Norge på 70. plass på global rangering av klimapolitikken

Norge på 70. plass på global indeks over landenes klimapolitikk og klimaløsninger. Tysklands energiomstilling trues av mangel på 150000 ingeniører. Og: Lakseoppdretter legger ned fordi havet er blitt for varmt.

Utsnitt av jordkloden sett fra verdensrommet
Hvilke land gjør mest for å beskytte klimaet? Her er sørøstkysten av Australia fotografert fra ISS, Den internasjonale romstasjonen, 11. mars 2022. (Foto: NASA)

I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Norge på 70. plass på global indeks over landenes klimapolitikk

De anerkjente universitetene Yale og Columbia publiserte denne uken Environmental Performance Index. Indeksen utarbeides hvert andre år. I kategorien Climate Change Mitigation havner Norge på en nokså begredelig 70. plass. Kategorien består av ni ulike indikatorer som for eksempel klimagassutslipp per innbygger og anslåtte klimagassutslipp i 2050. Det er særlig de to nevnte indikatorene som bidrar til å plassere Norge så langt nede på listen. Våre naboer Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia ligger blant de seks høyest rangerte landene i klima-kategorien.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Danmark topper kategorien om klima, men også hele indeksen, som i tillegg til klima handler om blant annet biologisk mangfold, fiskeri, økosystemtjenester og mye mer. I totalen havner Norge på en 20. plass. Det danske Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet omtaler «vinneroppskriften» på sin egen nettside og trekker fram at Danmark og Storbritannia er de eneste to landene som ifølge indeksen kommer til å nå målet om klimanøytralitet før 2050.

Lakseoppdretter legger ned fordi havet er blitt for varmt

Stadig varmere hav har ført til massedød av laks i New Zealand. Landets største lakseoppdretter sier nå at noen av oppdrettsanleggene derfor må stenge. Fiskedøden er en “kanarifugl i kullgruven” for klimaendringene, påpeker oppdretteren. Det skriver The Guardian. New Zealand er verdens største produsent av den populære kongelaksen. Landet står for rundt 85 prosent av den globale forsyningen av denne laksen, ifølge artikkelen. Utfordringen nå er at et stadig varmere sommerhav gjør at fisken enkelte steder dør i hopetall før den kan høstes. Dermed må tusenvis av tonn med død fisk dumpes på lokale søppelfyllinger.

Sjefen i New Zealand King Salmon, Grant Rosewarne, sier til avisen at han ikke hadde hørt om marine hetebølger da han startet i oppdrettsnæringen, men at det nylig har vært hele tre slike. Marine hetebølger er perioder med ekstremt høy sjøtemperatur sett i forhold til det langsiktige gjennomsnittet for årstiden. FNs klimapanel slo i en rapport utgitt i 2021 fast at slike hetebølger forekommer dobbelt så hyppig som for 40 år siden, og de er også blitt mer intense og langvarige.

Netto nullutslipp i veitransport innen 2050 er fortsatt mulig

Veitransportsektoren kan fortsatt nå målet om netto nullutslipp innen 2050, og dette må først og fremst skje gjennom elektrifisering. Men dette krever hastetiltak fra både politikere og industriaktører. Det kommer fram i den ferske Long-Term Electric Vehicle Outlook (EVO), gitt ut av analyseselskapet BloombergNEF (BNEF).

Busser og to- og trehjulinger er nesten i rute for å nå netto null, heter det. Men mye mer handling trengs for å få fart på markedet for utslippsfrie mellomstore og tunge nyttekjøretøy. For å nå 2050-målet er 2038 aller siste året det kan selges kjøretøyet med forbrenningsmotor. BNEF forventer at den globale flåten av biler med forbrenningsmotorer vil minske fra 2024. Rapporten presenterer to scenarier for innfasingen av elektrisk transport fram mot 2050, og undersøker hvordan etterspørselen etter batterier, materialer, olje, elektrisitet, infrastruktur og utslipp blir påvirket. Oljeetterspørselen fra veitransport vil nå toppen innen 2027, ifølge BNEFs funn.

Tyskland: Mangel på 150000 ingeniører truer energiomstillingen

Et rekordhøyt antall ledige stillinger i ingeniør- og IT-sektoren truer Tysklands mål for energiomstillingen. Før jul 2021 var det mer enn 140 000 ubesatte ingeniør- og IT-stillinger i landet. I første kvartal 2022 steg antallet til 151333. Det skriver Clean Energy Wire. Energiomstillingen står i fare for å mislykkes på grunn av mangel på dyktige fagfolk, mener direktør Ralph Appel i foreningen for tyske ingeniører (VDI). Behovet for ingeniører vil øke enda mer de neste årene. Spesielt er behovet stort for fagfolk som kan bidra til utvikling av klimavennlige teknologier og produkter. Tempoet i vind- og solkraftutbyggingen i Tyskland må øke noe voldsomt både av klimahensyn og fordi russergassen skal fases ut, men trues altså nå av ingeniør-mangel. For å demme opp for mankoen ber foreningen for tyske ingeniører myndighetene om å forenkle muligheten for immigrasjon av utenlandske fagfolk.

To potensielt gode nyheter fra India og Kina

Til slutt tar jeg med to saker fra Asia som representerer «godt nytt» dersom de faktisk realiseres:

  • India planlegger å redusere kraftproduksjonen fra minst 81 av sine 173 kullkraftverk i løpet av de neste fire årene. Nyheten kommer fra det indiske kraftdepartementet, skriver Reuters. Planen er å spare penger ved å erstatte dyrt kull med billigere fornybare energikilder. Å stenge noen av de gamle kraftverkene for godt er ikke en del av planen. India er verdens nest største forbruker, produsent og importør av kull. Kullet sørger for nær 75 prosent av el-produksjonen i landet. India ligger fremdeles langt bak sine egne 2022-mål om innfasing av grønn energi.
  • Kinas CO2-utslipp skal ha falt med om lag 1,4 prosent i løpet av første kvartal i 2022. Dette skal være tredje kvartal på rad med fallende utslipp. Det skriver Lauri Myllyvirta, analytiker ved Centre for Research on Energy and Clean Air, som dekker energitrendene i Kina. Analysen er publisert av Carbon Brief. Rask innfasing av fornybar energi, pandemien og lavere aktivitet i byggesektoren er tre årsaker til den relativt lange perioden med lavere utslipp.

Kina topper listen over land med høyest CO2-utslipp, mens India er nummer tre bak USA. I 2021 slapp India for første gang ut like mye CO2 som hele EU.