Tøff jobb for Bidens team – Energi og Klima Klimateam

Tøff jobb for Bidens team

Bidens ferske klimateam får en tøff jobb med å rydde opp etter Trump. Les også om EU som kutter subsidier til gassrør, smeltende grønlandsis, dansk-tysk vindsamarbeid og ExxonMobil som bøyer av for kjeft.

Daværende EPA-sjef Gina McCarthy og daværende utenriksminister John Kelly under en seremoni fra Obama-administrasjonens dager i 2015. Nå skal de to jobbe sammen under påtroppende president Joe Biden som klimasjefer. Øverst til høyre tidligere Michigan-Guvernør Jennifer Granholm, som er nominert til energiminister, nederst til høyre Pete Buttigieg, nominert til transportminister. Foto (fra venstre): EPA/archives.gov, US Embassy Sweden, Gage Skidmorecba

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Bidens klimateam varmer opp

Nyheten: Laget som skal hjelpe Joe Biden å få skikk på USAs klimapolitikk er snart klart, men jobben med å reparere USAs viktigste miljøinstitusjon kan bli tøffere enn ventet.

Bakgrunn: Trump-administrasjonen har transformert den føderale miljøetaten EPA til et politisk instrument der forskning rutinemessig overkjøres, sier kritikere. Trump har også annullert 84 klima- og miljøreguleringer etaten skulle håndheve, og jobber fortsatt med å annullere ytterligere 20, etter New York Times’ siste opptelling. Nå skal Biden snu skuten, og han trenger et slagkraftig EPA for å gjøre det. Men å reparere etaten vil ta tid, sier anonyme ansatte til Nature.

Hva skjer fremover: Teamet som skal styre Bidens klimapolitikk tar form. Fra før er det kjent at tidligere utenriksminister John Kerry blir spesialrådgiver med ansvar for internasjonalt klimaarbeid. Hans «motstykke» innenriks blir tidligere EPA-sjef Gina McCarthy. Samme kvinne sto bak Clean Energy Plan, som omfatter mange av reguleringene Trump-administrasjonen har gått løs på. Nominert til energiminister er Jennifer Granholm, tidligere guvernør i delstaten Michigan og uttalt tilhenger av grønne omstartsstrategier.

Pete Buttigieg, nominert til transportminister, ventes også å bli sentral i klimastrategien, selv om valget av ham ergrer venstresiden i partiet. Den siste sentrale brikken, sjefen for nevnte EPA, er foreløpig ikke nominert. Vedkommende får altså en vanskelig jobb – men Nature har også laget oppskriften på hvordan den kan gjøres.

Europakommisjonen foreslår å droppe gass-støtte

Nyheten: Europakommisjonen foreslår å droppe støtte til utbygging av gassrørledninger og annen gassinfrastruktur. I stedet skal pengene kanaliseres til fornybarprosjekter, melder Reuters.

Bakgrunn: Kommisjonen skal revidere reglene for De trans-europeiske energinettverkene, eller TEN-E. Dette er regler som både åpner for støtte fra EU-kassen og raskere godkjenning av energinettverksprosjekter som krysser landegrensene. Kommisjonen understreker at forslaget utelukker infrastruktur til transport av naturgass og oljerørledninger. Hele forslaget finnes i pdf-utgave her.

Bellona peker riktignok på et mulig smutthull – infrastruktur som også kan brukes til å transportere «fornybar eller lavkarbon-gass» kan fortsatt kvalifisere for støtte. Dette omfatter biometan og syntetisk naturgass. Det kan igjen åpne for svært mange prosjekter som egentlig er ment å transportere fossilt, mener Bellona.

Det store bildet: Forslaget føyer seg inn i rekken av dårlige nyheter for de som håper å selge masse naturgass til EU i lang tid fremover. Det er verdt å merke seg at kommisjonen selv begrunner forslaget om å droppe gassinfrastrukturen fra støttepotten med at gassetterspørselen ventes å synke vesentlig fremover. Det kan for Norges del bety betydelig økt risiko knyttet til for eksempel den foreslåtte gassrørledningen fra Barentshavet dersom forslaget går gjennom. Ikke fordi EU ville bidratt med støtte – men fordi det etter hvert ser ut til å være et økende gap mellom etterspørselen EU kalkulerer med og den gassprodusentene kalkulerer med.

Helt til slutt: Mange husker nok gassbroen som var viktig for å venne Storbritannia av kullavhengigheten for 20-30 år siden. Nå kan det se ut som om gassen står for tur også der. Denne gangen er det ikke uventet fornybar energi som eter seg innpå, viser tall fra den grønne tankesmien Ember.

Danmark og Tyskland inngår havvindsamarbeid

Nyheten: Danmark og Tyskland har inngått en bilateral avtale om samarbeid om offshore vind, erklærer energiministrene i de to landene  i en felles uttalelse.

Bakgrunn: Vi har tidligere skrevet om Danmarks planer om energiøyer i Nordsjøen og Østersjøen. De blir stadig mer konkrete, og vil på sikt ha en kapasitet på til sammen 12 GW, melder Recharge. Avtalen som nå er inngått skal danne utgangspunkt for samarbeid om konkrete prosjekter som skal øke landenes vindkraftkapasitet ytterligere. De nevner økende energibehov til produksjon av både grønt hydrogen og e-fuel i uttalelsen.

Vil du gå dypere: Det er grunn til å understreke at slike initiativ ikke «bare» er klimapolitikk, det er først og fremst næringspolitikk for de involverte. For mer om hvordan økonomi snarere en idealisme vil drive energiovergangen fremover, les denne gode analysen av Mark Lewis i Financial Times. Kollega Martin Hirths svært informative gjennomgang av fem grafer som viser hvorfor fornybar energi vinner frem er også relevant her.

Nye klimamodeller spår raskere nedsmelting av Grønland

Nyheten: En ny studie i Nature Communications viser at den nye generasjonen av klimamodeller beregner mer nedsmelting av grønlandsisen enn tidligere modeller gjør.

Bakgrunn: Forskere fra blant annet Universitetet i Oslo har sammenliknet kjøringer av de nyeste klimamodellene – CMIP6 – med de fra «forrige generasjon», CMIP5. De finner at uansett hvilket utslippsscenario modellene kjøres på, kommer de nyere modellene frem til høyere temperaturer, lengre smeltesesonger og dermed mer nedsmelting av innlandsisen på Grønland. Hovedforfatter Stefan Hofer ved Universitetet i Oslo advarer imidlertid Carbon Brief om å legge for mye i resultatene: Selv om CMIP6-modellene er mer sofistikerte på papiret, vet vi foreløpig ikke om de produserer resultater som er mer sannsynlige enn CMIP5-modellene.

Vil du gå dypere: For mer om hva som gjør de nye CMIP6-modellene så spesielle, sjekk denne artikkelen fra Carbon Brief. For en rask innføring i eller repetisjon av hvordan klimamodeller fungerer, se denne artikkelen fra vårt magasin <2°C.

ExxonMobil setter klimamål og frigir utslippsdata

Nyheten: Etter press fra aksjonærer har ExxonMobil annonsert at de blant annet vil kutte utslipp per fat og rapportere indirekte utslippsdata (scope 3).

Hvor er konflikten? Oljegiganten ExxonMobil startet 2020 med hodet i sanden og planer om å utvide virksomhet – og klimagassutslipp i overskuelig fremtid. Det fikk ifølge Bloomberg Green enkelte av selskapets mer aktivistiske eiere til å steile. Styret har nå lyttet, og ExxonMobil melder seg dermed for alvor inn i klubben av oljeselskaper som har vedtatt klimatiltak.

Hva skjer fremover? Det viktigste målet til ExxonMobil handler om utslippsintensitet – det gir rom for at absolutte utslipp kan øke, så lenge produksjonen øker enda mer. De er da i samme klasse som Equinor og Shell. Mer ambisiøse selskaper som Repsol og BP har satt seg mål om absolutte utslippsreduksjoner på kort sikt. Hvorfor ExxonMobil ikke gjør det samme, svarer de på her – riktignok noe vagt.

Det store bildet: Mange storselskaper satte seg klimamål for 2020, og nå er oppgjørets time kommet. Flere har gjort det bedre enn planlagt, noen er i alle fall i rute, andre er på etterskudd. Bloomberg har gjort opp status, vil du vite hvordan det gikk, se oversikten her.

Kommentarfeltet er stengt.