Paris-målene utenfor rekkevidde uten mye mer vind- og solenergi - Energi og Klima

Paris-målene utenfor rekkevidde uten mye mer vind- og solenergi

Det må bygges mye mer vind- og solenergi enn nåværende planer tilsier om Paris-målene skal være innenfor rekkevidde, viser ny rapport. Les ellers om Tysklands hydrogenstrategi og fallende gassforbruk.

Det må bygges mye mer vind- og solenergi i tiåret vi har foran oss enn det som nå foreligger av planer fra land og selskaper. Hvis ikke er Paris-målene utenfor rekkevidde, viser ny UNEP-rapport.Foto: Activ Solar cba

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Men først litt reklame. Energi og Klima startet i vinter med nyhetsbrevene #EUklima (månedlig) og #Klimavalg21 (ukentlig). Denne uken har vi lansert et ytterligere nyhetsbrev – om hvordan bilparken blir utslippsfri #Elektrisktransport – som vil komme månedlig. Her kan du melde deg på.

Altfor lave fornybarinvesteringer

Nyheten: Planene om investeringer i fornybar energi fra land og selskaper ligger langt under det Paris-avtalens mål krever. Det må bygges nær tre ganger så mye som det som nå ligger i erklærte ambisjoner fra land og selskaper, viser en ny rapport fra UNEP, Frankfurt School og BloombergNEF.

Bakgrunn: Hvert år legger UNEP og deres samarbeidspartnere frem en rapport som går gjennom fornybarinvesteringene det foregående året. Denne uken kom rapporten som viser at det ble investert 282,2 milliarder dollar i fornybar kraftproduksjon i 2019. Dette ga 20 GW mer enn året før – for samme dollarsum, noe som reflekterer fallende kostnader. Målt i dollar har investeringene ligget relativt flatt siden 2014, variasjonen har vært fra 265-315 milliarder dollar. I 2019 falt investeringene i Kina, India, Japan, Storbritannia og Tyskland, mens de økte i USA, Brasil, Taiwan, Chile og Spania. Fordelingen var omtrent 50-50 mellom sol og vind.

78 prosent av ny kraftproduksjon globalt i 2019 kom fra fornybare kilder. Det ble bygget 184 GW, det høyeste tallet noensinne. Stor vannkraft er holdt utenfor denne statistikken.

Min analyse: Det er dyster informasjon som presenteres om den forventede utviklingen på tyvetallet. Informasjonen som er samlet inn viser at det vil bli bygd altfor lite forbybar energi frem mot 2030 – hvis ikke land og selskaper trapper opp ambisjonene betydelig. Forpliktende løfter om fornybarutbygging summeres opp til bare 826 GW for det neste tiåret, mens det trengs ca 3000 GW for å klare et «well below» 2C-scenario. 721 GW er knyttet til planer i land, mens ca 100 GW er planer i regi av selskaper. Selv med planer om nesten 500 GW stor vannkraft på toppen av dette, vil det bli bygd godt under halvparten av det som ifølge Bloomberg New Energy Finance er nødvendig for å sikre et «well below» 2C-scenario i tråd med Paris-avtalen.

Dersom disse prognosene slår til, vil det bli bygd mindre sol- og vindraft i tiåret vi har foran oss enn i tiåret vi har bak oss. Paris-målene tilsier investeringer i størrelsesorden 3000 milliarder dollar det neste tiåret, mens det fra 2010-19 ble investert 2700 milliarder kroner. Planene som foreligger tilsvarer investeringer på i underkant av 1000 milliarder dollar.

Håpet, som UNEP-sjef Inger Andersen gir uttrykk for, er at mange regjeringer vil bruke korona-krisepakkene til å få fart på investeringene i fornybar energi.

Det store spørsmålet: Vil det være mulig å få til en nødvendig vekst i klimariktige investeringer uten et samlet verdenssamfunn i ryggen? Med Donald Trump i USA, med spenninger både mellom USA og Europa, USA og Kina, og Europa og Kina – er det mulig å få lirket til et felles løft? Mye, men ikke alt, vil se annerledes ut om Trump tvinges til å forlate presidentstolen etter valget. I mellomtiden vil relasjonen mellom EU og Kina gi føringer om hva vi har i vente. Klimamøtet i Glasgow høsten 2021 – og prosessen frem til dette – blir veldig viktig.

Vil du gå dypere? Her kan du laste ned rapporten fra UNEP, Frankfurt School og Bloomberg – med alle detaljer og grafer.

Klimavakten har vi mer tall og data – også med de siste oppdateringene.

Tyskland tar hydrogen-lederskap

Nyheten: Den tyske regjeringen har lagt frem sin hydrogenstrategi – som setter «grønn» og fornybar hydrogen foran den «blå» basert på gass og karbonfangst. 7 milliarder euro skal investeres, og ifølge økonomiminister Peter Altmaier er dette den største politiske innovasjonen på feltet siden Tyskland fikk sin lov om fornybar energi  i 2000.

Bakgrunn: Mange land legger nå frem hydrogenstrategier. Norge kom med sin forrige uke, kommentert av kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen i denne teksten.

Det er særlig i «tunge» industrisektorer at Tyskland mener hydrogen vil være viktig. Mesteparten av produksjonen skal skje ved hjelp av offshore vindkraft. Men Tyskland ser også for seg at landet vil importere hydrogen, og har pekt ut nordafrikanske land som en mulig kilde.

Vil du gå dypere? Her har Clean Energy Wire en gjennomgang av hovedpunktene i den tyske strategien. Greensight har en kortfattet presentasjon på norsk. Og her er selve dokumentet.

Vi støtter Energi og Klima:

Svart omstart i mange land

Nyheten: Svært mange krisepakker sender store penger inn i sektorer med høye karbonavtrykk, viser analyse fra Bloomberg. Bare 12,3 milliarder dollar har gått til grønn omstart, 18,5 milliarder er gitt på betingelser om klimatiltak, mens 509 milliarder er delt ut uten klimakrav.

Bakgrunn: Å bruke koronakrisen til å kutte klimagassutslipp og bringe økonomien i grønn retning, er anbefalingen fra nær sagt alle internasjonale eksperter og kunnskapsmiljøer. Se for eksempel denne kronikken fra tidligere og nåværende sentralbanksjefer i Storbritannia og Frankrike. Ofte vil sterke lobbygrupper som representerer fossile energiinteresser nå frem med sine krav, slik behandlingen av oljeskatten i Norge er et uttrykk for. Se Bloombergs sak som forteller til et internasjonalt publikum om den norske oljeskatten.

Vil du gå dypere? Her er OECDs anbefalinger om hvordan vi kan «Build back better».

Kraftig nedgang i gassforbruket

Nyheten: IEA spår et kraftig fall i det globale gassforbruket i år.

Bakgrunn: Koronakrisen gir stort tilbakeslag i etterspørselen etter gass, viser IEAs gassmarkedsanalyse. Nedgangen er på 4 prosent, dobbelt så mye som etter finanskrisen. IEA tror markedet vil ta seg gravis opp, drevet av økt industriproduksjon i Asia.

Billigere tog og dyrere fly

Nyheten: Sveits innfører CO2-skatt på flybilletter. Østerrike gjør det billigere å ta toget.

Bakgrunn: Å få folk til å reise mer klimavennlig er politiske mål i mange land – også i de to nabolandene i Alpene. I Sveits har parlamentet mot stemmene fra det høyrepopulistiske partiet nå vedtatt å innføre en CO2-skatt på flybilletter fra ca 300-1200 kroner, avhengig av distansen. I Østerrike blir det mulig å kjøpe årskort for all skinnegående transport og busser for ca 12000 kroner. Det settes også av penger for å øke nattogtilbudet.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.