“Solar first” i Amerika

Utbyggingen av solenergi slår alle rekorder i USA. Andre saker: Krav om kull-exit i EU, reform av kvotemarkedet, klima på Tillersons dagsorden og mindre sjøis i Antarktis.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

SOL TOPPER I USA: I 2016 sto solcellepaneler på hustak og solparker for 39 prosent av ny installert kraftkapasitet i USA. For første gang sto dermed solenergi øverst på denne statistikken, foran vind- og gasskraft. Det ble installert 14,6 GW ny solcelle-kapasitet, en dobling fra 2015-nivået. Totalt har USA nå ca 40 GW sol-kapasitet fordelt på over 1,3 millioner solcelleanlegg. Veksten i fjor var særlig stor innen de store anleggene. Det rapporteres også om at veksten skjer over store deler av USA.

Ny solenergikapasitet i USA, fordelt på type anlegg, 2010-16, i MW. (Kilde: GTM Research/SEIA).

Bloomberg New Energy Finance mener at solveksten skal fortsette, Trump eller ikke Trump, slik at USA når 105 GW installert kapasitet i 2021.

KVOTEMARKED-REFORM OVER NYTT HINDER: Europaparlamentarikerne stemte onsdag i plenum over reform av EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Dette er EUs viktigste klimapolitiske instrument. En kompromisspakke fikk til slutt flertall, men et ambisiøst forsøk på å senke taket på utslipp hurtigere enn eksisterende planer tilsier for perioden 2021-2030, ble nedstemt. Et forslag om å kvesse til en foreslått ordning for å gjøre noe med det store overskuddet av kvoter i systemet, fikk derimot tilslutning. Videre gikk flertallet inn for å inkludere utslipp fra maritim næring i kvotemarkedet innen 2023, og for å redusere antall kvoter i luftfartssektoren.

Kompromisset blir kritisert av miljøorganisasjoner og klimaanalytikere for å være uegnet til å sette EU på sporet av å klare målsettingene i Paris-avtalen.

Neste skritt i EU-prosessen er at Parlamentet, Kommisjonen og medlemslandene i Rådet setter seg sammen for å hamre ut den endelige lovteksten. Interessert i mer bakgrunn? Jeg anbefaler bakgrunnsartikkelen forskerne Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad skrev om ETS-prosessen i desember.

EU: TRENGER KULL-EXIT INNEN 2030: EU-landene må slutte med kullfyrte kraftverk innen 2030 hvis klimamålene i Paris-avtalen skal nås, ifølge en rapport fra tankesmien Climate Analytics. I dag står kullkraft for over 25 prosent av EUs kraftproduksjon. Bare to land, Tyskland og Polen, står for 54 prosent av CO₂-utslippene fra kullkraft. I begge disse, og særlig Polen, vil motstanden mot så rask utfasing av kull være svært stor.

En mer ambisiøs ETS-reform, og dermed høyere pris på utslipp, ville bidratt godt til rask kull-exit. Det ser imidlertid ut til at mange andre politiske verktøy må tas i bruk for å oppnå dette.

Det interaktive Electricity Map gir deg et raskt overblikk over kraftmiksen i europeiske land akkurat nå, og viser med all tydelighet hvor kullproblemet er størst.

TILLERSON MØTER VIRKELIGHETEN: Torsdag ettermiddag begynte utenriksministermøtet i G20-gruppen i Bonn. Dette er den tidligere Exxon-sjefen Rex Tillersons internasjonale debut som Donald Trumps utenriksminister, og de tyske vertene har passet på å sette klima- og bærekraftspørsmål på den offisielle dagsordenen. Tyskland skal være klar til å konfrontere Tillerson i klimaspørsmålet: “Klimaendringer lar seg ikke bekjempe med piggtråd,” sa Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel ved innledningen til møtet.

En måte USA kan presses på, er hvis Kina og EU går sammen i en klima-allianse, mener Maeve McLynn fra CAN og Li Shuo fra Greenpeace. Dette kunne fylle noe av vakuumet Trump-administrasjonen etterlater seg. Kina er klar til en slik rolle, sier de to, men er EU? Tungvekterne i EU må forplikte seg tydeligere i klimaspørsmål enn tilfelle er i dag, skriver de to.

MINDRE SJØIS I ANTARKTIS: Mens trenden i Arktis lenge har gått mot mindre utbredelse av sjøis, har klimaforskerne observert en økning i sjøisen rundt Antarktis, med rekordnivå i 2014. Forskere har pekt på flere mulige forklaringer på denne tilsynelatende overraskende trenden.

Men nå viser foreløpige data fra amerikanske forskere at utbredelsen av sjøis i Antarktis denne uken nådde et rekordlavt nivå (med forbehold om at dataene må bekreftes).
Sjøis-utbredelsen har ligget godt under gjennomsnittet for 1981-2010 de siste månedene.

Dermed er det rekordlave sjøisnivåer ved begge poler.

– Vi har alltid tenkt på Antarktis som den sovende elefanten som kan begynne å røre på seg. Vel, kanskje det begynner nå, sier direktør Mark Serreze i US National Snow and Ice Data Center.