Polen blokkerte klimanøytralt EU

EU-toppmøtet måtte flytte mål om netto nullutslipp i 2050 til fotnote etter motstand fra Polen og tre andre land. Andre saker: Streng statusrapport om klimapolitikk, amerikansk klimaregning, finanskrav til shipping.

Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Håp om klimagjennombrudd endte i fotnote

På kort tid hadde Frankrike samlet stadig mer støtte til ideen om å spikre EUs langsiktige klimamål på toppmøtet torsdag. De 28 stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd forhandlet i flere timer, men statsministrene fra Polen, Tsjekkia, Ungarn og Estland sto imot presset om å forplikte seg på et tidspunkt. Istedenfor at toppmøtet enstemmig gikk inn for et klimanøytralt EU i 2050, ble henvisningen til årstallet flyttet ned i en fotnote i toppmøtevedtaket: “En stor majoritet av medlemsland mener at klimanøytralitet må oppnås innen 2050.” Målet om et “klimanøytralt EU i tråd med Paris-avtalen” sluttet alle landene seg til, men altså uten dato.

Nå blir det vanskelig for EU å reise til FN-møtet i september og presentere seg som global klimaleder. Samtalene vil fortsette med sikte på å nå enighet innen utgangen av 2019 og meddele EUs langsiktige strategi til FNs klimakonvensjon tidlig i 2020. Dette betyr også at klimasamtalene vil sammenfalle i tid med forhandlingene om EUs neste langtidsbudsjett for 2021–27, skriver Euractiv. Polen og andre land vil prøve å sikre seg mer støtte til omstillingstiltak.

Det er nok å drive på med i mellomtiden. Klimamålet for 2030 er for lengst vedtatt, men det blir hardt arbeid å sette det ut i livet. EU-kommisjonen har analysert planene medlemslandene har levert for 2021-2030, og er ikke fornøyd. Slik planene ser ut nå, vil verken målet for andel fornybar energi eller energieffektivisering bli nådd i 2030. Nå har medlemslandene et halvt år på seg til å høyne ambisjonene i den endelige versjonen av sine nasjonale planer.

Klimatiltak: Få gjør nok innsats fra USA, Russland, Saudi “kritisk utilstrekkelig”

Prosjektet Climate Action Tracker måler fortløpende klimapolitikk og -tiltak i 32 land opp mot klimamålene, og publiserte onsdag en oppdatert utgave av sin rapport. Bare to av landene – Marokko og Gambia – har en politikk i tråd med målet fra Paris-avtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Norge havner sammen med bl.a. EU, Australia og Brasil i kurven “utilstrekkelig”, med klimapolitikk som vil lede verden mot 3 grader oppvarming. Russland, Saudi-Arabia, Tyrkia, Ukraina og USA fører en “kritisk utilstrekkelig” politikk som er i tråd med en oppvarming på over 4 grader.

I 2020 har landene sjansen til oppdatere sine klimamål. Opptil 80 land kan komme til å annonsere nye mål ved FN-møtet i september i år. “Men de fleste regjeringer er ikke i nærheten av å ta de radikale grepene som trengs, særlig siden globale utslipp må halveres innen 2030 for å holde 1,5-gradersmålet levende,” skriver Climate Action Tracker. Tre forskningsinstitutter står bak prosjektet.

Climate Home har en side med oversikt over stater/delstater som har vedtatt målsettinger om netto null klimagassutslipp. Delstaten New York vedtok denne uken en av de mest ambisiøse klimaplanene i USA, med mål om å redusere utslipp til netto null i 2050.

Milliardregning for diker mot havstigning

Florida alene kan se frem til en klimaregning på 76 milliarder dollar til bygging av diker – og det bare de neste 20 årene, ifølge en ny rapport omtalt i The Guardian. 14 delstater med kystlinje vil til sammen måtte ut med 416 milliarder dollar til å forsvare seg mot havet innen 2040. Prognoser for kostnader ved havstigning konsentrerer seg gjerne om 2100, men kostnadene blir altså betydelige også på kort sikt.

Samtidig fortsatte Trump-administrasjonen denne uken demonteringen av Obamas klima- og miljøreguleringer. Hensikten denne gang er å beskytte kullkraftbransjen. Analytikere tviler imidlertid på at dette vil være nok til å snu kullets langvarige nedgangstrend i USA. En indikasjon kan være at USA satte ny rekord i installasjon av solcelleanlegg i første kvartal i år med 2,7 GW.

Shipping: Storbanker stiller klimakrav

En gruppe på 11 finansinstitusjoner med 100 milliarder dollar i utlån til skipsfartsbransjen, blant dem DNB, vil heretter stille strenge klimakrav. Poseidon-prinsippene, som initiativet er kalt, har fire hovedpunkter: Deltakerne vil måle karbonintensiteten i sin skipsfartsportefølje årlig og vurdere om den er i tråd med avkarboniseringsmål. Data skal harmonere med standarder fra Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO). Kontrakter skal sikre tilgang til data av høy kvalitet. Og deltakerne skal publisere sine resultater årlig.

I praksis skal utlån i startfasen være i tråd med et mål om at klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart skal nå toppen så snart som mulig og reduseres med minst 50 prosent innen 2050 i forhold til nivået i 2008. Dette målet vil trolig bli skjerpet i 2023. Forsker Tristan Smith ved University College London mener kravene vil oppmuntre til ny skipsdesign som gjør at fartøy i fremtiden kan skifte over til renere drivstoff som biodrivstoff, hydrogen eller ammoniakk.

Sol, vind og batterier leverer, men trenger selskap

Analysebyrået Bloomberg New Energy Finance presenterte sin fremtidsanalyse i Oslo denne uken. De fikk god mediedekning, men jeg tar med hovedpunktene:

  • Kostnadsfallet for ny fornybar fortsetter. For hver dobling av global installert kapasitet blir solceller (28 prosent), vindturbiner (14 prosent) og litium-ion-batterier (18 prosent) billigere.
  • Vind og sol vil stå for 48 prosent av den globale strømmiksen i 2050 (7 prosent i dag). Kull faller fra 37 prosent i dag til 12 prosent.
  • Etterspørsel etter elektrisk kraft vil øke med 62 prosent innen 2050, mens produksjonskapasiteten vil nesten tredobles. Det vil bli investert 13,3 billioner dollar i fornybar.
  • Vind og sol er konkurransedyktig. Behovet for direkte subsidier er snart historie.
  • Innen 2050 vil vind, sol og batterier kunne dekke 80 prosent av kraftbehovet i mange land. Resten krever investeringer i andre teknologier. Kandidater er kjernekraft, kraftproduksjon fra biogass eller grønt hydrogen, og karbonfangst og -lagring.