Ny studie: Kutt kjøtt og melk!

Mindre forbruk av kjøtt og melkeprodukter er et kraftfullt bidrag i klimakampen, ifølge ny studie. Ellers om Spanias nye klimaminister Teresa Ribera og India som vil forby engangsplast.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Kjøtt og melk: Å redusere bruken av kjøtt og melkeprodukter er et mer effektivt bidrag til klimakutt enn noe annet man kan gjøre, konkluderer en ny studie omtalt i The Guardian om avtrykket fra ulike matvarer som er publisert i Science.

Årsaken er, ifølge Joseph Poore ved Oxford-universitetet, som ledet arbeidet med undersøkelsen, at endret diett ikke bare kutter CO₂, men også innebærer mindre bruk av vann og land, og mindre forurensning til luft og vann. Det er helt enkelt er mer bærekraftig å gå i vegansk retning. På toppen av «verstinglisten» kommer oksekjøtt som ikke er produsert sammen med melk. Dette er ifølge Poore som å bruke kull til energiproduksjon. Det aller verste er kjøttfe som beiter på arealer der det tidligere sto skog.

Husdyrhold legger beslag på store arealer og en mer vegansk diett vil gi langt mer protein pr dekar dyrket mark. Kjøtt- og melkeproduksjon representerer 60 prosent av klimagassutslippene fra landbruket, legger beslag på 83 prosent av den dyrkede marken, men leverer bare 37 prosent av proteinet og 18 prosent av kaloriene fra landbruket, ifølge studien.

En annen proteinkilde som har mye høyere avtrykk enn forskerne trodde er oppdrett av fisk i dammer på land, der ekskrementer og uspist fôr legger seg på bunnen. Disse dammene blir «produksjonsanlegg» for metan, som er en veldig kraftig klimagass.

Vil du lese mer om klima, mat og landbruk, så ta en kikk på Klimastiftelsens rapport “Matsystemet under press”.

Spansk vending: Spania har fått ny regjering utgått fra sosialdemokratiske PSOE etter at den konservative statsministeren Mariano Rajoy møtte mistillit på grunn av en korrupsjonsskandale. Den nye regjeringen har bare 84 stemmer bak seg i parlamentet og er i mindretall, men den nye statsministeren, Pedro Sanchez, har utnevnt en klima- og energiminister som ganske sikkert kommer til å ta landet i grønnere retning. Teresa Ribera har tidligere hatt jobb som statssekretær for klima i den forrige spanske sosialistregjeringen, men har de siste årene ledet Paris-baserte Institute for Sustainable Devolopment and International Relations (Iddri). Det er ventet at Ribera blant annet vil sette inn mye trøkk for å få stengt ned Spanias gjenværende kullkraftverk. Og på det europeiske nivået har hun allerede tatt til orde for at EU skjerper sine klimaambisjoner.

Tysk kullkommisjon: Et bredt sammensatt utvalg på 28 medlemmer; eksperter, forskere, fagforeningsfolk, representanter for næringsliv og miljøorganisasjoner skal innen utgangen av 2018 komme opp med en dato for når Tyskland skal være kullfritt. Ti av medlemmene oppfattes som «anti-coal» ifølge denne saken fra Platts. Kommisjonen ble formelt utpekt denne uken og skal i tillegg til en dato bringe frem forslag til hvordan omstillingen i Tysklands kullregioner kan skje på en måte som er akseptabel for alle parter. 20.000 arbeidsplasser er knyttet til denne industrien og mange av dem i områder der de spiller en viktig rolle for sysselsettingen. Tysklands energiminister Peter Altmaier har sagt at det vil ta flere tiår før kullet er borte, men at bruken må halveres til 2030 for at landet skal kunne nå sine klimamål.

Ikke fort nok: En av de årlige rapportene som viser utviklingen i investeringer og bruk av fornybar energi, REN 21, ble sluppet denne uken – med masse tall og data som viser hvordan utviklingen var i 2017. Her er Reuters oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Det ble bygget ut mer fornybar energi enn noen gang tidligere, men utbyggingstakten holder ikke tritt med veksten i forbruk. Derfor økte CO₂-utslippene i 2017, også fra kraftsektoren.

Kamp mot plast: Den indiske statsministeren Narendra Modi varsler et forbud mot bruk av engangsplast fra 2022. Han vil også rydde opp i plastsøppelet langs indiske strender. Dette er et av mange tiltak som den siste tiden er varslet for å få bukt med plastforurensningen i verden. Her skjer det mye. Ikea vil for eksempel slutte å selge alle plastprodukter for engangsbruk innen 2020. Også i Latin-Amerika og Karibien kommer det nye forbud og restriksjoner mot bruk av plast.