammen 18 gigawatt (GW) havvind-kapasitet fordelt på fem prosjekter i Østersjøen og ett i Kattegat. Til sammenligning er første fase i det planlagte prosjektet i norsk farvann på Sørlige Nordsjø II på 1,5 GW.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

  • Skåne Havsvindpark er kommet lengst i konsesjonsprosessen – Länsstyrelsen i Skåne ga klarsignal i desember, og nå venter Ørsted på regjeringens endelige godkjenning.
  • Prosjektet utenfor Skåne kan begynne å produsere i 2029, de øvrige i 2032, ifølge Ørsteds tidsplan. Denne kan være for optimistisk – blant annet det svenske forsvaret har innvendinger, melder SvD.
  • Bakgrunnen for satsingen er at Sveriges kraftbehov forventes å dobles innen 2040.
  • I Europa ble det installert 15 GW ny vindkraft i 2022. 1,5 GW av dette var havvind.

Karbonfjerning må oppskaleres

Rundt 2 milliarder tonn CO2 fjernes fra atmosfæren årlig, ifølge en ny forskningsrapport. Til sammenligning var CO2-utslippene fra fossil energi i 2022 på om lag 37,5 milliarder tonn.

  • Alle klimascenarioer for netto nullutslipp forutsetter at tiltak for karbonfjerning supplerer utslippskutt. Mengden karbonfjerning varierer sterkt mellom scenarioer – jo mindre utslippskutt, jo mer må fjernes.
  • I dag står det forskerne kaller «tradisjonelle landbaserte metoder» for 99,9 prosent av fjerningen av karbon. Dette er skogplanting, restaurering av tidligere skogkledte områder, karbonlagring i jord og bruk av tre i produkter.
  • Nye metoder som direktefangst av CO2 fra luft, bioenergi med karbonfangst og -lagring og biokull er helt i startfasen, men må oppskaleres kraftig i tiårene som kommer.
  • Det neste tiåret blir avgjørende for de nye metodene, skriver forskerne. Det må komme til betydelig med nye prosjekter det neste tiåret hvis det skal bli nok volum i andre halvdel av århundret.
  • For EU er karbonfjerning det nye kapitlet i klimapolitikken.

Kritikk av karbonkreditter fra skogprosjekter

Karbonkreditter fra prosjekter godkjent av en ledende aktør i det voksende, globale frivillige markedet, Verra, gir i de fleste tilfeller ikke de reduksjonene av utslipp som er blitt lovet. Det konkluderer en analyse gjort av mediene Guardian, Die Zeit og Source Material i samarbeid med forskningsmiljøer. Verra er sterkt uenig i konklusjonene.

  • Et hovedproblem med kredittene er ifølge mediene at man har gått ut fra for stor forventet avskoging. Dermed har nytten av prosjektene i form av unngåtte utslipp blitt betydelig overdrevet.
  • Journalistene fant at over ni av ti utstedte karbonkreditter knyttet til prosjekter som skal hindre avskoging av regnskog, ikke representerte reelle utslippskutt.
  • En karbonkreditt tilsvarer utslipp av ett tonn CO2-ekvivalenter. Selskaper kjøper karbonkreditter for å kompensere for egne utslipp, og kan bruke dette til å markedsføre seg som klimanøytrale. Shell, Disney, Gucci og andre store selskaper er blant de som har kjøpt de analyserte kredittene.
  • Verra godkjenner tre fjerdedeler av alle karbonkreditter i det frivillige markedet. Globalt var markedet på om lag 2 milliarder dollar i 2021.

El Niño rører på seg – kan gi rekord-temperatur

Klimaforskere venter at en ny El Niño-episode kan dannes i Stillehavet i løpet av 2023. Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som fører til høyere global temperatur. I det hittil varmeste året som er målt, 2016, var det en kraftig El Niño-episode. En ny El Niño gjør det dermed svært sannsynlig med nye rekorder i global gjennomsnittstemperatur. Trolig vil dette skje i 2024. Men også 2023 kan bli varmere enn 2022, ifølge en prognose fra britiske Met Office.

De siste tre årene har det vært La Niña-forhold i Stillehavet, med kaldere havoverflate enn normalt. Til tross for dette var 2022 et av de varmeste årene som er målt. Les mer om global temperatur på faktasidene Klimavakten.

Urban gruvedrift: Du har skatter i skuffer og skap

Urban gruvedrift er utvinning og bruk av råmaterialer som folk har liggende hjemme – for eksempel i form av gamle smarttelefoner. Tyske husholdninger har rundt 210 millioner avlagte mobiltelefoner liggende i skuffer og skap. Hvis alle disse ble resirkulert, ville de gjenvunnede råmaterialene, som gull, palladium og platina, dekke materialbehovet for alle nye smarttelefoner i ti år fremover, ifølge en analyse fra Institut der deutschen Wirtschaft (artikkel på tysk). Sirkulærøkonomien begynner med andre ord i hjemmet.