Klimaspråket Trump kanskje forstår

Frykt og grådighet i finansmarkedene: Den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg og britenes sentralbanksjef Mark Carney snakker et klimaspråk som Donald Trump og hans ministre kanskje forstår. Ellers om innstramminger i EUs kvotesystem og kull i India.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Viktig rapport: Mens Donald Trump utnevner sine ministre, presenterte tidligere New York-ordfører og investor Michael Bloomberg denne uken et svært viktig arbeid. På oppdrag fra Mark Carney, britisk sentralbanksjef og leder i G20-landenes Financial Stability Board, har Bloomberg ledet et arbeid om hvordan selskaper bør opptre for å håndtere klimarisiko på best mulig måte. Carney og Bloomberg beskriver hovedpunktene i denne artikkelen i The Guardian. Det er tilsynelatende litt nerdete dette, men det handler om klimarisiko; altså hvordan både fysiske klimaendringer og overgangen til et nullutslippssamfunn kan skape både vinnere og tapere i økonomisk og finansiell forstand. Task Force on Climate-related Financial Disclosures er et dokument som vil bli studert i styrerom og finansministerier over hele verden. Michael Bloomberg har hatt hjelp fra et trettitalls eksperter, blant dem er Martin Skancke, tidligere toppembetsmann i Finansdepartementet og Oljefond-utreder. En av ideene i rapporten er at toppsjefers avlønning bør reflektere hvordan de håndterer klimarisiko. Arbeidet har fått bred omtale i internasjonal finanspresse, som her i FT, og her i WSJ. Om Bloomberg og Carney gjør inntrykk på Donald Trump vet vi jo ikke, men det snakkes i hvert fall i et språk som han kan. Økonomisk klimarisiko handler om de kjente størrelsene frykt og grådighet…

Trumps klimateam: Det er ikke akkurat noe grønnskjær over folkene Donald Trump har plukket ut til å lede USAs klima- og energipolitikk de neste årene. Rex Tillerson, toppsjef i ExxonMobil, blir utenriksminister og dermed sjef for det amerikanske klimadiplomatiet. Om utnevnelsen skrev Trump på twitter at Tillerson var en bra mann som hadde mye erfaring “at dealing successfully with all types of foreign governments”. Tillerson kan fort bli en modererende kraft i møtet med mer ytterliggående kretser i amerikansk klimapolitikk, han aksepterer klimavitenskapen og støtter Paris-avtalen. Det er allerede skrevet flere kilometer om Tillersons nye verv, her anbefaler vi Thomas Friedman i New York Times og Exxon-biografen Steve Coll i The New Yorker. Tillerson er ikke den eneste med sterke bånd til oljebransjen. USAs nye energiminister, Rick Perry, sitter i styret i selskapet som vil bygge den omstridte rørledningen Dakota Access Pipeline. Den tidligere Texas-guvernøren Perry hører også med blant de republikanske politikerne som ikke tror på klimavitenskapen, det er en fin gjennomgang i denne saken i Washington Post. Perry har imidlertid vært pro-vindkraft, men hjertet ligger i olje og gass. Scott Pruitt, som er plukket ut til å lede Environmental Protection Agency, er også klimafornekter. Hans nominasjon møter motstand. Pruitt er statsadvokat i Oklahoma og har gjort hva han har kunnet for å bekjempe reguleringer på klima- og energifeltet. Vi runder av dagens Trump-nytt med en sak i Washington Post om hvordan fossilindustrien i USA ser ut til å få det som den vil under Donald Trump – både når det gjelder personer og politikk.

Kvotemarkedet strammes til: Miljøkomiteen i EU-parlamentet gikk denne uken inn for å stramme til kvotemarkedet, slik at det blir bedre forhold mellom tilbud og etterspørsel og kanskje en høyere karbonpris. Tanken er å trekke ut flere kvoter fra markedet etter 2021 enn det som tidligere har vært planlagt. EU-parlamentet skal behandle saken i plenum i februar, så skal det forhandles frem en endelig pakke mellom medlemslandene. CO₂-prisen “smitter” til kraftprisene og talsmenn for industrien i EU er engstelig for at deres konkurransekraft skal svekkes. Forskerne Jørgen Wettestad og Torbjørg Jevnaker ved Fridtjof Nansens Institutt analyserer den siste utviklingen når det gjelder kvotemarkedet i denne kommentaren Energi og Klima akkurat har publisert.

Indias kullforbruk: Hva som skjer med kullforbruket i India er viktig, både for klimautslippene, kullmarkedet – og ikke minst for helsen til millioner av mennesker som bor i landets byer. Det begynner å komme ut flere data som tilsier at Indias kullboom er på hell, for eksempel har myndighetene justert ned prognosene for bygging av ny kullkraft betydelig. Denne saken i Reneweconomy gir god oversikt. IEA la for øvrig denne uken frem sin rapport om forventningene til kullmarkedet de neste fem årene. IEA tror Indias kullforbruk fortsatt vil vokse, at Kina vil ligge flatt, mens Europa og USA vil ha fallende kullforbruk.

Året som gikk: Det begynner å bli tid for oppsummeringer av 2016, og vi legger ut en lenke til Michael Liebreichs “selvangivelse”. Hver januar spår Bloomberg New Energy Finance hvordan neste år vil bli, og hver desember gjøres opp status. Den politiske usikkerheten og uroen preget 2016, men Liebreich konstaterer at det var bra The Donald vant i 2016 og ikke i 2012. Uten det dramatiske prisfallet på sol og vind de siste fire årene, ville det sett mørkere ut for verden.