– Som å bruke paraply i orkan

Ekstremvær skaper allerede kaos – stormer, tørke og flom koblet til menneskeskapte klimaendringer kan skape global destabilisering, advarer FNs klimasjef. Les ellers om gode tider for kull-eiere, India på trist topp-plass og følgene av tysk fornybar-rekord.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.

Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.

Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.

Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.

De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.

Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull. Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.

At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.

Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.

Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.

Kilde: Twitter/@jonasrooze

Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.

Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.

WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.

EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,‏ EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.

En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.