USA inn i Paris-avtalen – EU-banker ut med gassen!

Biden fyller Det hvite hus med klimaforskere, skal regne ut klimarisiko og samfunnets kostnader ved CO₂-utslipp. Og: Over og ut for gassen i EUs investeringsbank, 120 GW ny vind og sol i Kina i 2020 og globale investeringer til energiomstilling opp 9% i 2020.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra internasjonale medier fra uka som har gått. Her er mine utvalgte.

Det hvite hus skal regne ut kostnadene ved klimarisiko og CO₂-utslipp

Nyheten: USA er på vei inn igjen i Paris-avtalen. Dessuten: Biden har bedt et forskerteam om å beregne klimarisiko og de relle “sosiale kostnadene ved karbon” – innen 30 dager.  

Bakgrunn: Mens Donald Trump forskrekket verden da han i 2017 tok USA ut av Paris-avtalen, valgte Joe Biden å omgjøre beslutningen straks han var på plass i Det ovale kontoret. 

Har du fått med deg disse podkastene fra Energi og Klima?

Abonner på podkasten helt gratis hos iTunes, Google Podcast, PocketCast, Spotify eller Podbean.

A cry for survival comes from the planet itself”, sa Biden da han talte foran Capitol Hill på onsdag. Ikke lenge etter satte han igang et arbeid med å kartlegge og beregne kostnadene ved å slippe ut et tonn CO₂ – som for eksempel lavere produktivitet i landbruket, skade på eiendom etter sterke stormer og mindre ferskvann – alt grunnet klimaendringene. Biden vil ha resultatene på bordet innen 30 dager. Ifølge Bloomberg Law vil denne måten å beregne skade og kostnader på spille en stor rolle for politikken på nasjonalt nivå og delstatsnivå. Det gjør det lettere å veie for og imot tillatelser til aktivitet som gir utslipp. Michael Greenstone, økonomiprofessor ved University of Chicago, sier til Bloomberg at kostnadene fort kan vise seg å være på 125 dollar per tonn CO₂. New York Times skriver at Biden tar med seg det største teamet av eksperter på klimaendringer noen gang og at disse skal utgjøre A ‘Nerve Center’ for Climate in the Biden White House.

Reuters skriver at Biden også har opphevet tillatelsen til å bygge den omstridte oljeledningen Keystone XL (KXL). Han vil dessuten få på plass et midlertidig moratorium for olje- og gassleteaktiviteter i viltreservatet Alaskas Arctic National Wildlife Refuge, ifølge CBC. Kanskje det mest oppløftende som skjedde for klima og miljø onsdag – etter fire år med trumpisme og angrep på vitenskapen – er «Executive Order on Protecting Public Health and the Environment and Restoring Science to Tackle the Climate Crisis». Den kan du lese på hjemmesiden til Det hvite hus.  

Gassen har ingen fremtid i EU 

Nyheten: – For å si det mildt, det er over for gassen, sa president Werner Hoyer i Den europeiske investeringsbanken (EIB) da han presenterte resultatene fra 2020, skriver Euractiv.   

Bakgrunn: Vekststrategien EU Green Deal som ble lansert i 2019, skal transformere EUs økonomi og bidra til å nå målet om netto nullutslipp i 2050. Rådet og EU-kommisjonen har stilt seg bak strategien. Denne uka slo toppsjefen i EUs investeringsbank fast at gass ikke har noen plass i bankens portefølje. EIB eies av de 27 medlemslandene. Gass har ifølge artikkelen vært ansett for å være i en «mellomstilling» og en mulig erstatter for kull. Uttalelsene er verd å merke seg for Norge som verdens tredje største gasseksportør. Per i dag dekker Norge ca. 22 prosent av det totale gassforbruket i EU. I 2019 solgte vi gass til Tyskland til en verdi av 71 milliarder kroner, ifølge SSB.  

Finans er på klimaballen som aldri før og denne uken kunngjorde også den franske sentralbanken at den innen 2024 vil ekskludere selskaper som har mer enn 10 prosent av inntektene fra olje og 50 prosent fra gass, noe som kan bety at sentralbanken vil måtte unngå for eksempel franske Total. Det skriver Daily Mail.

Enorme 120 nye GW vind og sol i Kina i 2020 

Nyheten: I 2020 installerte Kina en gigantisk mengde ny vind- og solenergi – til sammen nesten 120 GW. Av dette var 48,2 GW sol og 72 GW vind, skriver pv-magazine

Bakgrunn: Kina skal bli karbonnøytralt i 2060 og ha nådd utslippstoppen i 2030. For å klare målene og samtidig oppnå økonomisk vekst, trengs mye ny fornybar energi som også kan erstatte kullet. (Kina sto i 2019 for 51,7 prosent av verdens kullforbruk, og økte eget forbruk fra 2018, ifølge Klimavakten.) I en tråd på Twitter om fornybar-rekordene i Kina gjør Lauri Myllyvirta i Centre for Research on Energy and Clean Air et interessant regnestykke: 72 GW vind betyr at det er installert 15000-20000 nye store vindturbiner i 2020 – eller en hver halvtime – natt og dag 365 dager i året i Kina. I desember 2020 ble en stor vindturbin koblet til nettet hvert femte minutt! (Sjekk twitter-tråden til @laurimyllyvirta.) 

Investeringene til energiomstilling opp 9 prosent i 2020  

Nyheten: De globale investeringene i energiomstillingen oversteg i fjor 500 milliarder dollar for første gang. Det er en økning på 9 prosent – og det i et covid-19-år. Mest av alt økte «elektriske kjøretøy».  

Bakgrunn: Det er BloombergNEF som har publisert rapporten Energy Transition Investment Trends. Regjeringer, selskaper og husholdninger investerte 303.5 milliarder dollar i ny fornybar energikapasitet i 2020. 139 milliarder dollar gikk til elektrisk kjøretøy og ladeinfrasstruktur – opp 28 prosent fra 2019. I kapittelet «Clean energy investment by oil and gas companies, 2015-2020» kommer det fram at Shell, Total og Repsol dunker Equinor ned i støvlene når det gjelder investering i fornybar energi. Verdiene av aksjer i fornybar energi gjorde et byks på 142 prosent i 2020, mens oljeaksjene falt med 38 prosent.

Vil du gå dypere? Les kollega Martin Hirths sak om rapporten.  (Gled deg til interessante grafer!) 

Karbonbudsjettet gir oss 6-11 år med dagens utslipp  

Nyheten: Verden kan fortsette med dages klimagassutslipp mellom 6 og 11 år til før 1,5-gradersmålet ryker. Det viser en ny studie publisert i Nature’s Communications Earth and Environment journal – omtalt i CarbonBrief.  

Bakgrunn: I 2015 vedtok klimatoppmøtet i Paris å begrense oppvarmingen til «godt under» 2 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid – og helst ned til 1,5 grader. For å holde styr på – og forklare – hvor fort og mye utslippene må reduseres, har klimaforskere tatt i bruk metoden “karbonbudsjett”. I dette budsjettet beregner forskerne hvor mye CO₂ verden samlet sett kan slippe ut i atmosfæren og på samme tid ha sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Jo fortere utslippene faller, jo lengre “varer” karbonbudsjettet. Mange kilder til usikkerhet gjør det vanskelig å etsimere karbonbudsjettet. I den nye studien tar forskerne i bruk en ny metode der usikkerhetene vurderes, kvantifiseres og innlemmes i estimatene.

Vil du grave dypere? Her kan du laste ned forskningsartikkelen og sette deg inn i hvordan forskerne har kommet fram til svarene. CarbonBrief gir deg også en grundig analyse av hvorfor IPCC utvidet karbonbudsjettet i sin 1,5-gradersrapport som kom ut i 2018.