Verdens olje- og gassproduksjon må årlig kuttes 3 prosent

Hvert år frem til 2050 må produksjonen av olje og gass kuttes 3 prosent: Les også: Regningen for klimakrisen kan bli mye høyere enn antatt, ekspertråd foreslår personlig CO₂-budsjett og Siemens Gamesa med resirkulerbare turbinblader.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Verdens olje- og gassproduksjon må synke tre prosent årlig

I en studie publisert i Nature, har forskere beregnet hvor mye av verdens fossile brensel-reserver som må forbli i bakken for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. De fant at for å ha 50 prosent sjanse for å nå temperaturmålet, må 58 prosent av kjente oljereserver, 59 prosent av naturgassreserver og 89 prosent av kullreserver forbli urørt. Det betyr at den globale olje- og gassproduksjonen må gå ned 3 prosent i gjennomsnitt hvert år frem til 2050.

– Jeg tror det er en økende erkjennelse av at politiske tiltak og tiltak rettet mot selve produksjonen vil være nødvendig for å få den typen nedgangshastigheter, uttalte Steve Pye, en av forfatterne bak studien.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

I studien går forskerne også inn i regionale forskjeller og finner at noen områder krever brattere nedgang. For eksempel i Canada og Mellom- og Sør-Amerika hvor oljeutvinning er kostbart og karbonintensivt, må henholdsvis 83 og 73 prosent av oljereservene bli værende i bakken, mens USA bare må la 31 prosent av oljereservene bli liggende. Årsaken er at modellen prioriterer å finne den mest kostnadseffektive måten å avkarbonisere verden.

Samtidig denne uken: Carbon Tracker presenterte sin femte årlige analyse av risikoen ved å investere i olje og gass. Den britiske tenketanken advarer investorer om at petroleumsselskaper ikke har forstått hvilke produksjonskutt som er nødvendig for å bremse den globale oppvarmingen, og risikoen selskapene løper ved å investere i produksjon som ikke er forenlig med å nå målene i Paris-avtalen. Equinor er ett av selskapene Carbon Tracker peker på at må redusere oljeproduksjonen med over 50 prosent innen 2030-årene.

Australia vil ikke avslutte kull-alderen

Til tross for sterk advarsel fra FNs klimautsending Selwin Hart om at «business-as-usual, kan føre til klimaendringer som vil få Australias levestandard til å gå opp i flammer», står den australske regjeringen fast på at de vil produsere og eksportere kull lenge.

– Fremtiden til kull vil bli avgjort av den australske regjeringen, ikke et utenlandsk organ. Å legge ned industrien vil koste tusenvis av arbeidsplasser og milliarder i eksportinntekter, sa Australias minister for ressurser og vann, Keith Pitt som svar til Hart.

Kull er den største enkeltkilden til karbonutslipp i verden, og FN har oppfordret alle OECD-land, inkludert Australia, om å fase ut kull innen 2030.

Regningen for klimakrisen kan bli mye høyere enn antatt

Økonomiske modeller som benyttes for å beregne kostnadene ved klimaendringer, kan ha betydelig undervurdert langsiktige økonomiske effekter. Det kommer frem i en ny studie, publisert i Environmental Research Letters.

De fleste modeller som beregner økonomiske konsekvenser av klimaendringer, fokuserer på kortsiktige skader ved hetebølger, flom og uvær og forutsetter at klimaendringer ikke har varig effekt på økonomisk vekst.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor stor effekt klimaendringer vil ha på langsiktig økonomisk vekst. Men det er usannsynlig at det blir null, slik de fleste økonomiske modeller har antatt, sier Dr. Chris Brierley fra UCL, en av hovedforfatterne.

Den nye studien viser at innen 2100 kan verdens BNP være seks ganger lavere enn hva BNP ville vært uten virkningene av global oppvarming.  Hvis nedgangen i den økonomiske veksten regnes om til pris per utslipp, vil utslipp av ett tonn CO₂ koste 3000 dollar.

Paul Waidelich (ETH Zürich),  sier at «funnene bekrefter at det er billigere å redusere klimagassutslipp enn å håndtere klimaendringer.»

Foreslår personlig CO₂ -budsjett

Et sveitsisk klimaekspert-råd foreslår å innføre et individuelt CO₂-budsjett.
Et sentralt premiss i forslaget er at alle varer – fra pølser til flyreiser – vil ha to priser – én i sveitsiske franc og én i CO₂-utslipp. Innbyggerne vil få tildelt utslippstillatelser, men de som bruker opp utslippstillatelsene sine, må betale mer for nye.

Forslaget er ment å bidra til at Sveits når målet om netto null utslipp i 2050 – med folkets støtte. Det har nemlig ikke vært helt lett å få befolkningen med på kraftigere klimatiltak. 13. juni avviste sveitsiske velgere en endring i CO₂-loven som innebar flere tiltak for å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030. Forslaget, som blant annet innebar avgift på flyreiser, ble stemt ned med 51,59 prosent mot 48,41 prosent. Valgdeltakelsen og avvisningen var spesielt høy i landlige regioner.

Har utviklet resirkulerbare turbinblader

85 prosent av en vindturbin kan resirkuleres, men bladene har vist seg å være utfordrende. Disse havner vanligvis på et avfallsdeponi.

Nå har Siemens Gamesa utviklet de første offshore vindturbinbladene som kan resirkuleres fullt ut. Disse inneholder en annen type harpiks som skal gjøre dem lettere å resirkulere. 

Marc Becker, selskapets globale offshore-sjef, sa til Financial Times at selv om de separerte materialene ikke ville være egnet for nye turbinblader ettersom de ikke lenger ville tåle tyfonforhold, kan de brukes «i båter eller mange andre applikasjoner der du ikke trenger den samme ultrastyrken».

Tidligere i år varslet også Vestas at de jobber med ny teknologi for resirkulerbare vindturbinblader.