Rekordstor nedgang i kullkraft i 2019

Selv om Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, faller verdens totale kullkraftproduksjon. Les også: Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? EU erklærer klimakrise og Indias høyesterett mener folket har rett på ren luft.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

Tre prosent mindre kullkraft

Til tross for at Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, ligger verdens kullkraftproduksjon an til å falle med 300 TWh eller tre prosent fra 2018 til 2019. Det viser en rapport publisert av Carbon Brief som er skrevet av blant andre energiekspert Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA).

De globale CO₂-utslippene nådde rekordhøye nivåer i 2018, og FNs beskjed er at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år det neste tiåret hvis vi skal ha en sjanse til å nå Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette fremkommer i UNEPs årlige Emission gap report.

Kull spiller en helt sentral rolle, og forfatterne av rapporten skriver at nedgangen i kullkraftproduksjonen fra 2018 til 2019 kan være nok til å gi null vekst i CO₂-utslipp i 2019.

Kullkraftproduksjonen faller av to grunner: For det første stenges kullkraftverk ned, særlig i USA og i Europa. For det andre har kraftverkene færre driftstimer. Selv om Kina bygger nye kraftverk, så er utnyttelsesgraden under 50 prosent.

I et klimaperspektiv er dette fallet svært positivt, men kullkraftproduksjonen er fremdeles altfor høy. Følger vi IEAs «Sustainable Development Scenario» må verdens kullkraftproduksjon falle seks prosent årlig de neste to tiårene.

Utfordringen er at kull fremdeles er billigst i noen markeder. I Kina ble det for første gang i år inngått kontrakter for vind og sol som skal produsere kraft like billig som kull, men ifølge hovedforfatter bak BloombergNEFs årlige Climatescope-rapport, Luiza Demoro, vil kull fremdeles vær mer lønnsomt enn fornybar kraft i noen utviklingsland helt frem til 2025. Det kan vi ikke vente på. Det er nødvendig å rulle ut sol og vind i et tempo og en størrelse som konkurrerer ut kull i alle markeder.

Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima?

For mer enn to tiår siden introduserte FNs klimapanel (IPCC) begrepet vippepunkter, som innebærer at den globale oppvarmingen fører til irreversible endringer av natur og økosystemer.

På den tiden ble det ansett som sannsynlig at slike irreversible endringer kunne inntreffe hvis den globale gjennomsnittstemperaturen steg med 5 grader eller mer.

I en kommentarartikkel på Nature skrevet av blant andre Timothy M. Lenton, director of the Global Systems Institute, University of Exeter og Johan Rockström, direktør ved Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland, benytter de klimapanelets to siste spesialrapporter og foreløpige resultater fra IPCCs sjette hovedrapport (som kommer i 2021-2022) til å antyde at noen vippepunkt kan inntreffe allerede ved 1-2 graders global temperaturøkning.

Forskerne understreker at det er stor usikkerhet om når irreversible klimaendringer kan inntreffe, men hovedbudskapet er at hvis de inntreffer ved mye lavere temperaturøkning enn tidligere antatt, er de potensielle konsekvensene så store og tiden til å handle så knapp at det trengs en internasjonal nødreaksjon.

Professor Richard Betts fra Met Office uttalte til BBC “Even if we do pass a ‘point of no return’ (or if we have done so already – which may or may not be the case) we still have a chance to limit the damage if we don’t overshoot too far.”

EU-parlamentet erklærer klimakrise og ber ny kommisjon øke ambisjonene

Denne uka godkjente EU-parlamentet den nye kommisjonen, og Ursula von der Leyen kan dermed ta fatt på presidentskapet 1. desember.

Som opptakt til COP25 i Madrid 2.-13. desember, erklærte EU-parlamentet klima- og miljøkrise denne uka. Parlamentsmedlemmene ba samtidig Ursula von der Leyen om å inkludere et mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 i sin varslede European Green Deal.

Von der Leyen og hennes kommisjon har løftet klima øverst på agendaen og  “European Green Deal” står sentralt. Von der Leyen har sagt at hun ønsker at EU skal redusere utslippene med minst 50 prosent – og om mulig 55 prosent – innen 2030. Det langsiktige målet er at EU skal bli verdens første karbonnøytrale region i 2050. Det er ventet at von der Leyen vil presentere flere detaljer om European Green Deal i løpet av desember.

En fersk undersøkelse fra tyske BertelsmannStiftung viser at den nye kommisjonen må levere på miljø, uten at det rammer arbeidsplasser eller lommebok. Undersøkelsen viser nemlig at 40 prosent av EU-borgerne mener miljø er den viktigste saken for den nye kommisjonen, mens 34 prosent mener jobb er viktigst. På spørsmål om hva innbyggerne er mest urolig for i eget liv, svarer 51 prosent at de er mest bekymret for økte levekostnader.

Indisk høyesterett: Folket har rett på ren luft

Den brune smogen har ligget som et tett lokk i flere indiske stater denne uken. Luftkvalitetsindeksen har vist partikkelverdier 10 ganger høyere enn det Verdens helseorganisasjon anser som sunt. Nå har Indias høyesterett gitt sentrale myndigheter seks uker på å forklare hvorfor de ikke skal stilles til ansvar og betale sine innbyggere erstatning hvis de ikke klarer å skaffe folket ren luft og rent vann.

Høyesterettsdommer Arun Misha er skarp i ordbruken: “Pollution has become so bad that citizens in the worst-affected areas would rather be “finished off with explosives” than suffer a slow, painful death from pollution-related diseases such as cancer.

Og siden vi er inne på temaet luftforurensning: Et forskerteam som har utført synstester på 111 000 mennesker i Storbritannia og sammenliknet resultatene opp mot målinger av luftkvalitet, fant ut at grønn stær (glaukom) og tynne netthinner forekommer hyppigere blant mennesker som bor i forurensede områdene enn blant mennesker som bor i mindre forurensede områder.

Studien er omtalt i blant annet Daily Times og Telegraph India.
– Luftforurensning kan bidra til glaukom på grunn av innsnevring av blodkar. En annen mulighet er at partikler kan ha en direkte toksisk effekt som skader nervesystemet og bidrar til betennelse, sa Sharon Chua fra UCL Institute of Ophthalmology og Moorfields Eye Hospital, som er en av forfatterne bak studien. Studien kan ikke brukes til å fastslå at det faktisk er en sammenheng mellom luftforurensning og grønn stær. Det er nødvendig å gjøre dypere studier.

Angriper grønnvasket reklamespråk

Var det et historisk øyeblikk – 19. november klokka 05:20 da Easyjets flight EJU5841 lettet fra rullebanen?

Det er en beskrivelse sjefsstrateg i Iris, Ben Essen, ikke aksepterer. Han maner sin egen bransje – reklamebransjen – til å ta klimaansvar i valg av ord og budskap.

EasyJets såkalte «historiske øyeblikk» var at de for første gang kompenserte for flyturens karbonutslipp ved bruk av offsets eller kreditter. EasyJet kompenserer for utslippene ved å plante skog.

Dette er virkemidler de på ingen måte er alene om å ta i bruk. Air France og British Airways har sagt at de skal kompensere for alle innenlands flyvninger fra 2020. MSC Cruises vil kompensere utslippene fra sine 17 cruiseskip fra januar 2020.

Det er ikke noe galt i at selskap planter skog eller investerer i vindkraft. Men det er på ingen måte nok. Alle selskap uansett sektor må i mye større grad ta ansvar for å kutte de faktiske utslippene de selv er ansvarlige for. Ben Essen fra Iris bringer et interessant perspektiv inn i denne tematikken ved å appellere til reklamebransjen. 

Han mener bransjen har et ansvar i valg av ord og budskap. Bransjen kan velge å fortelle sannheten om hva som har og hva som ikke har nødvendig klimaeffekt. Han viser til hvordan KLM oppfordrer til å «fly ansvarlig»  og mener kommunikasjonsbransjen må «kommunisere ansvarlig».  Han kritiserer ikke EasyJet for å kompensere utslippene med kreditter, men han mener at å bruke ord som «historisk øyeblikk» bør spares til større tiltak.