Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Superbillig solenergi: Gass og kull taper i priskonkurransen. Det kommer stadig prisrekorder for utbygging av solkraftverk. Den foreløpig siste er satt i Tucson, Arizona, hvor det lokale kraftselskapet nå har inngått en avtale som innebærer at 21.000 husholdninger skal få solstrøm for under 3 cent/kWh. Solpanelene skal suppleres med et batterisystem for energilagring, og da øker prisen til 4,5 cent/kWh. Dette er vesentlig billigere enn liknende avtaler som er inngått tidligere, og gjør at sol+batterier samlet kan levere kraft som er rimeligere enn gasskraftverk. Clean Technica har sammenliknet med andre mulige kilder, og selv med USAs lave gasspriser er dette tungt for fossile kraftverk å svare på. Det fremkommer i Clean Technica at 4,8 cent/kWh er det laveste fossilkraft kan klare. Ifølge det amerikanske bransjenettstedet Utility Dive ble den forrige liknende avtalen inngått på Hawaii i januar med en pris på 11 cent/kWh. 

Ørkenstaten Arizona har gode solforhold og er sånn sett et gunstig sted for solenergi. Avtalen som er inngått er riktignok ikke subsidiefri, amerikanske solenergiutbyggere nyter godt av en skattesubsidie som driver kostnadene for kraften ned. På den annen side er det ingen CO₂-prising i USA. I markeder som har utslippskostnader for kull og gass, vil en CO₂-pris virke i solenergiens favør.

Kraftmarked i nye tider: For noen uker siden hadde Bloomberg New Energy Finance sitt årlige toppmøte i New York, og Michael Liebreich presenterte sitt bilde av ståa innen clean-tech og fornybar energi. Et av poengene han tok opp i foredraget, handler om hvordan kraftmarkedene skal kunne fungere godt når stadig mer av strømmen produseres uten marginalkostnad. Dette er en stor utfordring og gjelder i alle land der vind og sol når et visst nivå. Nå har Liebreich skrevet en tekst der han mer detaljert går gjennom problemstillingene som reises – og hvordan dette kan løses ved hjelp av markedsordninger og ikke statlig detaljregulering. Denne diskusjonen er kompleks og nerdete, men ganske avgjørende for hvordan og hvor fort energiomstillingen vil utspille seg.

Trump på dannelsesreise: Påvirkes Donald Trump av møtene han har i Europa? Den amerikanske presidenten har sagt at beslutningen om USAs fortsatte deltakelse i Paris-avtalen skal tas i etterkant av G7-møtet i Italia i helgen. På veien fra Israel til Brussel var Trump innom på besøk hos pave Frans i Roma. Med seg på turen videre fikk han et eksemplar av Laudato Si, encyklikaen der den katolske kirkens leder presenterer kirkens syn på miljø- og klimaspørsmål. Paven sluttet seg til den store koalisjonen av land, selskaper og institusjoner i sivilsamfunnet som oppfordrer USA til å bli i Paris-avtalen. En tenkt samtale om klima mellom Trump og paven med utgangspunkt i hva de to størrelsene tidligere har uttalt, ble gjengitt i National Catholic Reporter, og gir et innblikk i de viktigste argumentene som Laudato Si bringer til torgs. Samme avis har også et grundig referat fra møtet. Hvis noen vil lese mer om Laudato Si, beskriver Terje Osmundsen dokumentet i denne kronikken.

Fra Trumps deltakelse i NATO-møtet i Brussel, skal vi nøye oss med klima-komponentene. Frankrikes nye president Emmanuel Macron ba Trump om ikke å forhaste seg med en beslutning om Paris-avtalen, mens Canadas statsminister Justin Trudeau sier han vil legge press på Trump når det gjelder klima.

Store budsjettkutt: Mens Trump er på turne, arbeider hans medarbeidere i Washington ufortrødent med budsjettkutt og andre tiltak som svekker klima- og energipolitikken Obama-administrasjonen sto for. I budsjettforslaget som ble lagt frem denne uken opplever Energidepartementet – Department of Energy – at støtten til forskning kuttes drastisk. Dette gjelder både fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Brad Plumer som tidligere skrev om klima og energi i Vox har skiftet jobb og begynt i New York Times. Han skriver godt om det meste – og her bretter han ut konsekvensene av budsjettkuttene i Department of Energy. Også Bloomberg dekker saken, med vinkel på kutt i støtten til karbonfangst, der 85 prosent av pengene blir borte.

Peak demand: Når kommer vendepunktet der verdens oljeetterspørsel begynner å falle? En omfattende og god gjennomgang av oljeselskaper og analytikeres syn på dette er presentert i WSJ denne uken. Avisen har snakket med ledere i store oljeselskaper som BP og Statoil, og viser også til hvordan andre selskaper har uttalt seg. Saudi Aramco tror ikke det blir noen “peak”. Amerikanske Exxon og Chevron tror heller ikke på noen “peak”, mens Statoil sier 2030, Shell 2025-30, mens BP og Total snakker om 40-tallet. Diskusjonen om “peak demand” er ganske ny, men er nå på alles lepper i “big oil”, ifølge WSJ. Det er elbilens gjennombrudd i kombinasjon med forbruksvekst i Asia som er nøkkelfaktorene i regnestykket. Også i Financial Times er oljesektorens håndtering av energiomstilling og klimapolitikk tema denne uken. “I vår 109-årige historie er det usannsynlig at det noen gang har vært så mye forandring som nå”, siteres Carl-Henric Svanberg, BPs styreleder – som mener veksten i oljeforbruket vil falle av og etter hvert nå en “peak”. Både i WSJ og FT er talsmenn for Statoil intervjuet. For et kritisk blikk på Statoil, les kollega Anne Jortveits blogg fra konferansen som ble holdt i Stavanger denne uken.