«Peak fossilbil» i nybilsalget passert i 2018 - Energi og Klima

«Peak fossilbil» i nybilsalget passert i 2018

Den historiske toppen i salget av bensin- og dieselbiler ble trolig nådd i 2018. Også ellers er det tid for tall: Kullforbruket falt både i Tyskland, Storbritannia og USA i fjor, men endringene går for sakte.

I Norge er "peak fossilbil" i nybilsalget forlengst passert, men i 2018 kom verden etter. (foto: Jonas Bostrøm)

Her er den første fem på fredag i 2019 med sakene jeg har plukket ut etter denne uken.

Elbil-rekord: Historien om det rekordstore norske elbilsalget i 2018 plukkes opp av nyhetsbyråene Bloomberg og Reuters og videreformidles av store og viktige nyhetsredaksjoner over hele verden. At Norge ligger på elbil-toppen er gammelt nytt, men det gjør likevel inntrykk at andelen av nybilsalget var så høyt som 30 prosent. Elbilenes inntog ryster bilmarkedet og gjør innhogg i etterspørselen etter bensin og diesel, slik Rystad Energy viser med sin gjennomgang av elbilenes effekt på bensin- og dieselsalget i Norge. Når elbilene for alvor slår gjennom globalt, vil norske erfaringer tjene som et laboratorium. Tiden for det er snart inne, skal vi tro denne saken i Financial Times. Vi har nemlig i 2018 trolig passert «peak fossilbil» i nybilsalget også globalt. De siste månedene i 2018 falt bilsalget både i Kina, USA og EU, og Axel Schmidt, bilanalytiker hos Accenture, mener utviklingen nå har kommet dit at den historiske toppen i salget av fossilbiler er nådd. Herfra er det trolig at elbiler vil ta veksten i markedet og gradvis bidra til at fossilbil-salget krymper år for år – selv om den samlede beholdningen av fossilbiler fortsatt vil øke. Men det er en vei å gå, bare sjekk denne historien om utviklingen i bilsalget i Tyskland.

Mindre kull og gass: Både i Storbritannia og Tyskland falt bruken av både kull og gass i 2018, ifølge tall som er sluppet denne uken. Carbon Brief har gjort en solid gjennomgang av alle tall og data knyttet til det britiske energisystemet. Ikke siden 2004 har det vært produsert og brukt så lite elektrisitet i Storbritannia som i fjor, og aldri har kraftforsyningen vært så ren. Den samlede fossilandelen var 46 prosent i 2018. Kombinasjonen kjernekraft og fornybar har gradvis overtatt. Nedgangen i elektrisitetsforbruk knyttes til bedre energieffektivitet, men forbruket er ventet å starte å vokse igjen når elbiler overtar og mer strøm blir brukt til å varme opp hus.

For Tysklands del viser tall samlet inn av Fraunhofer at fornybarandelen nå har passert 40 prosent, men den store forskjellen mot Storbritannia er at kullet veier tyngre i Tyskland. Riktig falt bruken av både brunkull og steinkull, men andelen er fortsatt betydelig. Energinerder finner mye interessant informasjon i det store datasettet som ligger til grunn for Fraunhofers omfattende rapport. For eksempel hadde Tyskland en nettoeksport på nesten 40 TWh strøm i perioden januar til oktober i fjor.

Kullbruken ned i USA: Tross Donald Trumps tiltak for å styrke kullets konkurransekraft, falt kullforbruket i USA i 2018 ned til det laveste nivået siden 1979, ifølge tall fra Climatewire. 14 GW på 20 kullkraftverk ble stengt ned for godt, og det representerer en CO2-besparelse på 66 millioner tonn – altså noe mer enn Norges samlede utslipp. Tallet er tilsynelatende stort, men likevel ikke mer enn 1 prosent av de energirelaterte utslippene i USA. For å holde tritt med utslippskuttene som er nødvendig for å nå et tograder- eller halvannengradersmål må omstillingen skje mye raskere. Det er likevel riktig å notere endringene i USA som et lyspunkt. Ny sol- og vindenergi er billigere enn kull og gass, og endringene drives dermed av økonomiske faktorer. Kraftselskapene har i økende grad valgt å omfavne en utslippsfri fremtid, ifølge Woodmackenzie-analytikeren Matt Preston. Også i 2019 ventes det at kullkraftverk stenges ned, men det vil ifølge det amerikanske energibyrået (EIA) bare dreie seg om 4 GW, altså vesentlig mindre enn i 2018.

Høyere CO2-pris: Utslippskostnadene i det europeiske kvotesystemet (ETS) økte kraftig i 2018. Ikke noen annen råvare eller råvarerelatert verdipapir hadde like stor verdistigning som utslippsrettigheter – EU-kvoter – i 2018, ifølge Bloomberg. Ved inngangen til 2018 var CO2-prisen åtte euro pr tonn, ved utgangen av 2018 var den 25 euro. Kostnaden ved CO2-utslipp er ventet å stige også i 2019 – opp til 29 euro ifølge et gjennomsnitt av 13 analyser Bloomberg har innhentet. Spådommene spriker mye – fra 18 til opp mot 55 euro. Når CO2-prisen øker går kostnadene for utslippsintensive virksomheter, som kullkraftverk, i været. Økt CO2-pris betyr også dyrere strøm, fordi CO2-kostnaden kommer på toppen av kostnaden til kull eller gass. Hvordan dette smitter til norske strømpriser har jeg beskrevet i denne bloggen.

Iransk tørke: Klimaendringer gjør tørre områder tørrere. Et land som er utsatt for stigende trussel om tørke er Iran, der vannmangel ifølge en nylig rapport fra NASA kan gjøre at store områder blir ørken i løpet av de nærmeste 30-40 årene. På en liste over 45 land kommer Iran ut som det fjerde mest truede. I fjor var 34,5 millioner iranere i 334 byer utsatt for vannmangel. Sviktende tilgang på ferskvann bidrar til politisk konflikt og økte spenninger i et land som allerede har sitt å stri med. Deler av Asia, Midtøsten og Nord-Afrika er områder som vil bli sterkt rammet av klimaendringer i form av tørke.  

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.