Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

VATTENFALLET: Den svenske kraftgiganten Vattenfall har gjort seg bort totalt. Stadig kommer det nye regninger på bordet etter forsøkene på å erobre Europa ved å bygge et fossilt kraft-konglomerat. Nå forsøker Vattenfall å selge de tyske brunkullkraftverkene – sin Trabant. (Trabant var en slags østtysk folkevogn med svært forurensende to-takts motorer – og et viktig DDR-symbol.) Svenska Dagbladet har levert mye god nyhetsjournalistikk og meget lesverdige kommentarer om Vattenfalls eskapader. Så ingen i Vattenfall at klimaspørsmålet ville komme, spør Svenska Dagbladets kommentator Jonas Frøberg. Vattenfall har antydet at de tyske brunkullverkene er verdt 25-30 milliarder svenske kroner, men eksperter mener verdien er 2-3 milliarder. Nedskrivningene har vært store – og nye er ventet når 2015-regnskapet gjøres opp. Det nyeste kullkraftverket i Vattenfalls portefølje, Moorburg, ble besluttet bygd så sent som i 2006. Det er skrevet ned med 13,7 milliarder. Også kjøpet av nederlandske Nuon, der nordmannen Øystein Løseth var toppsjef før han ble Vattenfalls administrerende direktør, har vært et massivt tap.

SPONSET AV OLJEFONDET: Australske kullgruver er risikable investeringer – amerikanske og kinesiske kullkraftverk er sårbar for miljørisiko, skriver The Guardian med bakgrunn i en stor rapport fra Stranded Asset Programme ved Smith School of Enterprise and the Environment i Oxford. Dette er det fremste akademiske miljøet i verden på forskning og analyse rundt karbonrisiko. Rapporten analyserer de 100 mest kullavhengige kraftselskapene i verden, og de 20 viktigste kullgruveselskapene. Arbeidet er finansiert av Oljefondet, og vil ganske sikkert være en viktig komponent i analysen som trengs når fondet skal ut av kull. Energi og Klima vil komme tilbake med mer stoff om denne nye rapporten.

CALIFORNIA SUN: I mange stater i USA lages det reguleringer for å forhindre at folk legger solceller på taket. I California går det motsatt vei – riktignok med knappest mulig flertall. Torsdag vedtok California Public Utility Commision, organet som regulerer kraftmarkedet – at det fortsatt skal være såkalt net-metering i California. Det betyr at folk som produserer solenergi kan selge overskuddskraften tilbake til nettet for en god pris. California er den absolutt ledende staten i USA når det gjelder utbygging av solenergi, og denne regelen vil gjøre at utbyggingen fortsetter med full tyngde, mener miljøorganisasjonen Sierra Club.

VIETNAM DROPPER KULL: Befolkningsrike og veksthungrige land i Asia har vært ventet å øke kullforbruket sitt kraftig i årene fremover, men det begynner å komme nye toner. Vietnams statsminister Nguyen Tan Dung har nå annonsert at Vietnam vil avstå fra nye kullkraftverk når landet revurderer sin energiplan. Vietnam har til nå hatt de største utbyggingsplanene for kull i Sørøst-Asia med 17 GW under bygging og 44 GW i forskjellige planleggingsstadier, ifølge World Coal. Dette tilsvarer 70 store kullkraftverk. I likhet med Kina har Vietnam opplevd protester på grunn av forurensningen kullfyringen medfører. For kulleksportører som Australia og Indonesia er Vietnams endrede planer dårlig nytt. Fra den kanten har det vært håp om at Vietnam ville etterspørre mer når Kinas kullforbruk faller. Sol, vind og gass er alternativene som skal levere strøm i Vietnam til erstatning for ny kullkraft.

MER INVESTERINGER TRENGS: Foran Paris-møtet ble det klargjort grundig at landenes samlede løfter om utslippskutt på langt nær er tilstrekkelige for å holde verden på kurs mot togradersmålet. Nå fortsetter strevet for å øke farten i omstillingen, og på en stor konferanse om klimainvesteringer i New York denne uken oppfordret FNs generalsekretær Ban Ki-Moon til at investeringene i fornybar energi må dobles frem til 2020. Investeringene var i 2015 på omkring 300 milliarder dollar – og Ban mener altså at dette må økes til omkring 600 milliarder i 2020. FNs klimasjef Christiana Figueres leverte for øvrig en hilsen til oljeindustrien. Med den lave oljeprisen unngås “totalt uansvarlige” investeringer i kostbar olje og gass, ifølge Figueres.