Viktige nye løfter under Bidens toppmøte, men fortsatt langt unna 1,5 °C

Joe Biden har tatt scenen. Hans digitale toppmøte setter klima øverst på den internasjonale dagsordenen. Amerikansk lederskap skaper ny dynamikk.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima viktige internasjonale nyheter fra uken som har gått. I dag måtte det bli en «Biden-spesial», i lys av toppmøtet USAs president inviterte til torsdag og fredag.

Amerikanske løfter

Foran åpningen av møtet presenterte Biden-administrasjonen USAs oppdaterte klimaløfter, som innebærer at utslippene skal kuttes 50-52 prosent til 2030 målt mot 2005. Dette er en vesentlig skjerping fra løftene Barack Obama ga foran Paris-toppmøtet.

  • Les kollega Martin Hirth som har sett nærmere på Bidens klimaplan.

Her er en gjennomgang fra Climate Action Tracker. Deres dom er at Joe Bidens plan er et svært viktig steg, men utslippskuttene er ikke store nok til å sette USA på en bane som samsvarer med 1,5 °C-målet. Da måtte kuttene vært i størrelsesorden 60 prosent.

Det er avkarboniseringens ABC som skal gi klimakutt i USA. Mer fornybar strøm, mer bruk av fornybar strøm i andre sektorer som oppvarming og transport. På denne måten kuttes utslipp, mens det skapes nye jobber i grønne næringer.

Løftene som samlet ble gitt under Bidens møte, bringer oss litt nærmere Paris-målene, men det er fortsatt langt igjen.

Vil du fordype deg i amerikanske utslipp så har Carbon Brief gjort det lett å være nerd.

Svar fra Kina

Kinas leder Xi Jinping sa i likhet med en rekke andre ledere ja til å delta på Joe Bidens møte. Hans tale inneholdt ingen nye substansielle løfter om utslippskutt, men en svært kompetent observatør som Lauri Myllyvirta oppfatter det som en nyhet at Kina vil nå «peak coal» innen 2025.

Lauri Myllyvirta følger Kina og kinesisk klimapolitikk meget tett, og har nå skrevet en artikkel om forholdet mellom USA og Kina i Foreign Policy. Myllyvirta mener at konkurranse og rivalisering mellom USA og Kina på klimaområdet er en fordel. Det beste USA kan gjøre er å bygge ledende lavkarbon-industri hjemme og gi et alternativ til Kinas fossiltunge Belt og Road Initiative i utviklingsland. Dette vil gi globale utslippskutt og samtidig inspirere kineserne til å være mer ambisiøse, skriver han.

Denne logikken kan gi svært positiv dynamikk. Det er i det grønne og fornybare mulighetene ligger, mens det er å være på parti med fortiden å forsøke å unndra seg fra klimakutt.

Japan, Korea, Canada

Den amerikanske nyorienteringen i klimapolitikken bidrar til at andre land responderer. Canadas Justin Trudeau oppgraderte landets klimamål til 40-45 prosent kutt i 2030, mot 30 prosent tidligere. Japans statsminister Yoshihide Suga skjerper Japans mål fra 26-46 prosent kutt.

Sør-Koreas statsminister Moon Jae-in lovet at landet nå skal slutte å finansiere kullkraftverk i andre land, noe som Sør-Korea sammen med Japan og Kina ikke har holdt opp med. Sør-Korea vil også komme med oppdaterte løfter om klimakutt senere i år.

Fra Australia kom det ingen nye løfter, og Ketan Joshis gjennomgang av australsk klimapolitikk gir detaljene.

Både Brasils Jair Bolsonaro og Russlands Vladimir Putin deltok, men kom ikke med noen vesentlige meldinger.

Svar fra Europa – hva med karbontoll?

Denne uken har EU forseglet sitt klimamål om 55 prosent kutt til 2030 og britens Boris Johnson har gitt løfter om skjerpede kutt til 2035. Med USA tilbake i klimafolden står den vestlige verden mye mer samlet enn tilfellet var under Donald Trump.

  • Les kollega Olav Anders Øvrebø om EUs forsterkede klimamål og siste nytt om taksonomien.

Men tro ikke at dette blir konfliktfritt. EUs planer om en karbontoll for å hindre karbonlekkasje oppfattes som «toxic» i USA, skal vi tro denne saken i Politico. Likevel sa EU-rådets president Charles Michel på Bidens toppmøte at EU vil komme med et forslag om karbontoll for å skape et «level playing field» der karbonlekkasje unngås.

For å unngå karbontoll og andre proteksjonistiske tiltak, tar IMFs Kristalina Georgieva til orde for et karbonpris-gulv, for eksempel blant alle medlemsland i G20. Kanskje den nye dynamikken i klimapolitikken og trusselen om karbontoll kan snike inn CO₂-prising «bakveien»?

Store tap truer

Den sveitsiske finansgiganten Swiss Re, som er et av verdens største reassuranseselskaper, brukte toppmøte-dagen til å slippe en rapport som viser hva som kan skje hvis vi ikke gjennomfører klimakutt. Gjøres det ingenting, kan klimaendringer lede til et tap i det globale BNP på 18 prosent i 2050. Med kutt i tråd med Paris-avtalens mål – under to grader oppvarming – vil klimaendringer gi 4 prosents nedgang i BNP.

  • Nye IEA-tall denne uken viser at utslippene er for full fart tilbake i år – etter koronanedgangen i 2020.

Kina er mer utsatt for at klimaendringer rammer økonomien enn USA og europeiske land. Land i den nordlige hemisfære, som USA, Canada, Tyskland og Sveits vil bli mindre rammet enn asiatiske land, ifølge Swiss Re. Malaysia, Thailand, India og Indonesia er blant landene som vil oppleve stor nedgang i økonomien hvis klimapolitikken mislykkes, mener de sveitsiske reassurandørene.

Men alle taper på klimaendringer. Derfor er vi i samme båt og derfor er det grunn til å trekke et lettelsens sukk når Joe Biden samler verden til toppmøte. Tenk et øyeblikk på hvordan bildet kunne sett ut hvis amerikanerne hadde gjenvalgt Donald Trump!