Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Klimatoppmøtet i Egypt er i innspurten og vi gir ut egne nyhetsbrev fra COP27. Til Fem på fredag har jeg derfor valgt ut disse sakene:    

Gruvemilliardær vil finansiere grønn gjenoppbygging av Ukraina

Den australske gruvemilliardæren Andrew Forrest har tatt initiativ til Ukraine Green Growth Initiative – et grønt fond for gjenoppbygging av Ukraina. Selv går han inn med 500 millioner dollar. Med bidrag fra andre globale investorer, er det en ambisjon at fondet skal være verdt minst 25 milliarder amerikanske dollar og på sikt vokse til 100 milliarder.
Initiativet «sender en melding til verden», sa Forrest da han presenterte initiativet sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Fondet tar, ifølge Forrest, sikte på å gjenoppbygge Ukraina «på én generasjon, samtidig som det gir avkastning til investorer». Fondet skal første og fremst investere i grønn energi- og telekom-infrastruktur.

I juli sa den ukrainske statsministeren Denys Shmyhal at det ville koste 750 milliarder dollar for landet å komme seg etter krigen.

Forrest har tjent sin formue på Australias gruveboom. Han er grunnlegger og styreleder for jernmalmgiganten Fortescue Metals. De siste årene har han rettet oppmerksomheten mot bærekraftig teknologi, og han deltar blant annet i prosjekter for grønn stålproduksjon.  

Ny studie: Direkte bruk av strøm til varme i industrien kan kutte Tysklands gassbehov med 90 TWh

Industrien er Tysklands nest største utslippssektor etter energisektoren. Industrien er også en stor forbruker av gass. Ved å erstatte gass med strøm til prosessvarme opp til 500 °C, kan Tyskland redusere sitt gassbehov med 90 TWh innen 2030. Dette kommer frem i en fersk analyse fra tankesmien Agora Industry. 90 TWh tilsvarer 75 prosent av hva Tyskland må redusere gassbehovet med under Repower EU, som er EUs plan for å gjøre seg uavhengig av russisk fossil energi.

Ved å erstatte gass med varmepumper og elektriske kjeler, kan Tyskland ikke bare gjøre seg mindre avhengig av gass, men også redusere industriens CO₂-utslipp med 12,5 millioner tonn innen 2030.

Å fase ut kull handler om mer enn kull

En av denne ukas virkelig gode nyheter er klimaavtalen USA, Japan og Indonesia inngikk om å fremskynde Indonesias omstilling bort fra kull. Avtalen kommer kort tid etter at data fra Global Carbon Project viser at utslippene fra kull øker og når et nytt rekordnivå i 2022.   

Hvorfor et slikt internasjonalt samarbeid er viktig, underbygges godt i IEAs nye analyse av kullets rolle i omstillingen til netto null. Analysen trekker frem land der det er særlig krevende å fase ut kull. Indonesia er blant disse, sammen med Mongolia, Kina, Vietnam, India og Sør-Afrika.

IEAs analyse peker på to sentrale behov:

• Det trengs enorme investeringer innen både energi og industri i fremvoksende økonomier utenfor Kina for at land skal kunne vokse uten kull.  
• I tillegg trengs aktiv omskolering til nye jobber. Rundt 8,4 millioner mennesker jobber over hele verden i kullverdikjeder, inkludert 6,3 millioner innen gruvedrift, prosessering og transport. Energiomstillingen skaper millioner av nye, rene energijobber, men de nye jobbene finnes ikke nødvendigvis der de gamle kullgruvejobbene forsvinner.

Kina står for 60 prosent av verdens elbilsalg

Kinas elbilsalg fortsetter å sette rekorder. I oktober i år ble det solgt 722 000 elektriske kjøretøy i landet. Elbiler sto for 22 prosent av personbilmarkedet.

Kinas andel av det globale salget av elektriske personbiler har økt fra 26 prosent i 2015 til 56 prosent i første halvår av 2022 (mot 48 prosent i 2021). BloombergNEF forventer en stor økning i årets siste måneder som gjør at andelen for hele 2022 ender på 60 prosent.

Byer som Shanghai og Beijing har hatt høye elbil-salgstall i flere år, delvis fordi elbiler ikke er underlagt samme restriksjoner som fossildrevne biler. De siste to årene har salget av elbiler også spredt seg til mindre byer og tettsteder.

I USA er det ventet at elbilsalget vil ta seg opp etter at Joe Biden fikk gjennom sin klimalov som gir skattefordeler ved kjøp av elbiler. Ford-sjef Jim Farley advarer om at overgangen til elektrisk transport krever 40 prosent mindre arbeidskraft. Noe av dette kan kompenseres ved å ta en større del av verdikjeden. Eksempler på dette er planen om å starte opp en litium-gruve i Nord-Carolina og sikre USA en komplett verdikjede for produksjon av elbil-batterier. 

Foreslår klimaavgift på kjøtt og meieriprodukter

Det danske Klimarådet, som er et uavhengig ekspertorgan, foreslår for danske politikere å innføre klimaavgifter på utvalgte forbruksvarer, som kjøtt og meieriprodukter.  

Danskenes forbruksbaserte klimafotavtrykk er beregnet til 63 millioner tonn CO₂e i 2020. Dette er cirka 50 prosent høyere enn Danmarks territorielle utslipp. Skal Danmark være et grønt foregangsland, bør også forbruksbaserte utslipp reduseres, mener Klimarådet. 

Tidligere har Klimarådet foreslått at en klimaavgift for landbruket bør legges både på produksjon og forbruk for at en klimaavgift ikke kun skal ramme bøndene, men også endre danskenes matvaner.