Pavelig pensum, fornybarstøy og en russisk offensiv - Energi og Klima

Pavelig pensum, fornybarstøy og en russisk offensiv

Et 184 siders miljømanifest: Pave Frans slår fast at vi trenger en «drastisk reduksjon» i klimagassutslipp – i løpet av få år.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Klimapaven?
Klimapaven?Foto: Jeon Han, korea.net cba

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker innen klima- og energifeltet fra uken som er gått. Her er sakene jeg har merket meg de siste dagene.

Pave uten omsvøp: Pave Frans’ Laudato Si’ må bli pensum for alle som er opptatt av klima- og miljøspørsmål, katolikker eller ei. Ikke forvent en omstendelig avhandling, her tales det klarspråk. Paven tar for seg et bredt spekter av miljøproblemer og mener at «Jorden, vårt hjem, begynner å se mer og mer ut som en gigantisk haug av møkk». I klimaspørsmålet plasserer Frans seg i den forskningsbaserte hovedstrømmen, og krever hurtig handling. Et nøkkelsitat:

There is an urgent need to develop policies so that, in the next few years, the emission of carbon dioxide and other highly polluting gases can be drastically reduced, for example, substituting for fossil fuels and developing sources of renewable energy.

Paven har allerede møtt motstand fra prominente katolikker, og også i vår europeiske kontekst er det nok konfliktstoff i manifestet. Hva med det dypt katolske Polen, som innbitt forsvarer kullets dominerende posisjon i sin energimiks? Det er allerede bekymringer for at Laudato Si’ er anti-polsk. Ikke nok med det, pave Frans tar i teksten til og med den polske Johannes Paul II til inntekt for sitt syn.

Men det går da framover: Tross alt. To nye rapporter dokumenterer framgangen innen utbygging av fornybar energi. Organisasjonen REN21 sier i sin statusrapport at rekorder i installering av sol- og vindenergi i 2014 bidro til at fornybar sto for 59 prosent av ny produksjonskapasitet. 164 land har nå fornybarmålsettinger.

EU-kommisjonens framdriftsrapport viser at unionen stadig har målet om 20 prosent andel fornybar energi av det totale energiforbruket i 2020 i sikte. Andelen i 2014 var 15,3 prosent. 25 av 28 land nådde sine delmål for 2013-14.

Vi støtter Energi og Klima:

Fornybarstøy 1 – småskala: Spania sliter med de økonomiske ettervirkningene av en overambisiøs fornybarsatsing. Nå vil regjeringen til og med skattlegge dem som produserer sin egen strøm med solceller og lagrer den i batterier til eget forbruk. Målet er å beskytte den etablerte kraftsektoren. Paradoksene står i kø i et land som er mer egnet enn de fleste for produksjon av solenergi.

Fornybarstøy 2 – forretningsmodellknuseren: Slik skifergass-boomen snudde opp ned på energibransjen i USA, vil solceller utgjøre en alvorlig trussel mot kraftselskapenes forretningsmodeller i Europa, mener konsulentene hos tyske Roland Berger. De etablerte selskapene eier mindre enn 1 prosent av sol-kapasiteten, og det vil bare bli mer attraktivt å investere i PV-anlegg når kostnadene både til solcellene, batterilagring og styringsteknologi i hjemmet faller. Sol kan stå for 9-12 prosent av kraftproduksjonen i Europa i 2030, tror Roland Berger. Det er mer enn IEA og til og med Greenpeace ser for seg.

Utenom Ukraina: Lyse utsikter fra et vesteuropeisk ståsted, kanskje, men konflikten i Ukraina er like uløst og farlig. Gazprom kunngjør nå planer om å utvide den eksisterende NordStream-rørledningen gjennom Østersjøen. Slik vil den russiske giganten gjøre seg uavhengig av transitten gjennom Ukraina. Gazprom har, tross sanksjonene mot Russland, fått med seg Shell, E.On og OMV (Østerrike) som partnere. Utbyggingsplanene passer mildt sagt dårlig med EUs – og mange EU-lands – strategi om å gjøre seg mer uavhengig av russisk gass. Russerne arbeider også videre med planene om en rørledning til Europa via Tyrkia.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.