Sterk brems for ny kullkraft i India

India har nesten sluttet å bygge nye kullkraftverk og mange kraftverk går for halv maskin. Vind vinner i Danmark og Tyskland, men britene er Europa-mester i kull-kutt.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem utvalgte saker fra den siste ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mitt utvalg i den første uken i det nye året. Den bærer preg av årsskiftets oppsummeringer og statusrapporter.

Brems for kull i India: Sterk økonomisk vekst og behov for å skaffe elektrisitet til strømløse millioner har gitt et tiår med sterk vekst i kullforbruket og antallet nye kullkraftverk i India. Men nå ser det ut til å være slutt. Tall Bloomberg har samlet inn viser at det “bare” ble bygd 809 MW ny kullkraft i India i perioden fra april til november i 2017, og det er den laveste utbyggingstakten siden 2006. I 2014 ble det bygd over 8000 MW. Samtidig brukes den eksisterende parken av kullkraftverk mye mindre enn for noen år tilbake. Kapasitetsfaktoren – hvor mange timer kraftverkene går for full maskin – har falt fra oppunder 80 prosent i 2010 til omkring 60 prosent i 2016. Dette betyr dårligere lønnsomhet for kraftverkseierne og mindre kulletterspørsel enn gruveselskapene har forventet. De svekkede utsiktene for kull får virkninger i kullmarkedet. Det gigantiske Carmichael-prosjektet i Australia skal etter planen levere kull til kraftverk som nå strever finansielt. Fornybar energi – særlig solenergi – har vunnet mye konkurransekraft i India de siste årene, men også utbyggingen av sol og vind møter hindre. Statsminister Narendra Modi klarte ikke å oppnå den farten i utbyggingen av sol og vind i 2017 som målene tilsa.

Kull og gass ned i UK: De store endringene i det britiske kraftsystemet er en sak vi ofte har vært innom på Energi og Klima, men det er absolutt verdt å merke seg oppsummeringen Carbon Brief har gjort for 2017. Gjennom noen få år har utslippsintensiteten i britenes elektrisitetsproduksjon falt dramatisk – mer fornybar energi og mindre kull gir betydelig lavere CO2-avtrykk. I 2010 var den samlede fossilandelen 75,4 prosent, mens den i 2017 er redusert til 47,5 prosent. Fornybar energi og kjernekraft dekker altså nå over halvparten av den britiske kraftproduksjonen. Så sent som i 2012 var gjennomsnittsutslippet 508g CO2/kwH mens det i 2017 var kuttet til under halvparten – 237g CO2/kWh. Når 2017 oppsummeres er det verdt å merke seg at bruken av både kull og gass gikk ned. Kullet straffes gjennom den “særbritiske” CO2-prisen som er mye høyere enn ellers i Europa. Gassen leverte 40 prosent av den britiske strømmen, men målt mot 2016 falt produksjonen med 7 prosent til 134 TWh. I 2010 produserte britene 175 TWh strøm fra gass. Kullet er på sin side i kraftig fall, bare 23 TwH kullkraft ble brukt i Storbritannia i 2017. For mer detaljer og gode grafer, se Carbon Briefs artikkel.

Tysk brunkull holder stand: Det tyske energimarkedet var i 2017 preget av kraftig vekst i vindkraftproduksjonen, flatt gassforbruk og 16 prosent nedgang i bruken av kullkraft (hard coal). Men brunkullet – lignitten – som er den mest forurensende måten å produsere elektrisitet – holdt stand, viser tall fra Fraunhofer. Fortsatt dekkes omkring 40 prosent av det tyske kraftbehovet gjennom kullkraft. Som i Storbritannia var omkring halvparten av Tysklands kraftproduksjon i 2017 av fornybar energi og kjernekraft, men CO2-avtrykket pr kWh i Tyskland er mye høyere enn i Storbritannia på grunn av kullets sterke stilling. Brunkullet er en klimaversting og leverer hver fjerde kWh som produseres i Tyskland. Solenergien og vindkraften har økt fra nesten ingenting for 15 år siden til nå å levere nesten 140 TWh – altså omkring det samme som den norske vannkraftproduksjonen. For detaljer og grafer, se Fraunhofers rapport. Som kjent har Angela Merkel ennå ikke klart å danne ny regjering etter valget i fjor høst. Kullets fremtid og klimapolitikken må håndteres av en ny tysk regjering. Hvordan bildet ser ut, oppsummeres i denne saken i Clean Energy Wire.

Også danskene har gjort en opptelling ved årsskiftet, og vindkraften satte rekorder i 2017. 43 prosent av det danske elforbruket ble dekket av vindkraft i fjor, melder ing.dk. Den forrige rekorden ble satt i 2015, mens 2016 var et år med mindre vind. Det er både flere vindmøller og gode vindforhold gjennom fjoråret som gjør at vindkraftproduksjonen økte i fjor. Men all vindkraften blir ikke utnyttet. Negative priser og nedstengning av vindmøller gjør at den fornybare energien som produseres ikke alltid kommer til nytte. Derfor ønsker seniorøkonom Søren Klinge i Danmarks Vindmølleforening at mer strøm skal tas i bruk til oppvarming og transportformål. Mer handelskapasitet mot Tyskland, Norge og Sverige vil også gjøre at den danske vindkraften kan bli bedre utnyttet. De som vil se hvordan Danmarks strømproduksjon og handel med utlandet beveger seg fra time til time, kan ta en kikk hos Energinet.dk.

Klimasøksmål: Det finnes nisjemedier for det meste, og en veldig spesialisert nyhetstjeneste er Climate Liability News. Dette nettstedet rapporterer om nyheter knyttet til klimasøksmål rundt om i verden, med særlig vekt på USA. 2017 var et år hvor flere klimarelaterte søksmål ble reist rundt i verden, og mange rettslige prosesser går sin gang. I denne artikkelen gjennomgås mange av de pågående sakene. Kristin Casper, som arbeider med klimasøksmål hos Greenpeace, mener det er en bølge av søksmål på gang. Sakene er svært forskjellige i karakter. I noen tilfeller er det selskaper som saksøkes, i andre tilfeller, som det “norske” klimasøksmålet, er det stater og regjeringer som anklages for ikke å gjøre nok i klimakampen. En amerikansk sak som ruller og går, er Juliana vs US, der en gruppe ungdommer har saksøkt den amerikanske staten fordi den ikke beskytter deres konstitusjonelle rettigheter til liv, frihet og eiendom ved å stå for en politikk som fremmer fossilindustrien.

Et varmt år: Donald Trump klagde over kulden i en nyttårs-tweet og etterlyste litt “global warming”. Hadde han tatt seg bryet med å studere tall fra NASA, ville han sett at 2017 var det nest varmeste året i rekken, men litt mindre varmt enn 2016 – fordi fjoråret var et “nøytralt” El Nino-år. Ifølge denne saken i The Guardian var både solaktiviteten og El Nino-forholdene i 2017 ganske like som i 1972, men gjennomsnittstemperaturen var 0,9°C høyere enn for 45 år siden. Som kjent skjuler gjennomsnittstallene for hele kloden store regionale variasjoner. Svalbard er et av stedene i verden der temperaturøkningen har vært mest merkbar. Like før jul meldte Meteorologisk Institutt at gjennomsnittstemperaturen i 2017 lå an til å bli 4,5 grader høyere enn normalt.