Nå starter FNs tiår for restaurering av økosystemer – det må investeres massivt i natur

«Reimagine, recreate, restore»: Nå starter FNs tiår for restaurering av økosystemer. Les også om G7-landenes klima-initiativ, arbeidet med karbonmarkeder for næringslivet – og at big oil bruker bare 4 prosent av sine investeringer i år på fornybar energi.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Mer natur bremser klimaendringer

FN-organisasjonene UNEP og FAO setter nå i gang en stor global kampanje for restaurering av økosystemer og degradert land. Store investeringer er nødvendig – men vil samtidig gi mer matproduksjon, økt naturlig opptak av CO₂, bedre motstandsdyktighet mot klimaendringer som kommer – og bedre miljø og levekår for millioner av mennesker verden over.

Her er The Guardians dekning av saken. Et område på størrelse med Kina må restaureres, heter det.

UNEP-direktør Inger Andersen skriver hvordan restaurering av økosystemer og degradert land kan gi svært store gevinster.

En rapport fra UNEP, World Economic Forum og Economics of Land Degradation viser at det trengs kraftige økninger i investeringer for naturbaserte løsninger fremover. Det kan handle om skog, om våtmarksområder, om grønne lunger i byene, regenerativt landbruk – mange ulike ting, tilpasset behov og lokale forhold over hele verden.

Påminnelser om natur- og klimakrisens styrke og alvor kommer så å si daglig.

  • Varmere klima kveler verdens innsjøer, skriver The Guardian om ny forskning.  
  • En ny rapport fra WWF viser at mange arter vil forsvinne om oppvarmingen overstiger 1,5 grader.
  • Det vestlige USA står overfor alvorlig tørke. I Arizona tappes grunnvannet for å produsere melk på megafarmer – midt i ørkenen.

Mange har en jobb å få gjort….

Frivillig kvotehandel – hvordan blir reglene?

Å utvikle et godt og troverdig frivillig system for kvotehandel – offsets – er et stort og svært krevende arbeid. Bloomberg Green har gått meget grundig til verks i en artikkel som forteller om arbeidet Mark Carney, tidligere britisk sentralbanksjef, og Bill Winters, toppsjef i Standard Chartered  Plc, leder gjennom «Taskforce on Scaling Voluntary Carbon Markets». Tanken er at en pilot skal være klar til Glasgow-toppmøtet, og ifølge Carney kan dette markedet være verdt 100 milliarder dollar i 2030 – mot 300 millioner dollar i 2018.

Mange selskaper – for eksempel innen luftfart og olje – ønsker å bruke slike kvoter for å kunne oppfylle sine klimamål og bli «net zero». Men dette er krevende terreng. Når gir slike kvoter faktiske utslippskutt, og når er det simpel grønnvasking? Bloomberg-saken gir god innsikt i problemstillingene.

Viktige klimasaker på G7-møtet

G7-toppmøtet i Cornwall nå i juni vil bli arena for nye viktige klimapolitiske prosjekter. Et vestlig svar på Kinas «belt and road-initiative» blir lansert. Samtidig ser det ut til å nærme seg enighet mellom EU, USA og Kina om å stille krav til alle store selskaper om at de må rapportere om utslipp etter bestemte standarder.

G7-landene vil sette opp et rammeverk for å fremme bærekraftig utvikling og grønt skifte i utviklingsland gjennom «Clean Green Initiative», melder Bloomberg. Ideen kommer fra Joe Biden. I hvilken grad det vil følge penger med gjennom grønne finansieringsmekanismer er uklart, men hensikten er å gjøre det lettere å få til nødvendige investeringer. Land i Latin-Amerika, Afrika og Asia er i sikte for tiltak knyttet til initiativet.

Et arbeid for å standardisere krav om rapportering om klimarisiko fra store selskaper er også underveis. Frankrikes sentralbanksjef François Villeroy de Galhau sier til FT at enighet om dette nå er innen rekkevidde. Tysklands sentralbanksjef Jens Weidmann er på samme ball. Både Kina og USA er om bord. Den endelige avtalen kan spikres på Glasgow-møtet, ifølge den franske sentralbanksjefen. Arbeidet med dette har gått mye raskere enn han har trodd. Også her har valget av Joe Biden som USAs president gitt ny dynamikk.

Samtidig viser opptellinger av pengebruken etter koronakrisen at G7-landene har brukt mer penger på svart omstart enn på grønn. Særlig er dette tilfelle i USA og Canada.

Mer penger til fornybar, men langt fra nok

IEA kom denne uken med World Energy Investment Report for 2021. Den viser oppsving for fornybar energi, men ikke på langt nær det nivået som trengs for å følge «skjema» i netto null-rapporten som ble lansert forleden uke. Det hjelper imidlertid at mange selskaper øker ambisjonene – danske Ørsted har nå varslet at de skal investere tilsvarende nesten 500 milliarder norske kroner frem til 2027. Det danske selskapets mål er å bli en av de største «green energy majors». De aller største i dette feltet er spanske Iberdrola og italienske Enel. Også oljeselskapene melder seg i økende grad på, men big oil bruker bare 4 prosent av investeringsmidlene i år på fornybar energi og klimateknologier. Det er likevel mye som skjer på transaksjonsfronten, BP har for eksempel akkurat gjort sitt hittil største fornybaroppkjøp ved å overta en solportefølje i USA.

Russland får klimalov

Russland har ikke stått i spissen i klimapolitikken. Landet er tungt lastet med fossil energi og har enkelt kunnet oppfylle beskjedne løfter om utslippskutt fordi så mye industri forsvant etter Sovjetunionens sammenbrudd. Nå har det ene kammeret i det russiske parlamentet sagt ja til et forslag som ifølge Reuters oppfattes som et første steg i retning klimaregulering. Loven må godkjennes av det andre kammeret og av Vladimir Putin før den trer i kraft, og innebærer blant annet at selskaper blir pålagt å rapportere utslipp.

Men det er ikke så mye som tyder på at Putin har tro på at verden vil legge om. Russland vil bruke 10 milliarder dollar på å ruste opp en jernbanelinje østover, for å lette mulighetene for kulleksport til Kina. I tråd med sovjetisk tradisjon skal fanger, ifølge Bloomberg, gjøre en del av jobben.