Fornybar trussel mot Saudi Aramcos børsverdi

Vurderingen av klimarisiko kan bli avgjørende når oljeselskapet Saudi Aramco skal verdsettes gjennom børsnoteringen. Les også om brenselmotorens dødsralling, elbileiere som kan tjene gode penger på å levere balansekraft og den gigantiske batterifabrikken som skal bygges i Sverige.

Kong Salman Salman bin Abdulaziz Al Saud var vertskap for Donald Trump i mai. Når saudiene skal privatisere oljeselskapet sitt er klimarisiko en viktig faktor. Det opptar investorer som tenker langsiktig. (Official White House Photo Shealah Craighead)

Hver uke plukker redaksjonen ut fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

ARAMCOS BØRSNOTERING OG FINANSIELLE KLIMARISIKO: Den pågående verdsettelsen av oljeselskapet Saudi Aramco i anledning børsintroduksjonen neste år, blir nok fulgt med argusøyne av andre oljeselskaper. Hvilken antatte fremtidige oljepris som legges til grunn vil være blant de viktigste parametere som danner grunnlaget for selskapets verdi. Vurderingen av fremtidig oljepris vil nok også ha noe å si for hvordan andre oljeselskaper vil beregne lønnsomheten i fremtidige utvinningsprosjekter. Her er Statoil og Barentshavet to interessante stikkord.

I Financial Times denne uken kommer det frem at Oil Change International har beregnet at politikken som skal bidra til å nå målene i Paris-avtalen kan komme til å redusere verdien av Saudi Arabias statseide oljeselskap med om lag 40 prosent. Oil Change International mener Aramcos verdi dermed kan falle ned til om lag 940 milliarder dollar. (Fremdeles en gigantsum også sammenliknet med andre oljeselskaper.)

I børsnoteringsprospekter er det krav om redegjørelser knyttet til fremtidig risiko som kan påvirke selskapets inntjening på kort og lang sikt, som regulatoriske endringer, etterspørsel og pris. Det blir interessant å se hvordan selskapet og deres rådgivere vil omtale den finansielle risikoen knyttet til klimapolitikk og den økende konkurransen fra fornybar energi. Nå er det ikke noe hemmelighet at den som skal selge aksjer i en børsnotering vil forsøke å legge mer vekt på oppsidene enn nedsidene, men ettersom oppmerksomheten rundt klimarisiko har tiltatt særlig det siste året kan seriøse aktører ikke avfeie problemstillingen. Økt oppmerksomhet rundt finansiell klimarisiko har vi fått ikke minst takket være det omfattende arbeidet iverksatt av Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney og investor Michael Bloomberg som nylig resulterte i rapporten «Task Force on Climate-related Financial Disclosures».

BRENSELSMOTORENS DØDSRALLING: Enden er nær for maskinen som endret verden, slik lyder ingressen på en artikkel i The Economist som tar for seg forbrenningsmotorens dødskramper.

Artikkelen beskriver i svært konkrete ordelag årsakene til fossilbilens dager snart er talte: Rekkevidden er blitt eksplosivt bedre på få år, Chevy Bolt har nå en rekkevidde på 383km mens Tesla-fans nylig kjørte en modell S mer enn 1000 km på en enkelt ladning. Batteriene blir billigere og bedre, kostnaden per kilowatt-time har falt fra $ 1000 i 2010 til $ 130-200 i dag. Artikkelen gjør også et nummer av at regulatoriske endringer påvirker farten i overgangen fra fossilbiler til elbiler og nevner at Storbritannia har meldt seg på listen over land som krever at alle nye biler må være nullutslipp innen en tidsfrist. Det Londonbaserte nyhetsmagasinet The Economist har lesere verden over og skriver særlig om politikk, økonomi og finans.

40-MILLIARDERS BATTERIFABRIKK I SVERIGE: Den enes død, den andres brød. Omstillingen til lavutslippssamfunnet betyr plenty forretningsmuligheter også for oss i Norden, noe en nyhet i Bloomberg New Energy Finance denne uken er et godt eksempel på. Der kommer det frem at Västerås eller Skelleftea i Västerbotten i Sverige skal huse en batterifabrikk som etter planen skal levere sitt første produkt mot slutten av 2020. Det er den svenske batterifabrikkanten NorthVolt som står bak prosjektet, grunnlagt av en tidligere administrerende direktør i Tesla Inc., Peter Carlsson. Siste nytt er at innsalget hos potensielle investorer i full gang og Vattenfall AB er av dem som har meldt seg på. Målet er å reise nok kapital til å bygge en fabrikk med kapasitet på formidable 32 gigawatt-timer. Prislapp: 4 milliarder euro – eller drøye 39 milliarder norske kroner. I følge nettstedet vil fabrikken i Sverige konkurrere med Teslas gigantfabrikk i størrelse.

ELBILEIERE SOM LEVERANDØRER AV BALANSEKRAFT? Behovet for balansekraft i de periodene det verken er sol eller vind er et tema som ofte trekkes frem av selskaper som promoterer gass. På kontinentet produseres det i perioder mye elektrisitet basert på begge de fornybare kildene, men noen ganger i døgnet kan etterspørselen bli så stor at strømleverandørene må ha mer å by på enn det som produseres der og da. Et prosjekt i Danmark kan ha funnet en av nøklene som bidrar til at også balansekraften i framtiden kan baseres på fornybar energi. Forsøket – utført av Nissan Motor Co. og Italias største el-selskap Enel SpA – viser hvordan batterier i elektriske biler kan bidra til å balansere tilbud på og etterspørselen av strøm – og samtidig gi inntekter til dem som eier elbilene. I prosjektet kan el-bileiere tjene $1530 i året bare ved å parkere bilen på prosjektets parkeringsplasser og fôre overflødig kraft tilbake inn i strømnettet, skriver Bloomberg New Energy Finance. Mye forskning gjenstår, men i et klimaperspektiv er ideen høyst oppløftende.

FOSSILBRANSJENS SISTE STRID: Som en respons til mandagens partilederdebatt under Arendalsuka – kringkastet av NRK1 – la nettstedet Arkitektur og Miljøteknologi ut følgende melding: «Kveldens partilederdebatt sneiet på ulike vis innom hva vi skal holde på med og leve av i fremtiden. Når det gjelder energiproduksjon skjer det ting på mange fronter, som presser prisene på energi ned. Det utfordrer Norge på mange fronter, men skaper også muligheter.» Oppfordringen fra nettstedet lyder: «Ta en kikk på denne svenske dokumentaren Fossilbranschens sista strid | SVT.» Fem på fredag støtter oppfordringen om å bruke en snau time på denne dokumentaren som ble sendt på SVT tidligere i sommer. Med et typisk road-movie-grep formidler vitenskapsreporter Jens Ergon hvordan den bitre konflikten mellom fossilnæringen og fornybarinteressene utspiller seg. Dokumentaren bør være av særlig interesse for dem som ber om tillit til å representere det norske folk på Stortinget den neste fireårsperioden – en periode som er svært kritisk om vi skal få tilstrekkelig fart på energiomstillingen.