Vil klimamerke 70.000 husholdningsvarer

Konsumvaregiganten Unilever skal bare levere utslippsfrie produkter innen 2039. Les også om IEA som viser grønn vei ut av koronakrisen og BPs nøkterne oljeprisutsikter.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Unilever vil klimamerke 70.000 produkter

Nyheten: Konsernet bak kjente varemerker som Q-tips, Lipton, Knorr og Dove skal kutte utslipp i hele verdikjeden og oppnå netto null utslipp i 2039. De vil også investere en milliard euro i klimatiltak og klimamerke alle 70.000 produkter i sortimentet.

Bakgrunn: Unilever er en av verdens største produsenter av konsumvarer, og verdens største såpeprodusent. De har profilert seg på klimamål også tidligere. I 2010 annonserte de skulle halvere klimagassutslipp på egne produkter innen 2030. Og de gjør det bra på klima- og miljørangeringene til klimaorganisasjonen CDP, også på rangeringen av konsumvareprodusenter som er «best forberedt på klimaendringer».

Det store bildet: At Unilever tar sikte på å gjøre hele verdikjeden utslippsfri, er det mest interessante og kompliserte grepet. Det betyr at alt fra innhold til emballasje ikke skal føre til netto klimagassutslipp. Det får ringvirkninger langt utover de 400 merkevarene og 70.000 produktene i porteføljen når også underleverandører må spille på lag.

Noen viktige forbehold: Det eksisterer ikke noen standarder for karbonmerking av konsumvarer. Unilever sier også at utslipp de ikke klarer å eliminere i 2039, skal kompenseres for med «offsets», kjøpte eller egenprodusert. Uten å forklare hva det innebærer. Og Greenpeace, som lenge har hatt forsøkt å sparke bein under Unilevers klimaprofilering, kaller det hele en innholdsløs PR-øvelse.

Men signalet er tydelig. En PR-øvelse er det selvsagt, men uten innhold er den neppe. Og når en gigant som Unilever legger hodet så ettertrykkelig på blokken, legger det et stort press også på konkurrentene.

IEA: Vi har seks måneder på å unngå klimakatastrofen

Nyheten: Det internasjonale energibyrået (IEA) har lansert en plan for grønn omstart etter koronakrisen. IEA-sjef Fatih Birol sier ifølge The Guardian at vi det neste halvåret må gjøre alt vi kan for å hindre at energiforbruk og utslipp når gamle nivå.

Bakgrunn: Rapporten er ifølge Birol ment som en slags mulighetsstudie, med tre hovedmål: (1) økonomisk vekst, (2) sysselsetting og (3) renere og mer robuste kraftsystemer. Vekst og sysselsetting skal skapes ved å bygge ny bærekraftig industri. IEAs plan vil koste verden totalt 3.000 milliarder dollar over tre år. Men da kan man til gjengjeld redde både verdensøkonomien og planeten, ifølge Birol.

BP: God trend selv før koronakrisen, men nullutslipp i 2050 blir tøft

Nyheten: BPs årlige Statistical Review of World Energy viser at veksten i energiforbruket ble mer enn halvert fra 2018 til 2019, fra 2,8 til 1,3 prosent, og at Kina og India var de viktigste driverne bak veksten. Utslippene falt samtidig i Vesten, men toppsjef Bernard Looney mener det går for langsomt til at vi kan nå nullutslipp i 2050 slik halvannengradersmålet krever.

Bakgrunn: BPs analyse kommer i kjølvannet av en koronakrise som allerede i mars viste seg å medføre et betydelig fall i utslippene globalt. Det er et utslippskutt som har hatt enorme menneskelige og økonomiske kostnader, men vi må ha kutt i samme størrelsesorden årlig for å nå halvannengradersmålet, skriver Looney i rapporten.

Det store bildet: BP-rapporten kommer snaut tre måneder før selskapet skal legge frem planer for å oppnå netto null utslipp i hele sin verdikjede i 2050. Tidligere denne uken annonserte BP også at de forventer en oljepris på i snitt 55 dollar fatet frem mot 2050, og at selskapet vil nedskrive verdier for mellom 13 og 17,5 milliarder dollar. Carbon Tracker synes fortsatt BPs oljeprisvisjon er i overkant optimistisk, men noterer samtidig at andre selskapers enda høyere overslag – deriblant Equinors – nå virker totalt urealistiske.

Meieriindustri med stort karbonavtrykk

Nyheten: Verdens 13 største meierivirksomheter har et samlet klimagassutslipp som tilsvarer hele Storbritannias, melder The Guardian.

Bakgrunn: Det er en rapport fra den amerikanske organisasjonen Institute of Agriculture and Trade Policy (IATP) som er kilden: «Milking the Planet». Det fremgår også av den at meieriindustriens 13 største har økt utslippene sine med 11 prosent siden Paris-avtalen. Videre viser den til en del strukturelle trekk IATP mener er uheldige. Blant annet at store «megameierier» kaprer markedsandeler på bekostning av småskalaprodusenter, og at produksjonen i liten grad er regulert.

Goldman Sachs: Fornybarinvesteringer vil passere fossilt i 2021

Nyheten: Investeringsbanken Goldman Sachs tror flere penger vil investeres i fornybar enn fossil energi neste år. De anslår at fornybarinvesteringer vil beløpe seg til 16.000 milliarder dollar frem til og med 2030. Goldman Sachs mener det kan generere 15-20 millioner jobber globalt i fornybarsektoren i samme tidsrom, ifølge Bloomberg.com.

Bakgrunn: Økte kapitalkostnader gjør det mindre gunstig å investere i fossilt: Der fossile prosjekter må regne med en rente på opptil 20 prosent, er tilsvarende for fornybarprosjekter gjerne så lavt som 3 prosent. I praksis har samme det effekt som en karbonpris på 40-80 dollar per tonn, melder CleanTechnica.

Ifølge samme kilde tar Goldman Sachs også opp at hydrogen og karbonfangst og -lagring ikke får nyte godt av de samme lave kapitalkostnadene som sol og vind. Men dårlige vilkår for CCS og hydrogen kan på sikt dempe farten på avkarboniseringen. Virkelige karbonavgifter vil være mer treffsikre og holde farten oppe.