Oppvarming på høygir - Energi og Klima

Oppvarming på høygir

Snømangel i Alaska – verden er på vei mot et nytt rekordvarmt år. Andre saker: Kinas nye kull-kutt, solenergi til jordens strømløse, EUs klimaplaner og Leonardo DiCaprio.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Varmerekordenes år: Denne helgen starter det berømte hundeløpet Iditarod i Anchorage, Alaska. Problemet er snøen sledene skal kjøre på – den finnes ikke. Derfor ble en toglast med snø levert til byen denne uken for å redde den tradisjonsrike åpningen.

Snømangel møter deltakerne i Iditarod.
Snømangel møter deltakerne i Iditarod.Foto: Ian D. Keating cb

Lars Monsen og huskyer på asfalt er kanskje et syn man må venne seg til. I februar ble det ifølge foreløpige data satt ny global varmerekord – og det etter at januarmålingene også viste rekordhøy temperatur. Også satellittmålinger leverer nå rekordverdier (i februar 0,83 grader over snittet for 1981–2010). Temperaturene har vært særlig høye i arktiske områder. På Svalbard var snitt-temperaturen i februar 5,6 minusgrader – 10,6 grader over normalen.

Varmerekordene er en videreføring av trenden som ble synlig i fjor. I en artikkel her på Energi og Klima forklarte Tore Furevik ved Bjerknessenteret bakgrunnen. Og som Furevik og hans forskerkollega Helge Drange bemerker overfor Yr.no: Det er den langsiktige utviklingen som teller. Kunnskapen om global oppvarming handler om langtidstrender.

Kutter kull og bygger fornybar: Kinas statistikkbyrå la denne uken frem nøkkeltall for 2015. I klimasammenheng er det lite som er viktigere enn det*. Kineserne rapporterte at kullforbruket falt for andre år på rad (med 3,7 prosent), og dermed også klimagassutslippene (2,3 prosent ned). Samtidig satser kineserne fornybart: I fjor økte solenergikapasiteten med 74 prosent og vind med 34 prosent.

I dag begynner Kinas folkekongress i Beijing, så dette er tydeligvis uken for å slippe store nyheter. Regjeringen kunngjorde mandag at 1,8 millioner arbeidere i kull- og stålindustrien vil miste jobben i år. Ikke mindre enn 20 prosent av alle arbeidere i kullindustrien må se seg om etter noe annet å gjøre. Det er grunn til å vente stor sosial uro, skriver Richard Martin, forfatter av boken «Coal Wars».

*Litt forhåndsreklame: Kvaliteten på kinesisk statistikk er blitt kritisert tidligere, og i fjor ble det publisert en stor korreksjon av tidligere tall. Her på Energi og Klima kommer vi om kort tid med en grundig artikkel om de kinesiske energidataene og hva vi egentlig vet om kinesisk kullforbruk og CO2-utslipp.

Lysning for strømløse: I 2020 vil nær 100 millioner tidligere strømløse mennesker få elektrisitet levert av solceller, ifølge en ny rapport fra Bloomberg New Energy Finance og Verdensbank-prosjektet Lighting Global. Markedet for solenergi som ikke er tilkoblet kraftnettet (off grid) er i dag på 700 millioner dollar, og vil vokse til 3,1 milliarder dollar om fire år, venter analytikerne. 1,2 milliarder lever uten tilgang på elektrisitet, mens en milliard til har ustabil nett-tilgang. Disse menneskene brukte i fjor 27 milliarder dollar på dårlige lyskilder som parafinlamper, stearinlys og lignende. (Last ned hele rapporten – pdf).

EU drøyer klima-skjerping: EU-kommisjonen vil holde fast ved unionens vedtatte klimamål for 2030, selv om Paris-avtalen kunne gitt anledning til å skjerpe klimapolitikken. Kommisjonen vil prioritere å iverksette det medlemslandene allerede er enige om, og ikke fremme nye initiativer nå. I sin vurdering av avtalen skriver kommisjonen bl.a. at den vil vente på analyser av hvilke konsekvenser det vil ha å forsøke å begrense global oppvarming til 1,5 grader, slik Paris-avtalen gikk inn for. FNs klimapanel skal levere en rapport om dette i 2018. Miljøorganisasjoner er skuffet over EU-kommisjonens ambisjonsnivå.

Da Leo møtte Al: Leonardo DiCaprios Oscar-takketale gjorde ham kanskje til klodens mest kjente klimaaktivist – hvis han ikke var det allerede? The Guardian har historien om skuespillerens langvarige og intense engasjement i klima- og miljøspørsmål. DiCaprio har en egen stiftelse som finansierer miljøtiltak og bruker kjendisstatusen aktivt, blant annet ved å delta i store demonstrasjoner.

Ad

Noe som for alvor vekket klimainteressen hos DiCaprio, var et møte med daværende visepresident Al Gore i 1998. En morsom detalj: Et tiår senere møttes de to igjen, tilfeldig, på et fly over Atlanterhavet (på første klasse, så klart). DiCaprio benyttet anledningen godt – han pumpet Gore for klimakunnskap gjennom hele den nattlige flyvningen.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.